Jeg vitner om at Iran står oppreist!

av Andre Vltchek

Ved åpningen av den andre internasjonale kongressen om 17.000 iranske martyrer, (holdt i Teheran den 31. august – 1 september 2015) fikk jeg lov til å snakke rett etter Irans president, Hassan Rouhani.

President Rouhani kom med en sterk tale om terrorisme i regionen, «Kanskje er det for mange mennesker noe nytt, men ikke for oss … I dag finnes det stater i Europa og USA som er tause om noen terroristgrupper, mens de støtter andre. Kan vi virkelig vinne mot terrorisme som dette?»

Dere har blitt en målskive fordi du tar vare på folk, sa jeg i talen min etter ham. Iran lider under lignende angrep som Latin-Amerika. Vestlig imperialisme forsøker å ødelegge nesten alle revolusjonære, sosialistiske land. Men verden er i endring, og dere er ikke alene. Som Latin-Amerika ikke er alene.

(FILE) Venezuelan President Hugo Chavez (L) and Mahmoud Ahmadinejad make a clenched-fist salute during a travel to the Orinoco River basin in southeastern Venezuela to witness the opening of a new oil well, 18 September 2006. US oil giants ConocoPhillips and ExxonMobil Corp. are pulling out of western Venezuela's oil-rich Orinoco River basin, Venezuela's Energy Minister Rafael Ramirez announced 26 June, 2007.
President Chavez (til venstre) og Ahmadinejad

Over 17 000 iranske ofre; 17.000 menneskeliv tapt. Og nesten ingen i Vesten synes å vite om dem! Hvor beleilig.

Vesten støtter wahhabiske ekstremister fra Gulfstatene. Den har bevæpnet IS og ødelagt hver eneste sosialt orienterte nasjon, fra Jemen til Syria. Ettersom landet er selvstendig tenkende og stolt, er Iran selvfølgelig på mållisten.

Vanlige mennesker har dødd og statlige tjenestemenn blitt drept. Iranske fremtredende mennesker, inkludert forskere, har blitt slaktet ned.

Jeg så mødre og ektefeller som holdt bilder av sine drepte kjære. Jeg så menn uten ben. Jeg så arkivbilder som viser etterkanten av utallige grusomme eksplosjoner.

For meg var alt dette var ikke noe nytt, men sjokkerende likevel. Imperiet har myrdet tusener, millioner, av de som har vært motvillige med å gi etter for deres diktat – i Midtøsten, Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Men her i Iran har Vesten har oppført seg med absolutt, ekstrem tåpelighet. Mens de torturerte landet, insisterte de skamløst på at hele verden burde egentlig frykte det. Mens de myrdet folk krevde de at Teheran skulle bevise sin «uskyld».

Da jeg snakket skalv stemmen min. Jeg snakket til den iranske regjeringen og akademia: «Vi er alle brødre», sa jeg, mens gamle bilder av Chavez og Ahmadinejad som omfavner hverandre gikk gjennom tankene mine. Så viste jeg til jeg det amerikansk-sponsede kuppet i Venezuela, og få minutter senere, de tusenvis av uskyldige nedslaktete iranske sivile.

Jeg snakket om motstand mot imperialismen, om nye kraftige media i Latin-Amerika, Russland, Kina og Iran.

Jeg fortalte dem om min 1.000-siders bok “Exposing Lies of the Empire”, som beskriver nesten alle verdens hjørner som har blitt ranet av Vesten, så vel som de fascistiske, fundamentalistiske doktrinene bak slike angrep. Jeg fortalte dem hva jeg så, hvor knust jeg var, men også hvor fast bestemt på å stå imot! Og jeg konkluderte: «Hvorfor er Iran en av hovedmålene for terrorisme som fortsatt av Vesten? Det er selvsagt fordi landet gjør mange av de riktige tingene for sitt eget folk og for verden! »

Iran, en av de mest kritiserte og granskete nasjonene i verden, er i realiteten en av de mest fredelige og hardt prøvede land på jorden.

Vesten piner det iranske folket ubønnhørlig

Helt siden den gamle greske imperiet har Iran (Persia) vært kontinuerlig invadert og oppdelt, men aldri helt kolonisert.

I 1953 styrtet USAs og Storbritannias etterretningstjenester den demokratisk valgte regjeringen til Mohammad Mosaddegh, en sosialistisk leder som gikk inn for sosial endring. Under hans regjering nøt det iranske folk subsidierte boliger, god utdannelse og helsestell. Mosaddegh lanserte også en omfattende jordreform. For å forbedre livet til det iranske folket, nasjonaliserte han Irans oljeindustri. Briter og nordamerikanere vurderte selvfølgelig en slik oppførsel som uakseptabel. Mosaddegh ble kastet, og en tyrannisk monark, Sjahen, ble satt på tronen. Billig olje begynte å strømme til Vesten, mens tusenvis av iranske menn of kvinner ble brutalt torturert og drept. Imperiet begikk senere de samme forbrytelsene i Indonesia (1965) og i Chile (1973), for å nevne bare to land.

Etter at Sjahen ble tvunget til å forlate landet, bevæpnet og oppfordret Vesten Irak til å invadere sitt naboland. I 1980 brøt en forferdelig krig ut. Som et resultat mistet rundt én million mennesker, iranere og irakere, soldater og sivile, livet.

Når Iran besluttet å utvikle sin fredelige atomprogram ble brutale sanksjoner pålagt landet, noe som ødela livene til millioner, inkludert kvinner og barn.

Da ble de ekstremistiske terrorgruppene «satt i arbeid» av både Vesten og Israel. Deres mål var å spre frykt og ødeleggelse, og å myrde Irans fremtredende skikkelser, deriblant forskere.

På konferansen beskrev flere talere hvordan Vesten har støttet den ekstreme, ultra-konservative islamske læren – wahabbismen – og brukte den mot den sosialistiske islam, mot Tyrkia, mot de arabiske landene, Sovjetunionen, Kina og nå mot Iran. Ahmadinejad kalte wahabismen en kreft som gjorde hele Midtøsten syk.

En av talerne, professor Azizi, erklærte: «Amerikanerne har til hensikt å etablere sin egen religion, sin egen versjon av islam … De skapte DASH (ISIL) for å støtte en slik versjon, en slik ‘ny religion’… De gjør det på denne måten, i hemmelighet, fordi de ikke ville våge å bekjempe islam åpent og frykter store motreaksjoner. «

Jeg ble fortalt gjentatte ganger om en skjult «hemmelighet» vestlige medier har holdt stille om, er at både Ahmadinejad og Chavez faktisk bygget sine to respektive sosialistiske land, to stater med ulik historie og kulturer, men med svært like sosialistiske prinsipper.

*

Jeg rapportere at jeg så en stor sosialistisk by – Teheran – står høyt, stolt og besluttsom.

Teheran med sine gamle basarer og moskeer, palasser og fjell, men fremfor alt med tusenvis av prosjekter laget for å gi velferd til sine innbyggere.

I Teheran, som i Caracas, opplevde jeg en fantastisk kamp for en bedre verden. Sanksjoner eller ikke, Teheran er imponerende, med sitt moderne offentlige transportsystem, store offentlige parker, brede fortau, store kulturinstitusjoner, gratis medisinske fasiliteter og skoler.

iranpark
Park i Teheran

Jeg så ikke slummer. Jeg så ikke folk tigge. Jeg var ikke vitne til frustrasjon eller sinne. I stedet følte jeg vennlighet på hvert eneste hjørne, og jeg følte også stor tillit til denne nasjonen med utrolig kultur og 5000 år med nedtegnet historie.

På et tidspunkt ble jeg kjørt til studioene til «Press TV» og bedt om å kommentere den diplomatiske konflikten mellom USA og Russland. Det var absolutt tillit. Noen minutter senere intervjuet IRINN TV meg om forholdet mellom Iran og Vesten. Radiostasjoner sto i kø med mikrofonene klare. Noen intervjuer var live. Ingen ble spurt disse filtreringsspørsmålene fra BBC « Hva har du tenkt å si, herr Vltchek?»

Det var som å være i samspill med andre progressive kanaler – med TeleSUR eller RT.

Iran var ikke redd for meg, så jeg var ikke redd for Iran.

Det jeg sa i Teheran har jeg sagt igjen og igjen i Caracas, Quito, Beijing og Pretoria: «Hvis vi står sammen vil vi aldri bli beseiret! Venezuela kan virke langt borte på verdenskartet, men i virkeligheten står landet her, skulder ved skulder med dere. »

Vesten er forskrekket av frykten for en forent, internasjonalistisk, anti-imperialistisk blokk. Det er derfor Iran nå er under angrep. Det er derfor fascistiske gangstere slår til mot Venezuela. Det er derfor imperialistene omringer Russland og Kina. Det er derfor vestlig propaganda demoniserer alle stolte og edle land over hele verden.

Over 17.000 iranske ofre for terrorisme sponset av Vesten. Mer enn 1 million ofre siden Vesten styrtet den progressive regjeringen i 1953. Hvilke enorme tapstall! Men friheten er uvurderlig.

Jeg rapporterer at Iran står oppreist! Og det vil ikke gi etter for ondskapsfulle og meningsløse angrep. Det vil aldri knele, fordi å gi opp ville føre det direkte til slaveri.


Andre Vltchek er filosof, forfatter, filmskaper og gravende journalist. Han har dekket kriger og konflikter i en rekke land. Tre av hans siste bøker er den revolusjonerende romanen «Aurora» og to bestselgende verk av politiske skrifter: «Exposing Lies of The Empire» og «Fighting against Western Imperialism«. André lager filmer for Telesur og Al-Mayadeen. Se Rwanda Gambit, hans banebrytende dokumentar om Rwanda og Congo. Etter å ha bodd i Latin-Amerika, Afrika og Oseania, er Vltchek for tiden bosatt i Øst-Asia og Midtøsten, og fortsetter å jobbe over hele verden.


Oversatt av TM med tillatelse fra forfatteren fra:
http://www.informationclearinghouse.info/article42846.htm

 

Én kommentar

Kommentarer er stengt.