John Pilger med rykende ferskt intervju av Julian Assange om Hillary Clinton

Varsleren Julian Assange har gitt en av sine mest oppsiktsvekkende intervju noensinne i et spesialsending fra John Pilger, der han oppsummerer hva som kan leses ut fra de titusenvis av e-postene fra Clinton utgitt av WikiLeaks i år.

Temaene er bl.a er Libya, penger fra Saudi-Arabia, avvisning av anklagene om at lekkasjene stammer fra russiske myndigheter, forfølgelsen av Assange.

(Som oversetter har jeg ingen forbindelser med RT eller Pilger, dette er gjort på egenhånd).

John Pilger og Assange, som begge er australske emigranter, gjennomførte det 25-minutters intervjuet på den ecuadorianske ambassaden, der Assange har vært fanget siden 2012 av frykt for utlevering til USA. I forrige måned, fikk Assange sin internettilgang avskåret for påstått «innblanding» i det amerikanske presidentvalget gjennom arbeidet til nettstedet WikiLeaks.

Transkripsjon av intervjuet, med enkelte små forandringer fra underteksten:

John Pilger: Hva er betydningen av FBIs inngripen i denne siste uken i den amerikanske valgkampen i saken mot Hillary Clinton?

Julian Assange: Hvis du går til FBIs historie, har etaten i realiteten blitt USAs politiske politi. Og FBI viste, med å styrte den tidligere lederen av CIA, på grunn av gradert informasjon gitt til hans elskerinne, at nesten ingen var utenfor rekkevidde. FBI prøver alltid å vise at «ingen kan motstå oss.» Men Hillary Clinton gjorde svært tydelig motstand mot FBIs etterforskning. Så, det er sinne innenfor FBI fordi det fikk FBI til å se svak ut. Vel, vi har publisert ganske mange forskjellige sett med e-poster, omtrent 33.000 av Clintons e-poster mens hun var utenriksminister. De kommer fra en parti på drøyt 60.000 e-poster. I disse 60.000 e-postene, har Clinton beholdt omtrent halvparten, 30 000, hos seg selv, og vi har publisert om lag halvparten. Og så er det e-postene fra Podesta vi har publisert. Podesta er Hillary Clintons viktigste kampanjesjef. Så det er en tråd som går gjennom alle disse e-postene. Det er ganske mye «betale for å spille», som de kaller det – ta … gi tilgang i bytte for penger for mange individuelle stater, enkeltpersoner og bedrifter – kombinert med skjuling av Hillary Clintons e-poster mens hun var utenriksminister, har ført til et miljø der presset på FBI øker.

JP: Men Clinton-kampanjen har sagt at Russland står bak alt dette. Den sier at Russland har manipulert kampanjen og er kilden for WikiLeaks og e-postene.

JA: Clinton-leiren har vært i stand til å spre den slags nye McCarthy-lignende hysteri, at Russland er ansvarlig for alt.

JP: Ja.

JA: Hillary Clinton uttalte flere ganger – feilaktig – at 17 amerikanske etterretningsorganisasjoner hadde vurdert at Russland var kilden for våre publikasjoner. Det er usant. Vi kan si at den russiske regjeringen er ikke kilden. WikiLeaks har publisert i 10 år. I de 10 årene, har vi publisert 10 millioner dokumenter. Flere tusen individuelle publikasjoner, flere tusen forskjellige kilder. Og vi har aldri bommet.

JP: Alle e-postene gir bevis for ’tilgang i bytte for penger’ og hvordan Hillary Clinton selv dro nytte av dette, og hvordan hun er tjener politisk, er ganske utrolige. Jeg tenker på hvordan den qatarske representanten fikk fem minutter med Bill Clinton for en sjekk på en million dollar, og mange andre eksempler. Kan du…?

JA: … eller 12 millioner dollar fra Marokko.

JP: … 12 millioner fra Marokko … ja.

JA: … for Hillary Clinton å delta.

JP: Når det gjelder utenrikspolitikk i USA, det er der – for meg, uansett – der e-postene er mest avslørende, hvor de viser den direkte forbindelsen mellom Hillary Clinton og grunnlaget for jihadisme, av ISIL i Midtøsten. Kan du snakke noe om det? Hva … hvordan e-postene viser denne sammenhengen mellom … de som er ment å være med å kjempe jihadiene ISIL, faktisk er de som har bidratt til å skape den?

JA: Det er en e-post fra Hillary Clinton tidlig i 2014, så ikke så lenge etter at hun forlot [sin jobb som] utenriksminister, til hennes kampanjeleder John Podesta. E-posten sier at ISIL, ISIS er finansiert av Saudi-Arabia og Qatar – regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar. Dette er en … Jeg tror faktisk at dette er den mest betydningsfulle e-posten i hele samlingen …

JP: Mmm.

JA: … Og kanskje fordi de saudiske og qatarske pengene er spredt over alt, inkludert i mange medieinstitusjoner. Alle seriøse analytikere vet, selv amerikanske myndigheter har nevnt eller sagt seg enig i at enkelte saudiske personer støtter ISIS, finansierer ISIS. Men unnvikelsen har alltid vært, at … hva … det bare er noen prinser utenfor kontroll som bruker sin del av oljepengene til å gjøre hva de vil, men at myndighetene faktisk ikke liker det. Men den e-posten sier at : nei, det er myndighetene i Saudi og myndighetene i Qatar som har finansiert ISIS.

JP: Saudiarabere, qatarerne, marokkanere, bahrainerne – spesielt saudiarabere og qatarerne gir alle disse pengene til Clinton Foundation, mens Hillary Clinton var utenriksminister og utenriksdepartementet godkjente enorme våpensalg, særlig til Saudi-Arabia.

JA: Under Hillary Clinton, og Clintons e-poster avslører betydelige diskusjoner om dette, ble den største våpenhandelen noensinne i verden, gjort med Saudi-Arabia – mer enn 80 milliarder dollar. Faktisk, i løpet av sin tid som utenriksminister, ble den totale våpeneksporten fra USA doblet, målt i dollar.

JP: Doblet. Og selvfølgelig, konsekvensen av dette er at den beryktede terroristiske jihadist-gruppen kalt ISIL eller ISIS, i stor grad er skapt med penger fra nettopp de folkene som gir penger til Clinton Foundation.

JA: Ja.

JP: Det er utrolig.

JA: Se her. Hillary Clinton er bare et menneske. Jeg synes faktisk ganske synd på Hillary Clinton som menneske, fordi jeg ser noen som blir spist levende av sine egne ambisjoner, plaget bokstavelig talt til et punkt der de blir syke. Du vet, de besvimer som et resultat av å fortsette og fortsette med sine ambisjoner. Men hun representerer et helt nettverk av mennesker, og et nettverk av forbindelser også med enkelte stater. Spørsmålet er, hvordan passer Hillary Clinton inn i dette bredere nettverket? Hun er dette sentrale navet, slik at du har en rekke ulike tannhjul som kommer fra de store bankene som Goldman Sachs, og store deler av Wall Street, og etterretning, og folk i Utenriksdepartementet, og saudierne, og så videre. Hun er, hvis du vil, senteret som forbinder alle disse forskjellige hjulene. Hun er den presentable sentrale representasjonen av alt dette, og alt som er mer eller mindre ved makten nå i USA. Det er hva du kaller etablissementet, eller [Washington] DC-konsensusen, og dens påvirkninger. Faktisk var en av de mest betydningsfulle Podesta e-postene som vi offentliggjorde, om hvordan Obama-regjeringen ble dannet – og halvparten av Obama-regjeringen var rett og slett nominert av en representant fra Citibank. Det er ganske utrolig.

JP: Vel, det er … Leverte ikke Citibank en liste?

JA: Ja.

JP: … som viste seg å være …

JA: Som viste seg å være …

JP: … mesteparten av Obama-regjeringen.

JA: Ja.

JP: Så Wall Street bestemmer regjeringen til presidenten i USA.

JA: Hvis du fulgte Obama-kampanjen nøye den gangen kunne du se at den hadde blitt veldig nær bank-interesser. Den var ikke så nær oljeinteresser, men det var svært nær bank-interesser.

JP: Ja.

JA: Så jeg tror ikke du kan ordentlig forstå Hillary Clintons utenrikspolitikk uten å forstå Saudi Arabia. Forbindelsene med Saudi-Arabia er så nære.

JP: Hvorfor var hun så åpenbart entusiastisk om ødeleggelsen av Libya? Kan du fortelle litt om akkurat hva de e-postene har fortalt oss – fortalte deg – om hva som skjedde der? Fordi Libya er en kilde til så mye av kaoset som nå er i Syria: ISIL, jihadisme og så videre. Og den var nesten Hillary Clintons invasjon. Hva forteller e-postene oss om dette?

JA: Libya, mer enn noen andres krig, var Hillary Clintons krig. Barack Obama var i utgangspunktet imot den. Hvem var personen som var forkjemper for den? Hillary Clinton. Dette er dokumentert gjennom hennes e-post. Hun hadde … Hun lot hennes favoritt-agent, Sidney Blumenthal, på saken. Det er mer enn 1700 e-poster fra de 33.000 av Hillary Clintons e-poster vi publiserte som omhandler Libya. Det handlet ikke om at Libya har billig olje. Hun oppfattet fjerningen av Gaddafi og styrtingen av den libyske staten som noe hun ville bruke i presidentvalgkampen. Så sent 2011, er det et internt dokument kalt «Libya Tick Tock» som ble laget for Hillary Clinton, og det er det … det er en kronologisk beskrivelse av hvordan Hillary Clinton var den sentrale skikkelsen i ødeleggelsen av den libyske staten. Som et resultat, er det rundt 40.000 døde i Libya. Jihadistene flyttet inn, ISIS flyttet inn. Det førte til den europeiske flyktning- og migrant-krisen, fordi du ikke bare har folk som flykter fra Libya, folk som som så flyktet fra Syria, destabiliseringen av andre afrikanske land som følge av våpenstrømmer. Selve den libyske staten var ikke lenger i stand til å kontrollere bevegelsen av mennesker gjennom den. Så, Libya grenser mot Middelhavet. Så det var i realitetene korken i den Afrikanske flasken. Alle problemer, alle økonomiske problemer, borgerkriger i Afrika … Tidligere, endte folk som flyktet fra disse problemene ikke opp i Europa fordi Libya voktet Middelhavet. Og det ble sagt rett ut på den tiden, i 2011, av Gaddafi: hva tror disse europeerne de gjør når de prøver å bombe og ødelegge den libyske staten? Det kommer til å bli flom av innvandrere ut av Afrika, og jihadister til Europa. Og det er akkurat det som skjedde.

JP: Du får en rekke klager fra folk som sier: «Hva gjør WikiLeaks, prøver de å innstallere Trump i Det hvite hus?»

JA: Min analyse er at Trump ikke vil få lov til å vinne. Hvorfor sier jeg det? Fordi han har hatt hver maktgruppe mot seg. Trump har ikke en eneste maktgruppe – kanskje med unntak kristenfundamentalistene, hvis du kan kalle dem en maktgruppe. Men bankene, etterretning, våpenselskapene, de store utenlandske pengene, etc. – alt er samlet bak Hillary Clinton. Og mediene også: medieeiere og til og med journalister selv.

JP: Anklagene er at WikiLeaks er i ledtog med russerne, og du hører folk si: «Vel, hvorfor undersøker og publiserer ikke WikiLeaks e-poster om Russland?»

JA: Vi har lagt ut over 800.000 dokumenter av ulike slag som er knyttet til Russland. De fleste av disse er kritiske. Og … svært mange bøker har kommet ut av våre publikasjoner om Russland, hvorav de fleste er kritiske. Og våre dokumenter har blitt brukt i ganske mange rettssaker, flyktningsaker der mennesker flykter fra noen typer påstått politisk forfølgelse i Russland, som de bruker våre dokumenter for å dokumentere.

JP: Har du selv et synspunkt på det amerikanske valget? Har du en preferanse for Clinton eller Trump?

JA: Donald Trump – hva representerer han i det amerikanske sinnet og i det europeiske sinnet? Han representerer amerikansk «white trash»; bedrøvelig og uforbederlig. I utgangspunktet det samme. Det betyr, fra en … elite eller utdannet, kosmopolitisk, urbant perspektiv, er disse menneskene, du vet, som ‘rednecks’ , og du kan ikke … de er bare … du kan aldri samarbeide med dem. Og fordi han så klart – gjennom sine ord og handlinger og den typen mennesker som dukker opp på hans valgmøter – representerer folk som ikke er den øvre middelklassen, utdannet, er det en frykt for tilsynelatende å være forbundet på noen måte med det, en sosial frykt som senker klassestatusen for alle som kan bli anklaget for å på noen måte hjelpe Trump, inkludert kritisere Clinton. Og hvis du ser på hvordan middelklassen får sin økonomiske og sosiale makt, er det absolutt forståelig.

JP: Jeg vil gjerne snakke om Ecuador, et lite land som har gitt deg tilflukt og har gitt deg asyl i denne ambassaden i London. Nå har Ecuador avskåret Internett herfra, hvor vi gjør dette intervjuet, i ambassaden, av den tydelig åpenbare grunnen at de var bekymret for å gi inntrykk av å blande seg inn i den amerikanske valgkampen. Kan du snakke om hvorfor de gjorde denne bestemmelsen og dine egne synspunkter på Ecuadors støtte for deg?

JA: La oss gå tilbake for fire år siden. Jeg ga en asylsøknad til Ecuador i denne ambassaden på grunn av den amerikanske saken om utlevering. Og resultatet var at etter en måned, lyktes jeg i søknaden min, og deretter har ambassaden vært omringet av politiet. En ganske dyr politioperasjon, som den britiske regjeringen innrømmer at de bruker mer enn 12,6 millioner pund på – de innrømmet det over et år siden. Og nå er det sivilspanere, og det er automatiske overvåkingskameraer av ulike slag. Så har det vært en ganske alvorlig konflikt her i hjertet av London mellom Ecuador – et land med 16 millioner mennesker – og Storbritannia. Og amerikanerne, som har hjulpet fra sidelinjen. Så, det var en modig og prinsippfast ting for Ecuador å gjøre. Nå har vi det amerikanske valget i gjære. Den ecuadorianske valget er i februar neste år. Du har Det hvite hus, som føler et politiske press som et resultat av den sanne informasjonen som vi har publisert. WikiLeaks offentliggjør ikke fra ecuadoriansk jurisdiksjon, fra landets ambassade eller territorium. Vi publiserer fra Frankrike, vi publiserer fra Tyskland, vi publiserer fra Nederland og en rekke andre land. Så, forsøket på å presse WikiLeaks skjer gjennom min flyktningstatus. Og dette er virkelig utålelig: Når du prøver og ta en publiserings-organisasjon, for å prøve og hindre den i å publisere sann informasjon som er av stor interesse for det amerikanske folk og andre, om et valg.

JP: Fortell oss hva som ville skje hvis du gikk ut av denne ambassaden.

JA: Så ville jeg umiddelbart bli arrestert av britisk politi, og jeg vil så bli utlevert, enten umiddelbart til USA, eller til Sverige. I Sverige er jeg ikke siktet, jeg har allerede tidligere blitt frikjent, etc. Så vi er ikke sikker på nøyaktig hva som ville skje der, men så vet vi at den svenske regjeringen har nektet å si at de ikke vil utlevere meg til de forente stater. Og de har utlevert 100 prosent av folk at USA har bedt om siden minst år 2000. Så i løpet av de siste 15 årene, har hver eneste person USA har forsøkt å få utlevert fra Sverige blitt utlevert. Og de nekter å gi garantier. Så det er … ja.

JP: Folk spør ofte hvordan du takler isolasjonen her.

JA: En av de beste egenskapene til mennesker er at de er tilpasningsdyktige. En av de verste egenskapene til mennesker er at de er tilpasningsdyktige. De tilpasser og begynner å tolerere overgrep. De tilpasser seg til selv å være involvert i overgrep. De tilpasser seg motgang og fortsetter videre. Så, i min situasjon … ærlig talt, jeg er litt institusjonalisert. Dette er verden – visuelt, er dette verden.

JP: Det er en verden uten sollys, for det første …

JA: Det er en verden uten sollys, men jeg har ikke sett sollys på så lenge at jeg ikke kan huske det. Så, ja, du tilpasser deg. Den ene virkelige irritasjonsmomentet er at mine små barn – de tilpasser seg også. De tilpasser seg til å være uten sin far. Det er en vanskelig tilpasning, som de ikke ba om.

JP: Er du bekymret for dem?

JA: Ja, jeg er bekymret for dem, jeg er bekymret for deres mor.

JP: Noen vil si: «Vel, hvorfor avslutter du ikke bare det og bare går ut døren og tillater deg å bli utlevert til Sverige?»

JA: FN har sett på hele situasjonen. De brukte 18 måneder på undersøkelser: meg, i FN, mot Sverige og Storbritannia – hvem har rett? FN ga en konklusjon – jeg er vilkårlig arrestert, ulovlig fratatt min frihet. Hva har vært … skjedde, har ikke skjedd under lovene som Storbritannia og Sverige må adlyde. Det er en ulovlig overgrep. Jeg mener, FN spurte formelt hva som skjer her, hva er den juridiske forklaringen på dette? Han sa du burde … du bør godkjenne mitt asyl. Sverige skrev formelt tilbake til FN, og sa «Nei, det vil vi ikke gjøre» og etterlot åpen deres mulighet til å utlevere. Jeg bare synes det er helt utrolig at fortellingen om denne situasjonen ikke blir presentert offentlig og i pressen. Fordi det ikke passer den vestlige etablissementets fortelling at: «Ja, Vesten har politiske fanger.» Det er en realitet. Det er ikke bare meg, det er en rekke andre mennesker også. Vesten har politiske fanger. Ingen stat godtar å kalle folk de fengsler, anholder av politiske grunner, for «politiske fanger.» De ønsker ikke å kalle dem politiske fanger i Kina, de kaller dem ikke politiske fanger i Aserbajdsjan, og de kaller dem ikke politisk fanger i USA, Storbritannia eller Sverige. Det er helt uutholdelig å ha den slags selvoppfatning. Men her har vi en sak. Vi snakker om den svenske saken, hvor jeg aldri har ble siktet for kriminelle forhold, hvor jeg har allerede blitt klarert og funnet uskyldig, der kvinnen selv sa at politiet fant det opp, der FN formelt sa det hele er ulovlig, hvor staten Ecuador også undersøkte saken og fant at jeg burde gis asyl. Dette er faktaene. Men hva er retorikken?

JP: Anderledes.

JA: Retorikken later, later stadig, som om jeg har blitt siktet for kriminelle forhold. De nevner aldri at jeg allerede har vært klarert tidligere, nevner aldri at kvinnen selv sier at politiet fant det opp, prøver å unngå at FN formelt fant at det hele er ulovlig. De nevner aldri at Ecuador har gjort en formell vurdering gjennom sine formelle prosesser og fant ut at ja, jeg er utsatt for forfølgelse av USA.