Hvordan Vesten skaper terrorisme

Vltchek tar bladet fra munnen i dette innlegget. Det trekker historiske sammenhenger fra de forferdelige gruppene i dagens Midtøsten til forbrytelsene fra både kolonitiden og andre stråmenn i nær fortid.

picture-2
Kongo ca år 1900. En far stirrer på hendene og føttene til hans datter, som ble hugget av som straff for å ha levert for lite rågummi.

Av Andre Vltchek / Counterpunch

Terrorisme har mange former og mange ansikter, men den mest forferdelige av dem er kaldblodig grusomhet.

Vi blir bedt om å tro at terrorister består av skitne galninger som løper rundt med bomber, maskingevær og eksplosive belter. Det er slik vi blir bedt om å forestille oss dem.

Mange av dem er skjeggete; nesten alle har «utenlandsk utseende», ikke-hvite, ikke-vestlige. Oppsummert, er de konebankere, voldtektsmenn av barn, og ødeleggere av greske og romerske statuer.

Under den kalde krigen fantes det faktisk noen hvite «terrorister» – de venstreorienterte som tilhørte flere revolusjonære celler i Italia og andre steder i Europa. Men først nå får vi vite at terrorhandlingene knyttet til dem faktisk ble begått av USA, av flere europeiske høyreorienterte regjeringer og etterretningstjenester. Du husker sikkert, NATO-landene sprengte disse togene inne i tunneler, eller bombet hele togstasjoner …

Det «måtte gjøres», for å diskreditere venstresiden, bare for å sørge for at folk ikke skulle bli så uansvarlige som å stemme på kommunistene eller virkelige sosialister.

Det var også flere latinamerikanske ‘terror’grupper – de revolusjonære bevegelsene som kjemper for frihet og mot undertrykkelse, hovedsakelig mot vestlig kolonialisme. De måtte bli holdt tilbake, likvidert og hvis de hadde makten, styrtet.

Men terroristene ble veldig populære i Vesten etter at Sovjetunionen og kommunistblokken ble ødelagt gjennom tusenvis av økonomiske-, militære- og propagandametoder, og Vesten plutselig følte seg for utsatt, for alene, uten noen å kjempe mot. Noe den følte at den trengte for å rettferdiggjøre sine grusomme undertrykkende handlinger i Afrika, Midtøsten, Latin-Amerika og Asia.

Det trengs en ny «mektig»- virkelig mektig – fiende for å rasjonalisere deres astronomiske militære og etterretningsbudsjetter. Det var ikke godt nok til å kjempe mot noen hundre «tullinger» et eller annet sted inne i den colombianske jungelen eller i Nord-Irland eller på Korsika. Det måtte være noe virkelig stort, noe som kunne matche den «onde» sovietiske «trusselen».

Å hvor savnet den trusselen plutselig var! Bare trusselen, selvfølgelig; ikke faren for egalitære og internasjonalistiske idealer …

Og så knyttet Vesten terrorisme med islam, som er en av de største kulturene på jorden, med 1,6 milliarder tilhengere. Islam er stor og mektig nok til å skremme vettet av husmødre fra middelklassen i en eller annen vestlig forstad! Og på toppen av det hele måtte den uansett bli demmet opp for, siden religionen egentlig var altfor sosialistisk og for fredelig.

På det tidspunktet i historien var alle de store sekulære og sosialistiske ledere i muslimske land, (som i Iran, Indonesia og Egypt), blitt styrtet av Vesten, deres arv spyttet på, eller de ble rett og slett forbudt.

Men det var ikke nok for Vesten!

For å gjøre islam en verdig fiende, måtte Imperiet først radikalisere og forvrenge utallige muslimske bevegelser og organisasjoner, og deretter opprette nye; for deretter å trene, bevæpne og finansiere dem, slik at de virkelig kunne se skremmende nok ut.

Det er selvfølgelig nok en viktig grunn til at «terrorisme», spesielt muslimsk «terrorisme», er så avgjørende for overlevelsen av vestlige doktriner, følelsen av å være enestående og et globalt diktatur: det rettferdiggjør Vestens forestilling om sin absolutte kulturelle og moralske overlegenhet.

Slik fungerer det:

I århundrer har Vesten oppført seg som et galt blodtørstig monster. Til tross for den selvforherligende propagandaen som spres av vestlige medier over hele verden, har det blitt kjent at Imperiet voldtok, myrdet og plyndret i nesten alle hjørner av verden. Noen flere tiår og verden ville betrakte Vesten utelukkende som en skummel og giftig sykdom. Et slikt scenario måtte for all del forhindres!

Og så kom ideologier og propagandister til Imperiet opp med en ny og strålende oppskrift: La oss lage noe som ser ut og oppfører seg enda verre enn det vi gjør, og da kan vi utbasunere at vi fremdeles er faktisk den mest fornuftige og tolerante kulturen på jorden!

Og la oss gjøre en skikkelig piruett: La oss kjempe mot vår egen skapelse – la oss kjempe mot den i navnet til frihet og demokrati» !

Dette er hvordan den nye generasjonen; den nye rasen av terrorisme ble født. Og den lever! Den lever i beste velgående! Den formerer seg som salamanderne til Čapek.

How the British put down rebellion in Malaya
Hvordan britene slo ned opprøret i Malaya 1960.

***

Vestlig terrorisme blir egentlig ikke diskutert, selv om de mest ekstreme og voldelige former hamrer verden ubønnhørlig, og har gjort det i lang tid. Hundrevis av millioner av ofre hoper seg opp overalt.

Selv Imperiets legionærer og gladiatorer, som Mujahedin, Al-Qaida, eller ISIS, kan aldri komme i nærheten av villskapen som har blitt vist gang på gang av deres britiske, franske, belgiske, tyske eller amerikanske mestere. Selvfølgelig prøver de veldig hardt å matche sine guruer og de som brødfør dem, men de er rett og slett ikke i stand til å matche deres vold og brutalitet.

Det kreves «vestlig kultur» for å slakte rundt 10 millioner mennesker i bare ett geografisk område, på nesten samme gang!

***

Så hva er ekte terrorisme, og hvordan kunne ISIS og andre følge etter? De sier at ISIS halshugger sine ofre. Ille nok. Men hvem er deres læremestre?

I århundrer har imperiene i Europa myrdet, torturert, voldtatt og lemlestet mennesker på alle kontinenter i verden. De som ikke gjorde det direkte, «investerte» i kolonialistiske ekspedisjoner, eller sendte sitt folk til å bli med bataljonene for folkemord.

Kong Leopold II og hans kohorter klarte å utrydde rundt 10 millioner mennesker i Vest-og Sentral-Afrika, i det som nå er kjent som Den demokratiske republikken Kongo. Han drev jakt på folk som dyr og tvang dem til å jobbe på sine gummiplantasjer. Hvis han trodde at de ikke fylte sine kurver raskt nok, nølte han ikke med å hogge av hendene deres, eller brenne hele befolkningen i landsbyer i sine hytter, levende
.
10 millioner ofre forsvunnet. 10 millioner! Og dette skjedde ikke i en fjern fortid, i «den mørke middelalderen», men i det 20. århundre, under styret til et såkalt konstitusjonelt monarki og selverklært demokrati. Hvordan er det sammenlignet med den terrorismen som regjerer over territorier okkupert av ISIS? La oss sammenligne tall og nivået på brutalitet!

Og Den demokratiske republikken Kongo har siden 1995 igjen mistet nær 10 millioner mennesker i en vemmelig orgie av terror, utløst av Vestens stråmenn, Rwanda og Uganda (se traileren til filmen min «Rwanda Gambit«).

Tyskerne utførte et folkemord [holocaust] i Sør-Vest-Afrika, i det som nå er Namibia. Herero-stammen ble utryddet, eller i det minste nær 90% av den ble det. Folk ble først kastet ut fra sitt land og fra sine hjem, og drevet inn i ørkenen. Hvis de overlevde, fulgte de tyske pre-nazistiske ekspedisjonene, ved hjelp av kuler og andre former for massedrap. Medisinske eksperimenter på mennesker ble utført for å bevise overlegenhet av den germanske nasjonen og den hvite rase.

Disse var bare uskyldige sivile; mennesker hvis eneste forbrytelse var at de ikke var hvite, og bodde på land okkupert og krenket av europeerne.

Taliban kommer aldri i nærheten av dette, enn si ISIS!

Til denne dag, krever den namibiske regjeringen at utallige hoder kuttet fra sitt folk blir gitt tilbake: hoder som ble kuttet av og deretter sendt til Universitetet i Freiburg og flere sykehus i Berlin for medisinske eksperimenter.

Forestill deg at ISIS hakket av tusenvis av europeiske hoder for å utføre medisinske eksperimenter, med hensikten å demonstrere den arabiske rases overlegenhet. Det ville være helt utenkelig!

Lokale folk ble terrorisert i praktisk talt alle kolonier tatt av Europa, noe som jeg har beskrevet i detalj i min nyeste bok «Exposing the Lies of the Empire«.

Hva med britene og deres mange hungersnøder, som de brukte som befolkningskontroll og som trusseltaktikk i India! I Bengal døde minst 5 millioner i 1943 alene, 5,5 millioner fra 1876 til 1878, 5 millioner fra 1896 til 1897, bare for å nevne noen av terrorhandlingene begått av det britiske imperiet mot en forsvarsløs befolkning tvunget til å leve under deres vemmelige og undertrykkende terrorregime!

Det jeg har nevnt ovenfor er bare tre korte kapitler fra den lange historien om vestlig terrorisme. Et helt leksikon kan bli laget om emnet.

Men alt dette er langt fra vestlig bevissthet. De europeiske og nordamerikanske massene foretrekker å ikke vite noe om fortiden og nåtiden. Så langt som de bryr seg, utelukker de verden fordi de er frie, flinke og hardtarbeidende. Ikke fordi deres land i århundrer har plyndret og myrdet, og fremfor alt terrorisert verden, for å tvinge den til underkastelse.

Elitene vet selvfølgelig alt. Og jo mer de vet, jo mer bruker de denne kunnskapen.

Terroristhåndverket og erfaringer blir overlevert fra de vestlige mesterne til deres nye muslimske rekrutter.

Mujahedin, Al-Qaida, ISIS – ved nærmere undersøkelse, er deres taktikker av trusler og terrorisering ikke originale i det hele tatt. De er bygget på Vestens imperialistiske og kolonialistiske praksis.

Nyheter om dette, eller selv om den terroren som har blitt påført på planeten av Vesten, er omhyggelig sensurert. Du vil aldri se dem på programmer som sendes av BBC, eller lese om dem i mainstream aviser og magasiner.

På den annen side, blir volden og hensynsløsheten til deres stråmenn, terrororganisasjonene, stadig fremhevet. Det er dekket i minste detalj, gjentatt, og «analysert».

Alle er rasende, forferdet! FN er «dypt bekymret», vestlige regjeringer er «rasende», og den vestlige offentligheten «har fått nok – den vil ikke ha innvandrere fra de forferdelige landene som avler terrorisme og vold».

Vesten må » rett og slett å bli involvert». Og her kommer Krigen mot terror.
Det er en krig mot Vesten egen Frankensteins monster. Det er en krig som aldri ment å bli vunnet. For hvis det er vunnet, gud forby, ville det bli fred, og fred betyr å kutte forsvarsbudsjettene, og også å gjøre noe med de virkelige problemene på vår planet.

Fred ville bety at Vesten ser på sin egen fortid. Det ville bety å tenke på rettferdighet og omorganisere hele maktstrukturen på planeten. Og det kan aldri bli tillatt.

Og så spiller Vesten krigsspill; den «kjemper» mot sine egne rekrutter (eller utgir seg for å kjempe mot dem), mens uskyldige mennesker dør.

Ingen deler av verden, med unntak av Vesten, ville være i stand til å finne opp og slippe løs noe så sjofelt og barbarisk som ISIS eller Al-Nusra!

Se nærmere på strategien til disse gruppene av stråmenn: den har ingen røtter i muslimsk kultur overhodet. Men det er fullt inspirert av den vestlige filosofien om kolonialistisk terrorisme: «Hvis du ikke fullt ut omfavner våre dogmer og religion, så vil vi kutte av hodet ditt, skjære over halsen din, voldta hele familien eller brenne landsbyen eller byen til grunnen. Vi vil ødelegge din store kulturarv som vi gjorde i Sør-Amerika for 500 år siden, og deretter så mange andre steder.»

Og så videre og så videre! Det ville virkelig kreve stor disiplin ikke å se sammenhengene!

***

I 2006 besøke jeg min venn, en tidligere president i Indonesia og en stor progressiv muslimsk leder, Abdurrahman Wahid, (kjent i Indonesia som «Gus Dur»). Vi møttes i hovedkvarteret til hans kjempestore muslimske organisasjon Nahdlatul Ulama (NU). På den tiden var NU var den største muslimske organisasjonen i verden.

Vi diskuterte kapitalismen og hvordan hadde ødelagt og ødelegger Indonesia. Gus Dur var en «skap-sosialist», og det var en av hovedgrunnene til at den servile pro-vestlige indonesiske «eliten» og de militære arrangerte at han ble fjernet som president i 2001.

Når vi kom inn på temaet «terrorisme», erklærte han plutselig, med hans typiske myke, knapt hørbar stemme: «Jeg vet hvem sprengte Marriott Hotel i Jakarta. Det ble gjort av våre egne etterretningstjenester, for å rettferdiggjøre økningen i sitt budsjett, samt bistanden som de har fått fra utlandet.»

Selvsagt består den indonesiske hæren, etterretningstjenesten og politiet av en spesiell type mennesker. I flere tiår, siden 1965, har de brutalt terrorisert sin egen befolkning, da det pro-vestlige kuppet veltet den progressive presidenten Sukarno og brakte til makten en fascistisk militærelite, støttet av de overveiende kristne næringslivstoppene. Denne terroren tok livet av mellom 2-3 millioner mennesker i selve Indonesia, så vel som i Øst-Timor og det (til nå) okkuperte og grundig plyndrete Papua.

3 folkemord på bare fem tiår!

Det indonesiske kuppet var en av de største terrorhandlingene i menneskehetens historie. Elvene var fulle med lik og farget røde av blod.

Hvorfor? Slik at kapitalismen skulle overleve og vestlige gruveselskaper kunne beholde sitt bytte, på bekostning av en fullstendig ødelagt indonesisk nasjon. Så kommunistpartiet i Indonesia (PKI) ikke ville være i stand til å vinne valget demokratisk.

Men i Vesten, ble 1965 store massakrene planlagt av Imperiet aldri beskrevet som «terrorisme». Når et hotell eller en pub blir sprengt blir det alltid beskrevet slik, spesielt hvis de er besøkes av et vestlig klientell.

Nå har Indonesia egne grupper av «terrorister». De kom tilbake fra Afghanistan der de kjempet på vegne av Vesten mot Sovjetunionen. De er kommet tilbake fra Midtøsten nå. De siste angrepene i Jakarta er kanskje bare et forspill, en godt planlagt begynnelse på noe mye større, kanskje en åpning av den nye «fronten» laget av Imperiets tinnsoldater i Sørøst-Asia.

For Vesten og deres planleggere – jo mer kaos jo bedre.

Hadde Abdurrahman Wahid fått lov til å forbli president i Indonesia, ville det mest sannsynlig aldri ha vært noen terrorisme. Hans land ville ha gjennomgått sosialistiske reformer, sørget for sosial rettferdighet, rehabilitert kommunister og omfavnet sekularisme.

I sosialt balanserte samfunn trives ikke terrorisme.

Dette ville ikke være akseptabelt for Imperiet Det ville bety – tilbake til Sukarnos dager! Den mest folkerike muslimske nasjon på jorden får lov til å gå sin egen vei, for å sikte mot sosialisme og tilintetgjøre terrorceller.

Det må være ubalansert. Det må være klar til å bli brukt som en brikke. Det må være redd og skremmende! Og slik er det.

6_29650068_maul_136380c
Fanger fra Mau Mau opprøret. Kenya på slutten på 50-tallet

***

Vestens spill er komplekse og forseggjorte. De er skyggefulle og nihilistiske. De er så ødeleggende og brutale at selv de skarpeste analytikere ofte tviler på sine egne øyne og konklusjoner: «Skjer alt dette virkelig?»

Den korte svaret er: «Ja, det gjør det. Ja, det har skjedd i mange lange tiår og århundrer.»

Historisk sett er terrorisme et innfødt Vestlig våpen. Det ble benyttet ofte av folk som Lloyd George, en britisk statsminister, som nektet å undertegne avtalen om forbud mot luftangrep mot sivile, ved hjelp urokkelig britisk logikk: «Vi forbeholder oss retten til å bombe niggere» Eller Winston Churchill som var for gassing de «lavere gradene» av raser, som kurdere og arabere.

Det er derfor, når noen fra utenfra, et land som Russland, blir involvert, og starter sin ekte krig mot terroristgrupper, at hele Vesten blir fortært av panikk. Russland ødelegger hele spillet! Det ødelegger den vakkert utformete nykolonialistiske likevekten.

Bare se hvor fantastisk alt er: etter å ha drept hundrevis av millioner over hele verden, er det Vesten som nå står som selverklært forkjemper for menneskerettigheter og frihet. Det terroriserer fortsatt verden, plyndrer den,kontrollerer den fullstendig – men den blir akseptert som den øverste lederen, en velvillig rådgiver, og den eneste troverdige delen av verden.

Og nesten ingen ler.

Fordi alle er redde!

Deres brutale legioner i Midtøsten og Afrika destabiliserer hele land. Deres opprinnelse er lett sporbar, men nesten ingen tør gjøre en slik sporing. Noen av de som har prøvd – døde.

Jo mer skremmende disse oppfunnede, produserte og implanterte terrormonstrene er, jo vakrere ser Vesten ut. Alt dette er bare knep. De har røttene sine i reklame og i hundrevis av år med et propaganda-apparat.

Vesten bare later som om den bekjemper mørkets krefter. Den bruker et kraftig, «rettferdig» språk, som har klare røtter i kristenfundamentalistiske dogmer.

En hel mytologi er sluppet løs; det føles som Wagners «Ring».

Terroristene representerer det onde, ikke de enorme utgiftene fra det amerikanske utenriksdepartementet, EU og NATO. De er ondere enn djevelen selv!

Og Vesten, ridende på den hvite hesten, lettere bedugget, men alltid i godt humør, blir framstilt som både offeret og den viktigste motstanderen av disse sataniske terroristgruppene.

Det er en utrolig oppvisning. Det er en forferdelig farse. Se under rytterens maske: se på tennene; som gliser dødelig! Se på hans røde øyne, fulle av grådighet, begjær og grusomhet.

Og la oss aldri glemme: kolonialisme og imperialisme er de to mest dødelige formene for terrorisme. Og disse er fortsatt de to viktigste våpnene til den rytteren som kveler verden!

 

Advertisements