a
Av Pepe Escobar
Den dystre og frastøtende natten da den kvinnelige presidenten i verdens syvende største økonomi ble til byttet som ble matet til en lynsjemobb av hyener i en trist, provinsiell utgave av Circus Maximus, vil for alltid huskes med skjensel.
Med 367 stemmer for og 137 mot, gikk riksretten/regimeskifte-light/kuppet/angrepet mot Dilma Rousseff gjennom det brasilianske Kongress-sirkuset, og vil nå gå til Senatet, der en «spesialkommisjon» vil bli satt opp. Hvis dette blir godkjent, vil Rousseff bli satt på sidelinjen i 180 dager og en tropisk Brutus til leie, visepresident Michel Temer, vil komme til makten til senatet har felt den endelige dommen.
Denne nedrige farsen bør være en vekker ikke bare til BRICS. men til hele Sør. Hvem trenger NATO, R2P («ansvar for å beskytte») eller «moderate opprørerne», hvis du kan få til ditt regimeskifte bare ved å blande seg i en nasjons politiske system og rettssystem?
Den brasilianske Høyesteretten har ikke bedømt om hvor godt saken er bevist – i hvert fall ikke ennå. Det finnes ingen solid dokumentasjon på at Rousseff har begått en «ansvarsforbrytelse»; hun gjorde hva enhver amerikansk president siden Reagan har gjort – for ikke å nevne ledere over hele verden; sammen med sin visepresident, nedrige Brutus, ble Rousseff litt kreativ med tallene i det føderale budsjettet.
Kuppet er blitt sponset av en beviselig kjeltring, presidenten i underhuset Eduardo Cunha; innehaver av 11 ulovlige kontoer i Sveits, nevnt i Panama Papers og under etterforskning av Høyesterett. I stedet for å være hersker over en flokk analfabetiske hyener, i et rasistisk, stort sett halvfascistisk sirkus, burde han sitte bak murene. Det er utrolig at Høyesterett ikke har siktet Cunha. Hemmeligheten bak hans makt over sirkuset er en gigantisk korrupsjonssak som har vart i mange år med bedrifter som bidrar til finansieringen av hans og hans frenders valgkampanjer.
Og dette er det vakre med kapittel om et stille kupp/regimeskifte-light/fargerevolusjon i en hybridkrig, når den blir gjennomført i en så dynamisk og kreativ nasjon som Brasil. Denne speilsalen gir speilbilder som ville ha gjort […] Umberto Eco (hvis han var i live) grønn av misunnelse; en kongress stappfull med idioter/stråmenn/forrædere/kjeltringer som allerede blir undersøkt for korrupsjon. Den har konspirert for å avsette en president som ikke er under noen formell etterforskning for korrupsjon – og ikke har begått noen «ansvarsforbrytelse».
Den nyliberale tilbakekomsten
Likevel, hvis folket får stemme, vil de upopulære tropiske Brutus-tvillingene, Temer og Cunha, finne det umulig å styre, selv om er de perfekte symbolene på prosjektet til – de utrolig arrogante/uvitende – brasilianske elitene; en nyliberal triumf, der brasiliansk «demokrati» er tråkket ned seks fot under.
Det er umulig å forstå hva som skjedde på Circus Maximus denne søndagen uten å vite at det er en rekke brasilianske politiske partier som er alvorlig truet av det stadige spredningen av korrupsjons-undersøkelsen, kalt «bilvask-affæren». For å sikre deres overlevelse, må «bilvask» bli ‘suspendert’; og det vil den, under den falske ‘nasjonale enheten’ foreslått av ydmyk Brutus Temer.
Men først, må ‘bilvask‘ produsere et høyt profilert skalp. Og det må være Lula i fengsel – korsfestelsen av Rousseff er en Æsops fabel til sammenligning. Kjøpemedia, ledet av det giftige medieimperiet O Globo, ville hylle det som den endelige seier, og ingen ville bry seg om at ‘bilvask’ ble tvunget til å svinne hen.
De mer enn 54 millioner velgere som stemte på gjenvalget av Rousseff i 2014, stemte feil. Ideen bak hele ‘prosjektet’ er en regjering uten å bli stemt inn og uten folk; et brasiliansk parlamentarisk system, uten å bry seg med irriterende ‘valg’, og inkludert svært ‘generøs’ kampanjefinansiering som er fleksibel nok til å holde store sponorene/selkapene i skyggene.
I et nøtteskall, er det endelige målet en perfekt ensretting av de brasilianske utøvende og lovgivende myndigheter, rettsvesenet og bedriftsmediene. Demokrati er for idioter. De brasilianske hyenene i eliten som fjernstyrer hele dette prosjektet vet godt at hvis Lula stiller til valg i 2018, vil han vinne.
Og Lula har allerede advart; han vil ikke godtar ikke noe vås om ‘nasjonal enhet’. Han vil gå tilbake i gatene og kjempe uansett hvilken illegitim regjering som dukker opp.
Vi er nå åpen for plyndring
Som situasjonen er, risikerer Rousseff å bli det første store havariet fra den to år lange bilvask-etterforskningen, som har sitt opphav i amerikanske NSA. Presidenten, riktignok en inkompetent økonomisk leder og som mangler det lille ekstra som kreves av en mesterpolitiker, trodde at bilvask – som i praksis hindrer henne fra å styre – ikke ville nå henne fordi hun er personlig ærlig.
Likevel var planen bak bilvask alltid en ikke så skjult plan om regimeskifte. Hvem bryr seg om at nasjonen i prosessen er igjen i ferd med å bli kontrollert nettopp av mange av de som er tiltalt i etterforskningen av korrupsjon?
Krypet Brutus Temer – en miniutgave av Argentinas Macri – er det perfekte redskapet for gjennomføring av regimeskifte. Han representerer den kraftige banklobbyen, den mektige landbruks-lobbyen og den føderasjonen av industrieierne i Brasils økonomisk viktigste delstat, Sao Paulo.
Den nye prosjektene for utvikling av Latin-Amerika – å forene i det minste noen av de lokale elitene, investeringer i å utvikle interne markeder, i samarbeid med de arbeidende klassene – er nå døde, fordi [denne underarten] av kapitalisme har kjørt seg fast i krisen etter fiaskoen på Wall Street i 2008.
Det som er igjen er bare en nyliberal restaurasjon – mantraet «det er ikke noe alternativ». Dette innebærer, i det brasilianske tilfellet, en brutal fjerning av arven etter Lula: sosialpolitikk, planer om teknologiutvikling, forårsaket på å utvide store, konkurransedyktige brasilianske selskaper til hele verden, flere offentlige universiteter, bedre lønn.
I en melding til nasjonen, innrømmet Brutus Temer såpass; «Håp» etter riksretten vil være helt fantastisk for «utenlandske investeringer», som lar dem plyndre kolonien som de vil; tilbake til varemerket i Brasils historie siden 1500.
Så Wall Street, de store amerikanske oljeselskapene og de beryktede «amerikanske interessene» vinner denne runden i sirkuset – takket være nok en gang den velkjente, vasallene/komprador-eliten.
Ledere av oljeselskapet Chevron sikler allerede over utsikten til å legge sine hender på pre-salt oljeforekomstene; dette var allerede lovet dem av en lojal vasall fra den brasilianske opposisjonen.
Kuppet fortsetter. De virkelige hyener har ennå ikke angrepet. Så det er langt fra over.
Fra:
http://russia-insider.com/en/politics/hybrid-war-hyenas-tear-brazil-apart/ri13952
Midt i fleisen 