Det amerikanske imperiet: Mord A/S

«Det er systematisk,» .. Det er nøyaktig den samme taktikken i land etter land, med lokale tilpasninger, og ofte er offiserene alle utdannet ved de samme amerikanske militærbasene.

Av Chris Hedges

Det er svært få journalister som har dekket Imperiet med mer mot, utholdenhet og integritet enn Allan Nairn. I mer enn tre tiår har han rapportert fra Mellom-Amerika, Øst-Timor, Palestina, Sør-Afrika, Haiti og Indonesia – hvor indonesiske soldater ga ham kraniebrudd og arresterte ham. Hans rapportering om de indonesiske styresmaktenes massakrer i Øst-Timor så ham stemplet som «trussel mot rikets sikkerhet» og offisielt utestengt fra det okkuperte Øst-Timor.

Nairn dro i hemmelighet tilbake til Øst-Timor ved en rekke anledninger. Hans stadige rapportering av tortur og drap på sivile utført av det indonesiske militæret bidro til at den amerikanske kongressen suspenderte militærhjelp til Jakarta i 1993. Han avslørte amerikansk medvirkning til dødsskvadroner og paramilitære organisasjoner som utførte morderiske drapskampanjer i El Salvador, Guatemala og Haiti. Under presidentvalget i Indonesia i 2014, hvor han tilbringer mye av sin tid, ble Nairn truet med arrestasjon for å ha avslørt presidentkandidat Prabowo Subiantos rolle i overgrepene. Nairn rapportering om hærens massakrer var en viktig bidrag i rettssaken mot den tidligere presidenten i Guatemala, Efrain Rios-Montt. General Montt beordret drap på over 1700 personer i Ixil-regionen i landet på begynnelsen av 1980-tallet og ble i 2013 dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble dømt til 80 års fengsel. Dommen ble senere opphevet.

Nairn, som jeg snakket med i New York, trekker linjene tilbake til folkemordet utført mot indianere, slaveriet og drapene på hundrevis av arbeidere og fagforeningsfolk i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre for å forklare røttene til den amerikanske imperialistiske volden. Han bemerket at selv om massakrene har blitt tabu i USA i de senere generasjoner, utførte FBI drap på utvalgte svarte radikalere i 1960-årene, inkludert Fred Hampton. Og politiet viser lite tilbakehold når de plaffer ned ubevæpnede fargete i fattige lokalsamfunn.

Men i utlandet finnes det ingen slike restriksjoner. Den vilkårlige nedslaktingen av reelle eller innbilte motstandere regnes som privilegiet til en imperial makt. Vold er hovedspråket vi bruker for å snakke med resten av verden. Lignende saker som Wounded Knee og My Lai foregår utenfor våre grenser med en hyppighet som vi ikke tar inn over oss.

«Til denne dag,» sa Nairn «er det politisk tillatt for amerikanske styrker å utføre eller stå bak drap på sivile – studenter, journalister, religiøse ledere, bonde-organisatorer, hvem det måtte være. Faktisk, i amerikansk politikk, hvis presidenter er motvillige eller synes motvillige til å gjøre slike ting, blir de hudflettet. De blir kalt for pyser. George Bush d.e. ble utsatt for ondsinnete angrep da han ved bruk av skjulte metoder forsøkte å starte et kupp i Panama mot Manuel Noriega, men mislyktes. Og det var en forside [på Newsweek, med overskriften «å bekjempe pysefaktoren [the ‘Wimp Factor’] der de angrep Bush for ikke å være sterk nok.»

«Jeg tror det var innen en uke etter denne artikkelen at han formelt invaderte Panama, en invasjon som inkluderte nedbrenningen av et nabolag kalt ‘El Chorrillo‘, der hundrevis ble drept, et fattig nabolag. The New York Times publiserte da en analyse på førstesiden, som sa at George HW Bush hadde fullført sin innvielsesrituale som president ved å vise sin vilje til å yte blod,» … «Ikke sitt eget blod, men utlendingers blod, inkludert utenlandske sivile.»

«I utgangspunktet nekter det amerikanske samfunnet å håndheve drapslover når drapene blir utført av presidenter eller generaler, og der ofrene er utlendinger» sa han.

«Men alle stormaktene gjør dette. Men i den siste tiden, fordi USA har vært den dominerende makten, har USA de høyeste dødstallene. Hvis du hadde lagt sammen alle operasjonene, ville det beløpe seg til flere millioner drepte. Bare for å liste opp de som jeg personlig har sett og prøvd å avdekke og bekjempe: Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Honduras, Haiti, Sør-Afrika, Palestina, Øst-Timor, Indonesia, Sør-Thailand. Jeg er sikker på at jeg har utelatt noen. USA har brukt Pentagon, CIA, og av og til utenriksdepartementet for å innsette eller støtte lokale ledere, hjelpe dem å samle etterretning om dissidenter og hjelpe dem med å skaffe til veie midlene for å gjennomføre systematiske drap.»

Drap og tortur i disse krigene og stedfortrederkrigene er ofte ledsaget av massakrer foretatt av regjeringssoldater som rutinemessig «utsletter hele landsbyer», sa Nairn.

«Det guatemalanske militæret gjorde det, spesielt tidlig på 80-tallet da Reagan-administrasjonen entusiastisk støttet dem under styret til diktatoren general Rios Montt,» sa Nairn. «De gikk inn i landsbyer i maya-høylandet i nordvest. … Jeg var der, jeg snakket med soldatene mens de gjorde det, jeg snakket med de overlevende … [og] de halshogget folk. De korsfestet folk. De brukte taktikker som når IS i dag filmer dem, nå sjokkerer verden.»

«De herskende har alltid vært villig til å bruke disse taktikkene,» sa han. «Og i århundrer de var stolte av det. Alt du trenger å gjøre er å se på de hellige tekstene til de store religionene – Bibelen, Koranen, Toraen. De er fulle av den ene massakren etter den andre. Folk glemmer. Historien om David og Goliat blir forklart som en god historie. På slutten av denne historien hugger David hodet av Goliat. Han sprader rundt mens han holder opp hodet. I mange år var de herskende stolte av disse taktikkene. De skrøt av dem.»

«Så sent som under Teddy Roosevelts tid som president, skrøt amerikanske presidenter fortsatt av dette,» sa Nairn. «Gå tilbake og les [Roosevelts] skrifter. Han snakket gjentatte ganger … om nødvendigheten av å utgyte blod, nødvendigheten av å drepe. Ellers kunne en person ikke være sunn, ellers kunne et samfunn ikke være sunt. Dette var Teddy Roosevelt. Du kan ikke gjøre det i dagens USA. Du kan ikke gjøre det i noen virkelig store land i dag. Den eneste delvise unntaket til dette er nivået på retorikken i Israel. Israelske generaler og politikere snakker fortsatt åpent om behovet for å utgyte palestinsk blod. Men de er egentlig de eneste. Overalt ellers – Europa, Russland, Kina, USA – må de skjule sine [aktiviteter]».

Første gang jeg møtte Nairn, var i 1984 mens jeg dekket krigen i El Salvador. I det året publiserte han en eksplosiv undersøkende reportasje i ‘The Progressive’ med tittelen «Bak dødsskvadronene.» Artikkelen ga detaljene om USAs støtte, trening og bevæpning av dødsskvadronene i El Salvador som myrdet, og ofte torturere og lemlestet, hundrevis av mennesker hver måned. Hans artikkel førte til en etterforskning i Senatets etterretningskomité.

Da amerikanske militærsjefer i Irak forsøkte å strupe sunni-opprøret i 2004, grep de tilbake til terrortaktikker som ble brukt i El Salvador. De formulerte en plan kalt «The Salvador Option«, å trene og bevæpne paramilitære sjia-enheter. En tidligere oberst i den amerikanske hæren, James Steele, ledet på 1980-tallet USAs militære rådgivningsgruppe til El Salvador, eller MilGroup, som var rådgivere for den salvadoranske hæren under krigen. Han ble sendt til Irak av Donald Rumsfeld som en sivil rådgiver. Steele, som hadde kjempet i Vietnam, ble utplassert i den irakiske paramilitære ‘politiets spesialkommandoer’, en enhet kjent som «Ulvebrigaden».

Tjenestemenn fra FN og et granskningsteam fra avisen The Guardian anklaget senere disse paramilitære sjia-enhetene for utbredte drap med bruk av dødsskvadroner, samt at de drev et nettverk av hemmelige internerings-sentre som torturerte, under tilsyn av Steele. Den sjiamuslimske paramilitære enheten, som ble finansiert fra et fond på 2 milliarder dollar styrt direkte av general David Petraeus, leder av okkupasjonsstyrken i Irak, terroriserte sunni-befolkningen. De gjorde også sunniene rasende. Misbruket, torturen, drapene og nettverket av hemmelige fengsler fyrte opp under Iraks sekteriske borgerkrig og førte til opprettelsen av radikale sunnigrupper som Den islamske staten.

«Systemet med de salvadoranske dødsskvadronene ble skapt av USA. De startet i løpet av Kennedy-administrasjonen gjennom hovedsakelig amerikanske spesialstyrker og CIA,» sa Nairn. «[De] … opprettet et etterretningssystem som knyttet sammen El Salvador, Honduras, Nicaragua. De hadde et system med sentrale filer organisert for dem med hjelp av CIA. De lærte dem [skvadronene] hvordan de skulle gå ut og overvåke på en systematisk måte studieplasser, domstoler, plantasjer – og spesielt fabrikkene – som var drevet av de lokale oligarkene, men også av amerikanske investorer. De samlet store filer.»

 

Nairn brukte 13 timer på å intervjue den tidligere salvadoranske generalen Jose Alberto Medrano, gudfaren til de salvadoranske dødsskvadronene. Han ble myrdet ett år senere, i 1985, av opprørerne i ‘Farabundo Marti National Liberation Front’ (FMLN).

«Han forklarte meg hvordan salvadoranske prester, nonner, kateketer og fagforeningsfolk alle var kontrollert av Moskva,» sa Nairn. «Han trakk opp disse skjemaene som viste streker fra Moskva til Havana, til her og der. Og han sa at de alle var blitt mål; det var vår oppgave å drepe dem. Han beskrev i detalj hvordan han gjorde dette, mens han var på USAs lønningsliste.»

«Dette var dødsskvadronene som utførte handlinger som voldtekten og drapet på nonnene,» sa Nairn, med henvisning til den amerikanske misjonæren Jean Donovan og tre amerikanske nonner – Dorothy Kazel, Maura Clarke og Ita Ford – som ble drept av soldater fra nasjonalgarden i El Salvador i desember 1980. Åtte måneder tidligere hadde dødsskvadronene utført mordet på erkebiskop Oscar Romero. Mer enn 75.000 mennesker fra El Salvador døde i konflikten, tusenvis utført av dødsskvadronene, som ofte fikk sine ofre til å «forsvinne».

«Verden begynner endelig å forstå hva som egentlig skjer med politiske drap når de ser videoene fra IS,» sa Nairn. «… I El Salvador ikke bare drepte de, men kuttet også av hendene, de kuttet av armene, og de ville vise frem sitt verk langs veien. Forbipasserende ble tvunget til å se det. I den samme perioden – jeg tilbrakte mesteparten av disse årene i Guatemala, som var enda verre – ble det drept mer enn 100.000, kanskje mer enn 200.000 sier noen anslag. En dag i biblioteket til Polytechnica, militærakademiet i Guatemala, fant jeg den spanske oversettelsen av en amerikansk militær manual for opprørsbekjempelse. Den ga instruksjoner om hvordan du skaper terror; dette var nøyaktig måten de uttrykte det på. Og de beskrevet metoder som ble brukt i Filippinene, i kampanjen mot Huk-opprøret.»

«I tilfellet Filippinene snakket de om å forlate likene langs elvene,» sa han. «Så du lemlester likene, du kutter dem i stykker, du amputerer, og deretter vises likene frem langs elvebreddene for å skape terror i befolkningen. Og selvfølgelig det er akkurat hva IS gjør i dag.»

Samme taktikk ble brukt i Indonesia mot etniske kinesere, fagforeningsaktivister, kunstnere, intellektuelle, studentledere og medlemmer av den indonesiske kommunistpartiet (PKI) etter det amerikansk-støttede kuppet i 1965. Den anti-kommunistiske utrenskningen styrtet til slutt uavhengighetslederen president Sukarno. Sukarno ble erstattet i et kupp i 1967 av general Suharto, som brutalt styrte landet i 31 år. I løpet av massedrapene utført av de militære og paramilitære, ble så mange som en million indonesiere myrdet. Likene ble ofte etterlatt flytende i elver eller langs veikantene.

«CIA ga sitt bidrag med en liste på 5000 mål for attentater,» sa Nairn. «Den amerikanske pressen hyllet det mens det skjedde. De kalte det et ‘lysglimt i Asia’. General Suharto ble installert ved makten som følge av denne prosessen. Suharto søkte senere, i midten av 70-tallet, tillatelse fra president Ford og Henry Kissinger om å invadere det lille nabolandet Øst-Timor, som da var på vei mot uavhengighet etter å ha vært en portugisisk koloni. De ga grønt lys. De sa bare at han måtte gjøre det raskt. De gikk inn [og] drepte en tredjedel av befolkningen.»

«I 1991 var de ansvarlig for en massakre foran en kirkegård, som jeg tilfeldigvis overlevde,» sa han. «Jeg var der med Amy Goodman. De drepte mer enn 200 mennesker rett foran øynene våre. De ga meg kraniebrudd med deres amerikanske M-16 geværkolber.»

«Dette er standard framgangsmåte. Jeg har prøvd å reise til de landene der undertrykkelsen er mest intens og hvor USA støtter det, for å avsløre det og stoppe det.»

«Det er systematisk,» fortsatte han. «Det er nøyaktig den samme taktikken i land etter land, med lokale tilpasninger, og ofte er offiserene alle utdannet ved de samme amerikanske militærbasene – Fort Bragg, Fort Benning, Leavenworth [og] på Inter-American Defense College, når det gjelder de latinamerikanske offiserene.»

«Det er ikke unikt for USA,» sa Nairn. «Dette er standard for stormakter. … Hvis noen ønsker å ha noen form for påvirkning i politikken måtte de innrette seg med en eller annen slags morderisk styrke, det være seg amerikanerne, NATO eller Taliban, eller noen annen væpnet fraksjon i stand til raske massedrap. Uten det har de ingen sjanse.»

«I Afghanistan, Irak og Syria, har den nådd det punkt hvor det er politisk og sosialt sammenbrudd» «Det er ingen som stopper det. Det er ute av kontroll. Det er ikke to sider. Landet har blitt knust i mange bruddstykker. Dette likner på hva som skjedde i Kambodsja, med den massive amerikanske bombingen av Kambodsja, som banet vei for fremveksten av Røde Khmer. [Det har ødelagt] enhver forestilling om en normal politikk eller samfunn. I et slikt miljø er det de ondeste, de mest voldelige, som har en bedre sjanse til å stige frem og seire.»

Endeløse kriger og vilkårlige drap definerer det amerikanske imperiet

Han sier «Med mindre du har en stor nok fiende der ute, med mindre du har nok kamper som pågår, med mindre du har nok drama på gang, kan en stor mektig stat hvor en av grunnpilarene er krig, som USA, eller et lignende eksempel, dagens Israel – de kan ikke opprettholde seg selv. Begge av dem er eksempler av Sparta-lignende stater…. De trenger et høyt nivå av dramatisk spenning. De må hele tiden være provoserende, de må stadig forårsake problemer her og der.»

«Vi er nå i et øyeblikk i historien hvor disse operasjonene med forsettlige drap og provokasjoner utført av USA, har slått tilbake mot [USA],» sa han. «Dette skjer ikke vanligvis. Det kom ingen slike konsekvenser fra Mellom-Amerika. Det kom ingen slike konsekvenser fra Haiti, Palestina eller Sør-Afrika. Men i dette tilfellet skjedde det. Operasjoner som den amerikanske støtten til Mujahedin for å slå tilbake den sovjetiske invasjonen av Afghanistan … USAs støtte til de ulike anti-Assad islamistiske kreftene i Syria, har gitt fødsel til for det første al-Qaida og deretter IS. Det var ikke den amerikanske hensikten. De ønsket ikke å skape al-Qaida i den forstand av al-Qaida som angriper USA. De ønsket ikke å opprette en IS, som nå er et politisk mareritt.»

«Bibelen sier ‘for vind sår de, og storm skal de høste’» … » Vanligvis er dette ikke sant. Det er ikke sant mesteparten av tiden. Det er som det andre slagordet: Et forent folk vil aldri bli beseiret. Det er ikke sant. Et forent folk bli beseiret hele tiden. De blir knust. De blir massakrert. De blir kastet i massegraver. Men noen ganger når du sår vinden så høster du storm. Og det er det som skjer nå med Vesten og IS.»

---

Oversatt med en velvillig delingsavtale med Greanville Post. Se også hele intervjuet.