Den dødelige rasismen hos de ‘antirasistiske’ liberale imperialistene

Av Neil Clark

Når det kommer til hykleri, er de pro-krigs vestlige ‘liberale’ i en klasse for seg. Mens de snakker høyt om motstand mot rasisme, er de heialedere for den farligste og dødelige formen for rasisme i verden i dag – moderne amerikansk/vestlig imperialisme.

En rasisme som knapt blir rapportert, men som har ødelagt hele land og drept millioner – og som nå truer med å trekke oss inn i en potensielt katastrofal militær konfrontasjon med Russland.

Vi kan se denne avskyelige rasismen framvist igjen i de aktuelle debattene i elitekretser i Vesten angående Syria. Det er tatt som en selvfølge at «vi» dvs. USA og dets allierte, har rett til å erklære hvem som er eller ikke er den legitime regjeringen i Syria. Vi kan kreve at ‘Assad må gå», men selvfølgelig kan ingen syrisk embetsmann kreve at en av våre ledere må gå. Bare tanken på det!

Vi har rett til å ilegge «flyforbudssoner» som selvfølgelig ikke skal gjelde for VÅRE fly – bare DERES. Vi har rett til å bombe eller ulovlig invadere land når som helst vi vil – uansett hvor oppdiktede grunnene er – men hvis folk i det aktuelle landet tør å kjempe tilbake, anklager vi dem «folkemord» og anklager deres leder (og deres allierte) for krigsforbrytelser og forsøker å sende dem til Haag. I mellomtiden, kan våre ledere bryte internasjonal lov og drepe hundretusener med total straffefrihet.

Hvis du tviler på den iboende rasismen i den nåværende verdensorden og tror jeg overdriver, så tenk over hva som har skjedd i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). I løpet av sine 14 års eksistens har de eneste menneskene tiltalt og dømt av ICC vært afrikanere.

Hva ville du sagt hvis det var en nasjonal domstol her hjemme som kun hadde tiltalt afrikanere? Og at europeerne, uansett hvor grufulle forbrytelser de hadde begått, aldri ble stilt for retten. Du vil kalle hele ideen rasistisk, og du ville ha rett.

Men det skjer i ICC, og de krigs-vennlige ‘antirasistiske’ liberale er tause. Det viser at man på en internasjonal skala kan lykkes i de mest åpenbare nivåer av diskriminering som du aldri ville sluppet unna med innenriks.

Dessverre har en betydelig del av antirasistene som er igjen i Vesten tatt til seg denne ondartede liberale rasismen, trolig uten selv å være klar over det. Bevis på dette er hvordan noen mennesker føler seg modig nok til å offentlig si: «Egentlig har den syriske regjeringen ikke rett til å kjempe imot de USA- støttete jihadistene».

Igjen tar de som gitt at land i det globale sør som er i trådkorset til USA og dets allierte, overhodet ikke har rett til bruke voldelig motstand; deres regjeringer er forventet å overgi seg og dø. Hvis de tør å stå imot og kjempe tilbake med makt, som Syria har gjort, så skildrer noen i antikrigsbevegelsen dem til og med som like skyldige som aggressoren.

Husker du raseriet fra «den enestående nasjonen» og dets allierte da jugoslaviske styrker skjøt ned et amerikansk Stealth-bombefly i 1999! «Hvordan våger de! Vi har rett til å bombe landet tilbake til steinalderen av ‘humanitære’ grunner – men dere har ingen rett til å prøve og skyte ned våre fly!»

Da tre amerikanske soldater ble tatt til fange, advarte president Bill Clinton jugoslavene at de ikke hadde noen myndighet til å stille mennene for retten, og understreket samtidig at den ulovlige USA-ledede bombingen av Jugoslavia ville fortsette.

Den eneste måten du kan støtte slike åpen dobbeltmoral er hvis du tror at amerikanerne og deres NATO-allierte er overlegne jugoslavene. Og det ville være rasisme.

Denne dehumaniseringen av de mange ofrene for militær aggresjon utført av Vesten og dets allierte er et annet eksempel på en «akseptabel» liberal rasisme.

Millionene drept av USA/vestlig imperialisme i Irak, Pakistan, Afghanistan, Syria, Libya, Jemen, Jugoslavia og andre steder er ikke minnet på noen spesiell merkedag i kalenderen. De er svært usannsynlig de vil bli hedret i en stor Hollywood-film.

Mens en «beklagelse» noen ganger blir uttrykt for sivile tap, alltid med «med uhell», later ingen som de sørger når soldater som kjemper for hærer i slike stater blir sprengt i fillebiter i stort antall. Så du noen bekymring fra pro-krigs vestlige liberale da USA og dets allierte drepte 62 syriske soldater i forrige måned (og dermed brakte våpenhvilen til en slutt)? Nei, ikke jeg heller.

Det er tvilsomt at de «humanitære» pro-krigs ‘antirasistiske’ liberale som nå ber om en ‘flyforbudssone’ i Syria (eller snarere en sone der vi kan fly, men de ikke kan), noen gang har møtt noen soldater fra den syriske arabiske hæren. Men jeg har.

For noen år tilbake var jeg i Latakia, Syria. Jeg ventet på en buss for å komme meg tilbake til min leilighet i Damaskus. Jeg hadde gått glipp av den siste rutebussen, men hæren hadde en buss som var ventet på å dra. Jeg ble invitert til å reise med den. Gjennom hele reisen, delte soldatene sjenerøst sin mat, drikke og sigaretter med meg. De sang sanger, vi spøkte og lo. Det var en flott reise.

Jeg tenker alltid på disse syriske soldater når jeg hører en pro-krigs ‘anti-rasistisk’ liberal late som han/hun har en humanitær bekymring for Syria. Fordi for dem, er syriske soldater som lojalt forsvarer sitt land, ikke mennesker i det hele tatt; de kan slaktes i stort antall, og når de blir det, er det en grunn til feiring.

«Når er mennesker ikke menneske?» Spurte min kamerat (og også bidragsyter for RT) Dan Glazebrook i sin kronikk i avisen Morning Star i august 2012. Svaret er: når de er soldater fra det globale sør land som motsetter seg en USA-støttet invasjon. Glazebrook bemerker at mens soldatene i okkupasjonshæren «alltid er menneskelig, uansett hva slags grusomheter de har tatt del i,» er de fra hærene som forsvarer sitt land fra vestlig aggresjon, «aldri menneskelige» … «selv om de aldri har avfyrt et skudd i sitt liv.»

Den triste sannheten er at altfor mange ‘antirasister’ i Vesten er mer opptatt av stygge ting visse individer sier, enn med å bekjempe den mest dødelige og brutale formen for rasisme som påvirker verden i dag; rasismen som underbygger utenrikspolitikken til USA og dets nærmeste allierte.

Forestill deg at store rasistiske pogromer mot svarte mennesker skulle bli utført av høyreekstreme grupper i Frankrike. Det ville, er jeg sikker på, skape et enormt og helt berettiget sinne. Gjerningsmennene ville bli brakt for domstoler, og med rette. Men som Dan Glazebrook har påpekt, rasistiske pogromer mot svarte mennesker var «karakteristiske» i det vestlig-støttede libyske opprøret i 2011, helt fra starten. Likevel støttet vestlige ‘antirasistiske’ liberale fortsatt opprøret og vestlige ‘humanitære’ luftangrep til hjelp for rasistiske ‘opprørere’. Hvordan kan du fordømme rasistiske pogromer mot svarte mennesker i Europa, men støtte dem i Libya? Vel, ‘antirasistiske’ liberale imperialister kan. Som Maximilian Forte skrev: «.Hvis dette var «humanisme», kan det bare være så ved å utelukke afrikanere som medlemmer av menneskeheten.»

Den virkelig ekte anti-rasismen (i motsetning til den falske ‘anti-rasistiske’ liberale imperialismen) mener at alle land er like, og at USA og dets allierte ikke har mer rett til å true Syria enn Syria har å true USA og dets allierte. Ekte antirasister tror også at alle menneskeliv er like. Og at folkeretten skal gjelde for alle. Og at USA, Storbritannia, Israel og deres allierte ikke bør være fritatt. Det er på tide at ekte antirasister gjenvinner anti-rasisme fra de pro-krigs vestlige liberale. Før de prektige antirasistene starter sin ‘humanitære’ tredje verdenskrig.

https://www.rt.com/op-edge/362533-racism-war-west-imperialist/

Les også: Pass deg for anti-antikrigs-venstre