Av Hugo Turner. Bokomtale av «The Phoenix Program»
Føniks-programmet i Vietnam er på mange måter en mal for vår egen tid. Drap og tortur er essensen i krigen mot terror. Det samme er er dødsskvadroner og terrorangrep under falskt flagg. Og masseovervåking av befolkningen.
Takket være arbeidet til Douglas Valentine i hans klassiske bok «The Phoenix Program» har vi en ekstremt detaljert redegjørelse for Føniks, som avslører et klassisk eksempel på brutaliteten i CIAs kriger for opprørsbekjempelse. Ved å studere Føniks-programmet kan man få mye innsikt i krigene i Afghanistan, Syria og Irak.
Hvordan boken kom til å bli skrevet en interessant historie i seg selv. Douglas Valentine hadde skrevet en roman om hans fars opplevelser i en krigsfangeleir under 2. verdenskrig kalt «Hotel Tacloban.»
Han bestemte seg for at hans neste bok ville handle om Vietnam, og han bestemte seg for å fokusere på CIA sin rolle siden lite hadde blitt skrevet om emnet. Han spurte tidligere CIA-direktør William Colby om hjelp. Han sendte ham en kopi av den forrige boken hans, og den tidligere CIA-direktøren besluttet at Valentine var en mann som forsto de harde realitetene i krig, og avtalte å møte ham. Valentine klippet håret, kjøpte dress og slips, møtte Colby og klarte å vinne hans tillit. Colby trodde Valentine ville skrive en sympatisk beretting. Tross alt er CIA vant til å jobbe med journalister som sensurerer sannheten i bytte for inside-informasjon. Colby arrangerte for ham å møte hundrevis av tidligere agenter.
Valentine hadde klart å trenge inn i den indre verden til CIA. Utrolig nok tok det år før CIA mistenkte at Valentine ikke hadde til hensikt å skrive en sympatisk redegjørelse for deres forbrytelser i Vietnam. Da var det for sent. Han allerede hadde hundrevis av timer med intervjuer på bånd. Han skrev sin bok en av de mest detaljerte beretninger om et CIA-program noensinne. Men CIA brukte sin innflytelse med New York Times for å drepe boken med en dårlig anmeldelse.
Boken ble begravet i glemselen. Valentine ble tvunget til å gi opp skriving og ble en privatetterforsker, men heldigvis hjalp en av kontaktene han hadde fått mens han skrev om Føniks-programmet ham med å finne en enda mer skandaløs historie, og han fortsatte med å skrive «The Strength of the Wolf» og «Strength of the Pack «som avslører i stor detalj den falske naturen av USAs mange tiår lange krig mot narkotika. Doug Valentine er en av de mest fryktløse forskere i live i dag, hans verker er obligatorisk lesning for alle som er interessert i CIA, organisert kriminalitet, og USAs korrupte elite.
Hva var Føniks-programmet?
Fra perspektivet til en byråkrat som Bill Colby var dette bare et forsøk på å koordinere en rekke programmer som allerede eksisterte, Akkurat som Department of Homeland Security eller mer presist dets samlings-sentre [fusion centres], der militære, politi og etterretningsorganisasjoner delte informasjon om sine fiender – det amerikanske folket.
Føniks forsøkte å få i stand samarbeid mellom ulike vietnamesiske og amerikanske etater, slik at de kunne koordinere sin krig mot det vietnamesiske folket.
Hva var Føniks-programmet? En massiv kampanje for tortur og drap beregnet på å ødelegge det som CIA kalte VCI, Viet Cong infrastruktur. Morsomt nok var dette begrepet like forvirrende for vietnameserne som det trolig er for deg.
De måtte arrangere en stor konferanse for å forsøke å finne en oversettelse. Ordet de endte opp med å bruke, bare ytterligere forvirret vietnameserne. Ved infrastruktur, mente amerikanerne ikke veier og broer, men den sivile skyggeregjeringen de kommunistiske revolusjonære hadde satt opp over hele landet. Mange steder hadde de den egentlige kontrollen på lokalt nivå, og de brukte sin makt til å kjempe for jordreformer på vegne av bøndene. Men USAs sør-vietnamesiske allierte var en korrupt klasse av eliten som støttet godsherrene mot bøndene, og ble hatet av de fleste av befolkningen. For vietnameserne var Vietnam-krigen en revolusjon for jordreform og gjenforening av landet.
Siden de hadde folkelig støtte, hadde Front National de Libération (FNL) først håpet å vinne makten på fredelig vis. Men amerikanerens hadde installert Ngô Đình Diệm som diktator, og han knuste hensynsløst all motstand. Han angrep ikke bare den kommunistiske FNL, men alle konkurrenter for makten, inkludert buddhister og andre nasjonalister. Hans makt var snevert basert i Vietnams katolske minoritet og han støttet seg på en massiv nettverk av korrupsjon for å opprettholde lojalitet.
Etter at titusenvis av deres støttespillere hadde blitt drept, anmodet NFL Nord-Vietnam om hjelp. Da Vietnam ble delt, hadde tusenvis av Sør-vietnamesere flyttet nordover, siden de ikke ønsket å leve under Diem-regime. I Nord-Vietnam hadde de blitt opplært i politisk organisering og geriljakrigføring. De ble sendt sørover for å organisere revolusjonen. De dannet det som ble kjent som væpnede propaganda-team. De ville gå inn i landsbyer om natten og utføre ‘revolusjonær rettferdighet’ ved å henrette en korrupt lokal tjenestemann foran hele landsbyen, og så ville de forklare målene for revolusjonen, utdanne landsbyen om regimets forbrytelser, og til og med arrangere teaterstykker og lese dikt.
NLF utvidet sin kontroll over hele landsbygda og satte opp sitt eget styresett. Dette systemet utvidet gikk fra det lokale nivået av små komiteer helt til COSVN på høyeste nivå, som planla strategien for krigen. Det var dette systemet at CIA tok sikte på å ødelegge med Føniks-programmet.
Interessant nok, hadde Føniks-programmet sine røtter i et forsøk på å etterligne taktikken til Viet Cong. Vietnam var bokstavelig talt et gigantisk laboratorium for å studere taktikker for opprørsbekjempelse.
I de tidlige dagene av etatens nærvær, fikk de ulike CIA-provinshøvdingene lov til å eksperimentere med ulike måter å bekjempe den voksende revolusjonen. Ralph Johnson besluttet å opprette ‘fjelljegere’ å imitere taktikken til de væpnede propaganda-teamene.
Han rekrutterte hardbarkede kriminelle, avhoppere fra Viet Cong og ulike etniske minoriteter som Hmong og Montagnards. CIA organiserte brutale dødsskvadroner høyt utdannet i metoder for hemmelig krig. De snek seg inn i en landsby om natten og brutalt slaktet noen de mistenkte for å arbeide med NLF sammen med deres familier og mulige vitner, og håpet at Viet Cong ville få skylden for angrepet.
De kalte denne taktikken anti-terror, som er ironisk, ettersom hva de gjorde var terrorisme. Faktisk iscenesatte CIA gjennom hele Vietnamkrigen terrorangrep under ‘falskt flagg’. De bombet til og med teatre og ga skylden på Viet Cong «terrorister».
Det er overraskende at dette aspektet av krigen er lite nevnt siden det er svært relevant i dag. Men det primære formålet med dødsskvadronene var å snike seg inn i NLF-kontrollert territorium og kidnappe og drepe enkelte mål.
De fleste slike styrker, som Contras i Nicaragua på 80-tallet (opplært av folk fra Føniks-programmet) eller fascistiske frivillige bataljoner i Ukraina i dag, er ofte er dårlige soldater som bare er effektive når de terroriserer ubevæpnede sivile. I motsetning til disse, var PRU (Provincial Reconnaissance Units) som CIAs vietnamesiske dødsskvadroner ble omdøpt til, den mest effektive kampstyrken i Sør-Vietnam. De dannet en av de viktigste elementene i Føniks-programmet. Sammen med feltpolitiet var de håndheverne.
Det neste elementet i Føniks-programmet var avhørsentre på provinsnivå (PIC). Ved hjelp av en CIA frontselskap, Pacific Architects and Engineers, bygget etaten fengsler over hele landet som ble brukt til å torturere politiske fanger. De er de nøyaktige forløperne til dagens CIA ‘black sites‘ som nå er spredt over hele verden. De tok sikte på å torturere folk for å produsere ekte eller oppdiktet informasjon, rekruttere dobbeltagenter, ødelegge folks motstandsvilje og skremme resten av planeten til underkastelse.
Les også: 10 av CIA sine ‘black sites’
Vietnam var dekket med disse torturstedene, ofte den eneste moderne bygningen som ble bygget i en landsby. Til å begynne med gjorde Viet Cong det til et hovedmål å frigjøre fangene, og de iscenesatte en rekke vellykkede angrep før PIC ble laget om for å gjøre dem sikrere fra angrep utenfra. Inne i fengslene ble fangene utsatt for grusom tortur, sult, mishandling, elektriske støt og voldtekt.
Gjennom et spesielt program sendte USAID, den beryktede CIA-fronten som later som den deler ut veldedighet, telefongeneratorer over hele verden, som ble brukt av CIA-trente hemmelige politistyrker rundt om i verden til å torturere sine folk. Vietnam var bare ett eksempel. Folk ville bli holdt i månedsvis, og det var få overlevende. PIC fikk ut av dem flere navn på ytterligere mål, som enten ville bli drept eller sendt til PIC for å bli torturert for å skape enda flere navn. En endeløs syklus av redsel.
Mange som endte opp der var ikke engang en del av motstanden. I stedet var mange ofre for utpressing fordi de ikke klarte å betale de riktige bestikkelsene og som deretter ble matet inn i systemet. Andre ble angitt av deres personlige fiender. Andre var fiender av VC. VC klarte å infiltrere alle aspekter av de sør-vietnamesiske myndighetene, de var mestere i spionasje og klarte å mate navnene på sine fiender inn i systemet.
Det tredje aspektet av Føniks-programmet var samling av etterretning. CIA opprettholdt et nettverk av spioner i hele landet, og de forsøkte å sette sammen en hovedliste over alle NLF-medlemmer i Sør-Vietnam. De satte opp ICEX, i et forsøk på å samordne informasjon fra CIA, de vietnamesiske spesialtjenestene som prøvde å infiltrere NLF på høyt nivå, feltpolitiet, PRU og amerikansk militær etterretning.
Men i virkeligheten viste dette seg umulig, siden sør-vietnameserne alltid intrigerte mot hverandre og voktet sine hemmeligheter. De ulike etatene var verktøy for de ulike fraksjonene i Sør-Vietnams machiavelliske politiske strider.
Etter fallet av Diem, opplevde Vietnam en lang rekke statskupp mens Sør-Vietnams generaler kjempet mot hverandre for kontroll. I tillegg forsøkte hver av dem å bruke sin posisjon til å bli rik. Narkotikahandel, underslag, prostitusjon og beskyttelsespenger var hva CIAs allierte hovedsakelig var opptatt med; å bekjempe NLF var bare en mindre bekymring. Selvfølgelig klarte mange amerikanske entreprenører, militære offiserer og CIA-offiserer også å tjene formuer i ulike korrupte ordninger.
Hele krigen etterpå ble delvis gjennomført for å rett og slett å berike næringslivseliten hjemme. Militæret og CIA var i konkurranse med hverandre, og CIA var uvillig til å dele informasjon. De militære sendte ofte folk til etterretningstjenesten uten tidligere erfaring eller opplæring, der de kun ga dem et kort kurs før de gjorde dem til agenter. Av åpenbare grunner betraktet CIA dem som amatører. Men til tross for vanskelighetene, greide de å lage en omfattende database med navn på personer de mente var medlemmer av NLF. I tillegg til samling av etterretning, var det massive nettverket av agenter et middel for CIA å kjøpe lojalitet. CIA betalte mer i bestikkelser til agenter enn hele USAID sitt utviklingsbudsjett for Sør-Vietnam. Som nevnt, var Føniks-programmet et ytterligere forsøk på å samordne de ulike elementene i et program for å eliminere det de kalte VCI eller Viet Cong Infrastructure.
Føniks-programmet var altså et enormt program for å fange og drepe VCI, der fangene ble torturert for å avsløre flere navn. Det var også en massiv psykologisk operasjon. Psykologiske operasjoner tar sikte på sinnet til fienden. De kan variere fra propaganda til terrorisme, og begge var fremtredende trekk ved Føniks-programmet.
Edward Landsdale, tidligere sjef for et reklamebyrå, som så ble CIA-ekspert i opprørsbekjempelse, var en viktig pioner i disse taktikkene. I et berømt eksempel, på Filippinene hadde han spilt på lokal overtro om vampyrer. Han hadde brukt sine agenter til å spre rykter om at vampyrer holdt til i området der den lokale geriljaen hadde slått leir. Senere, når nok tid hadde gått, lot han sine kommandosoldater fange en geriljasoldat, […] tappet kroppen for blod og etterlot den deretter langs stien for å bli funnet neste dag.
Trikset virket, og geriljaen flyktet fra området. En annen favoritt-taktikk var å male et øye vendt mot inngangsdøra til de som var mistenkt for å støtte geriljaen, som en trussel før de senere ble kidnappet, torturert og drept. Dermed, når de malte en av disse øynene, de var sikker på å skremme sine mål og la dem vite at de ble overvåket. Landsdale kalte det ‘Guds øye’.
I Vietnam brukte CIA varianter av begge disse taktikkene. De spilte på vietnamesiske forestillinger om livet etter døden for å skape ekstra terror rundt deres mord. 
Vietnameserne trodde leveren og det tredje øyet var viktig å nå himmelen. CIA fikk PRU til å skjære ut epifysen hos deres ofre, og fikk dem til og med til å spise leveren. Dermed ble deres ofre ikke bare drept, men nektet et liv etter døden. De etterlot Guds øye malt på lik. De brukte også variasjoner av teknikken med Guds øye. De ville fly over sine mål, og anropte geriljaen med navn og befalte dem å overgi seg nå, før det var for sent. De satt opp plakater over ettersøkte for å hindre NLF-kadre fra å kunne reise fritt.
De laget til og med tegneserier som forklarer fordelene ved å være en informant. De slapp milliarder av propaganda-flygeblader over hele landet. Disse hadde ofte en motsatt effekt, siden de viste en grusom mangel på respekt for befolkningen ved stadig å true dem med død og ødeleggelse.
De hadde programmer for å indoktrinere sine allierte. De ansatte en eksentrisk sør-vietnamesisk offiser ved navn Be, som var ekspert på vietnamesisk mytologi, for å pønske ut en forseggjort ideologi for å indoktrinere sine egne «revolusjonære» kadre i et forsøk på å imitere NLF. De tvang bøndene i Vietnam til å danne lokale militser for å bekjempe Viet Cong. Disse RF / PF militsene hadde den høyeste tapsprosenten av alle styrkene som kjempet i krigen.
Et annet element i Føniks-programmet involvert hva som ble kalt ‘team for klager på folketelling’. I hver landsby oppnevnte CIA en tjenestemann som var ansvarlig for å intervjue familieoverhodet i hver husstand hver måned.
I utgangspunktet var tanken at han da ville bruke noe av denne informasjonen for å utrydde korrupsjon og forbedre livene til folk. Men siden han alltid var et medlem av den korrupte eliten som vanligvis foraktet bøndene, var hans virkelige funksjon å finne ut hvem var misfornøyd og angi dem som mistenkte NLF-medlemmer.
Føniks-programmet inkludert også amerikanske spesialstyrker. De fungerte som rådgivere, og trente noen ganger PRU-team. Ofte ble rådgivere sendt til PRU-enheter som allerede var godt trent og svært erfarne hemmelig krig. De ledet dem også i deres kidnappings-oppdrag, snatch and grab, og ga verdifullt utstyr.
En fascinerende del av boken forteller om de tidlige uhellene til Navy Seals som hadde trent i mange år, men som aldri hadde vært i kamp før. De gjorde en katastrofal rekke feil i sine første måneder i landet på grunn av feil etterretning og generell uvitenhet om Vietnam. Det var etter at de slo seg sammen med PRU og deres CIA-rådgivere at de fant sin rolle i krigen.
De kledde seg ut som Vietcong som gjemte seg på dagtid og reiste om natten og kidnappet eller drepte deres mål gitt av CIA. I dagens verden er spesialstyrker fotsoldater for CIA som er involvert i en hemmelig krig i 140 land. Det er ikke mulig å si hvor mange folk de har myrdet.
Men alle disse tiltakene – fiendelister, tortursentre, psykologiske operasjoner og dødsskvadroner viste seg til slutt å være nytteløse. De klarte sjelden å fange høytstående NLF-medlemmer selv om de ofte angrep helt uskyldige mennesker. De klarte ikke å få kontroll over landet.
Delvis var dette fordi hele programmet var var grunnleggende feil; de forsøkte å kopiere Viet Cong sine taktikker, mens de ignorerte deres målsetninger. VC tilbød land mens regjeringen forsøkte å tvinge folk vekk fra jorda til nye landsbyer som ikke var noe annet en fangeleire med et annet navn. VC handlet etter Vietnams to tusen år lang tradisjon med å kjempe for nasjonal frigjøring. Gjennom århundrene hadde de lidd gjentatte erobringer av kineserne og hadde også med hell kjempet for sin uavhengighet gjentatte ganger for å bli kvitt kinesisk dominans.
Mer nylig hadde kampen mot franskmennene vart i nesten hundre år. De hadde kjempet mot japanerne under 2. verdenskrig. Amerika var bare den siste fremmede inntrengeren, og ingen mengde propaganda kunne skjule dette faktum.
En annen faktor i det vietnamesiske samfunnet som gjorde forsøket forgjeves, var våre korrupte allierte. I stedet for å bruke programmet til å jakte på kommunister, brukte de det som et gigantisk mulighet for utpressing. I tillegg visste de at hvis de angrep høytstående NLF-medlemmer, kunne de selv bli målet for hevn.
De visste ofte allerede hvem topplederne var, men de holdt informasjonen vekk fra CIA, av frykt for represalier som kunne følge. I virkeligheten var det ofte en slags hemmelig våpenhvile på plass. NLF ville tillate den sør-vietnamesiske regjeringen illusjonen av kontroll i et område, til gjengjeld for at regjeringen ikke forstyrret deres aktiviteter. Ofte styrte regjeringen om dagen, mens om natten hersket NLF. Mens 40.000 mennesker ble drept i Føniks-programmet, klarte CIA ikke å ødelegge VCI. I stedet var det den Sør-vietnamesiske regjeringen som til slutt kollapset.
Arven etter Føniks-programmeter en arv av terror, tortur og død. Med alt det andre blodbadet i Vietnamkrigen, ble det ikke lagt særlig merke til, selv om det var en kort skandale om det da FN erklærte USA hadde et ansvar for å sørge for Sør-Vietnam levde opp til Genève-konvensjonen om behandling av fanger, siden USA hadde skapt og finansiert deres fengselsvesen, et av de verste i verden. Colby ble kalt inn for kongressen, der han benektet at Føniks-programmet var et attentat-program, bare et forsøk på å koordinere etterretning. Han innrømmet 20.000 mennesker hadde blitt drept, men at det var bare et biprodukt. Føniks-programmet ble bare enda en kortvarig skandale. André Vltchek anslår at 8 millioner mennesker døde som følge av USAs kriger i Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam.
Føniks-programmet tok ikke slutt med disse krigene, akkurat som i en forstand det ikke begynte med dem. Taktikken til føniks er felles for alle kampanjer for opprørsbekjempelse, og en kan lese fortellinger om amerikanske handlinger i Filippinene i begynnelsen av det 20. århundre som involverer mange av de samme taktikkene.
Men forbindelsen mellom Føniks-programmet og senere hendelser er langt mer konkret, og Douglas Valentine avslutter sin bok med den amerikanske skitne krigen i El Salvador. Amerikanerne sendte de samme menneskene som var involvert i Føniks-programmet for å gi råd El Salvador om hvordan de skulle føre krig mot sin egen bønder. I Nicaragua var det en annen beryktet eksempel: Felix Rodriguez var en PRU-rådgiver i Føniks-programmet.
Han var en beryktet figur, en eksilcubaner som var involvert i Grisebukta, mordet på Che Guevara i Bolivia, og deretter dro til Vietnam for å tjenestegjøre i Føniks-programmet. Etter krigen, jobbet han og noen av hans eksilkamerater som snikmordere for narkotikalangere i Miami, før de ble sendt for å gi råd og trene Contras, og samtidig bidra med deres narkotika- og våpen-smugling. Narkotikahandelen hadde også vært et viktig element i Vietnamkrigen […] Det var så utbredt i Sør-Vietnam at CIA ofte betalt sine informanter i heroin så vel som kontanter . De høyeste nivåene av den vietnamesiske regjeringen var involvert i narkotikahandel.
I det nærliggende Laos var mye av krigen sentrert rundt kampen om opiums-åkrene på Krukkesletta, og mange av statskuppene dreide seg om hvordan dele overskuddet fra narkotikahandelen. CIA drev flyselskapet CAT som frontorganisasjon, senere omdøpt Air America, som smuglet inn våpen og smuglet ut narkotika for å finansiere sin massive «hemmelige hær».
Les også: Mer om krigen i Mellom-Amerika
I Nicaragua var denne personlige vennen av daværende visepresident George H.W. Bush, Felix Rodriguez, involvert i en svært lik ordning der han fløy inn våpen og fløy ut narkotika for å finansiere Contras. Contras terroriserte deretter befolkningen på en grusom måte, på nøyaktig samme måte som de opprinnelige terrorteamene fra CIA gjorde. Dermed var føniks i Mellom-Amerika i stand til å leve opp til navnet, den som stiger opp fra asken av Vietnam. I El Salvador og Guatemala var de konsulenter for regjeringene i et massiv program for tortur og drap.
Dødsskvadroner var et viktig element i disse programmene. I Nicaragua trente de Contras til å engasjere seg i terror og drap som ofte utpekte som mål nicaraguanske helsearbeidere og lærere eller enhver statsansatt de kunne få tak, i uten tvil i et forsøk på å eliminere Sandinista «infrastrukturen» Selvfølgelig terroriserte de også alle andre som falt i deres hender – menn, kvinner og barn. Føniks-programmet ville stige opp fra asken igjen etter krigene i Mellom-Amerika, denne gangen i Irak og Afghanistan.
I Irak kalte de rett ut for «El Salvador løsningen» og de sendte folk som hadde hjulpet El Salvador gjennomføre et terrorregime til Irak for å trene de sjiamuslimske Badr-brigadene. De brukte disse til å føre en storstilt kampanje av kidnappinger og tortur rettet mot å ødelegge Sunni-opprøret.
I Syria trener de wahhabi-dødsskvadroner i et forsøk på å styrte regjeringen på en måte som ligner på den måten de brukte Contras i Nicaragua på, bare enda verre. Igjen har Syrias infrastruktur vært målet, bokstavelig talt, siden de CIA-støttete dødsskvadronene forsøker å ødelegge matproduksjonen, sykehus, skoler, vann, elektrisitet og til og med kulturminner. Selvfølgelig prøver de også å drepe så mange som mulig. I likhet med dødsskvadronene i Føniks-programmet, begår de ofte angrep under «falskt flagg», mest kjent var bruken av kjemiske våpen i et forsøk på å sverte Assad-regjeringen.
Kanskje det nyeste stedet for gjenfødelsen av Føniks-programmet er Ukraina hvor fascistiske dødsskvadronene har blitt sluppet løs for å terrorisere befolkningen, selv om en nylig maktkamp i regjeringen førte til planer om å bringe dem inn i den regulær hæren [de heter nå Special Operations Regiment o.a.].
Mest illevarslende for amerikanerne selv, er at apparatet i «krigen mot terror» ligner Føniks-programmet. Sentre for informasjons-deling har allerede blitt etablert for å dele etterretning om selve den amerikanske befolkningen, som Doug Valentine selv forklarte i en strålende serie artikler. Føniks-programmet har spredt terror over hele planeten. Det vil utvilsomt fortsette å bli gjenfødt igjen og igjen så lenge krigen Amerika og dets allierte utfører mot planeten fortsetter.
Fra:
Midt i fleisen 
[…] Les også: Føniks-programmet. Fra Viet Nam til Syria […]
LikerLiker