20. mai kunne syrere bosatt i utlandet avgi stemme ved presidentvalget i Syria, i de syriske ambassadene. En gruppe på åtte land – Tyskland, USA, Canada, Storbritannia, Tyrkia, Nederland, Saudi-Arabia og Qatar – har nedlagt forbud mot valg i de syriske ambassadene eller konsulatene der.
Manaf Hassan (30) bor i Berlin. Han er advokat, publisist og blogger. Hassan skaffet seg grundig informasjon om kandidatene til presidentvalget i Syria og ønsket å utøve sin stemmerett i den syriske ambassaden. I et intervju med Karin Leukefeld forklarer Manaf Hassan hvorfor han ønsket å stemme og hvorfor det ikke var mulig. Etter intervjuet gir Leukefeld en oversikt over valget.
Av Karin Leukefeld
Intervju
20. mai kunne syrere bosatt over hele verden stemme i det syriske presidentvalget. Stemte du?
Manaf Hassan: Dessverre har den tyske regjeringen forbudt syrere i Tyskland å delta i presidentvalget i den syriske ambassaden i Berlin. Det var ingen måte man kunne stemme noe sted i Tyskland. Mange andre medlemsland i EU og andre land tillot valg, men Tyskland gjorde ikke det.
I presidentvalget i 2014 nektet den tyske regjeringen også å la syrere i Tyskland stemme. Hva skjedde da og hva var begrunnelsen?
Manaf Hassan: Begrunnelsen den gang er nesten identisk med i dag. Angivelig skal valget være en “farse”, “hverken fritt eller rettferdig” – ifølge et tillegg fra utenriksdepartementet til regjeringens pressekonferanse 19. mai 2021. De hevder valget ikke «gjennomføres med deltagelse av alle syrere, inkludert de i diasporaen». Av den grunn avviste den tyske regjeringen en formell anmodning fra den syriske ambassaden om å avholde valget: man er ikke forpliktet til å godkjenne valg i en fremmed stats lokaler.
Hvordan påvirker forbudet deg og andre som ønsket å stemme?
Manaf Hassan: Å si at valgene er «hverken frie eller rettferdige» er en unnskyldning. Gjennom sin oppførsel bidrar regjeringen selv til at ikke alle syrere kan delta i valget. Hva slags demokrati ønsker den tyske regjeringen i Syria hvis den fratar syrerne stemmeretten og retten til å delta i demokratiske prosesser? Forbudet innebærer å fortsette å bekjempe den syriske regjeringen og Syria generelt, inkludert de umenneskelige sanksjonene som dreper syrere.
Årsakene til valgforbudet er åpenbare. Hvis store mengder syrere drar til Berlin for å stemme, vil den villedende dekningen av Syria falle sammen som et korthus. Fordi valget i Syria nå foregår på en virkelig demokratisk måte. Media og publikum bør spørre hvorfor syrere stemmer og hvem de stemmer på. Men regjeringen og de fleste medier opprettholder bildet av et diktatur i Syria, og Syria blir fortsatt demonisert. Og hvis den forrige presidenten, Bashar Al-Assad, vinner disse valgene igjen, vil det sies at han var illegitim og ikke valgt av alle syrere. Forbudet er ment å opprettholde bildet som har blitt formidlet til offentligheten så langt.
Det er mange syriske opposisjons-medlemmer i Berlin, hvordan reagerer de på valget?
Manaf Hassan: Tilhengerne av den såkalte “Frie syriske armé” (FSA) – for meg er dette en islamistisk terrormilits – har spredt filmer i flere uker og advart syrere om ikke engang å våge seg inn på ambassaden. Det var før den tyske regjeringen offentliggjorde sin beslutning. Syrerne ble truet med å få oppholdstillatelsen eller til og med statsborgerskapet trukket tilbake og sendt tilbake til Syria hvis de ønsket å delta i valget i ambassaden. Disse menneskene leker med frykt. De vil skremme og avskrekke.
Er dette en oppførselen du har observert spesifikt om valgene?
Manaf Hassan: De har ikke bare gjort det i noen uker, men siden begynnelsen av krigen. De truer folk som stiller seg på Assads side. De innrømmer åpent at de har gode kontakter med myndighetene til å sette i gang slike prosesser. Det kommer også drapstrusler og adresser og bilder av Assad-tilhengere blir lagt ut på Facebook-grupper og andre steder. Det er vanskelig å beskrive alt dette. Det er sjokkerende. Tilhengere av «Den frie syriske arme» skal til og med ha utøvd press på utenriksministeriet angående valget. Forøvrig finansieres et kontor i Berlin for disse menneskene av tyske skattebetalers penger, under navnet «Etilaf».
I Tyskland er valg et sentralt element i parlamentarisk demokrati. Hvorfor tror du at stemmeretten i Syria, dvs. din stemmerett, har en annen status i Tyskland?
Manaf Hassan: Det er politisk kalkulasjon. Intet mer, intet mindre. Syria har blitt kriget mot av halve verden i 10 år, og allikevel står Syria fortsatt. Folket står fremdeles oppreist. Den syriske regjeringen og den syriske hæren står også fremdeles. Og ikke bare såvidt, men de står samlet. Dette misliker mange stater, fordi de ikke klarte å hevde sine geopolitiske interesser.
Du skjønner, Tyskland brukte mye penger på de syriske flyktningene. Dette har sannsynligvis å gjøre med den demografiske utviklingen i Tyskland, den tyske befolkningen blir eldre og det er mangel på barn. Åpenbart skal de overveiende unge menneskene og familiene fra Syria og andre land sørge for at den tyske økonomien forblir sterk. Den tyske regjeringen ønsker en avfolking av Syria velkommen. Tyskland vil dra nytte av de kommende generasjonene syriske flyktninger. Men Syria har mistet disse menneskene. Jeg ser den fiendtlige holdningen til valget i forbindelse med denne utviklingen. Selv om landet nå i stor grad er pasifisert, er Syria klassifisert som urimelig for retur av syriske flyktninger. De forhaler prosessen. Jo mer tid går, jo flere syrere blir naturalisert her i Tyskland. Jeg ser dette i en sammenheng med forbudet mot valg i Tyskland.
Frankrike, Sveits, Østerrike, Sverige, Spania, Polen, Serbia, Tsjekkia, Armenia, Bulgaria, Romania, Kypros og mange, mange andre land har vist at det finnes en annen måte, de har tillatt valget i syriske ambassader. Tyskland, derimot, sperret hele gaten foran den syriske ambassaden i Berlin.
La oss snakke om valget. Det er tre kandidater. Hva vet du om dem og programmene deres?
Manaf Hassan: Jeg har fulgt med stor interesse hvordan valget har endret seg siden krigens begynnelse og hvordan vestlige medier, spesielt i Tyskland, rapporterer om dem. Dette er det andre presidentvalget i Syria siden krigen begynte. Den første var i 2014 og man har allerede hatt mange gode forandringer. Flere kandidater er nå mulig. Valgobservatører fra mer enn 30 land var i landet i 2014. Det vil mest sannsynlig være flere i år. Valgplakater med alle kandidater kan sees over hele Syria. Og på syrisk statlig TV og andre syriske medier får alle kandidatene den samme plattformen. 51 kandidater søkte i år. Til slutt lyktes tre kandidater.
Inntil forrige søndag (23. mai) kunne jeg ikke finne et eneste bidrag fra de etablerte mediene i dette landet om valget. Men det har uansett ofte vært tilfelle så langt at etablerte medier har ventet på å se hva som skrives om Syria, for så å plukke ut hva som passer dem i rapporteringen. Eller for å sløve gode analyser. Også på engelsk kunne jeg finne svært få og fremfor alt veldig korte artikler. De fleste av dem ønsket å demonisere Syria og valget. Detaljer ble ikke forklart.
Kandidatene blir foraktet eller skjøvet nær den nåværende syriske presidenten Assad. Men de tre er veldig forskjellige. Mahmoud Ahmad Marei (64) er en kjent advokat og kritiker av regjeringen, og han stiller sammen med et ekte opposisjonsparti. Han deltok på Genève-konferansen om Syria for opposisjonen og er langt fra den syriske regjeringen. Og midt i Syria – ikke bare i Damaskus – er det plakater der han ber om løslatelse av politiske fanger. Hvis Syria var noe som Vesten hevder, ville det være umulig. Den nåværende medierapporteringen viser bare at de ikke har beskeftiget seg med valget, og sannsynligvis ikke en gang ønsker det.
Bashar al-Assad er den mest kjente av kandidatene. Du har nå snakket om Marei. Hva med Abdullah?
Manaf Hassan: Abdullah Salloum (65) kommer fra Azaz, som ligger nord for Aleppo. Han studerte jus i Damaskus og er medlem og styreleder for Det sosialistiske unionspartiet i Damaskus-området. Han var statsråd for parlamentariske anliggender og selv medlem av parlamentet. Hans ideer ligner på president Assads, men har en nasser-istisk orientering, en retning av arabisk nasjonalisme. Han virker ikke spesielt moderne for meg.
Personlig tror jeg at et stort flertall av syrerne vil gå sammen med president Assad og stemme på ham. Han har fulgt Syria gjennom denne ekstremt vanskelige tiden og har aldri vendt landet ryggen. Og det folk ikke glemmer er at Syria før krigen var et av de mest avanserte landene i Midtøsten. Folket bodde der fredelig, lykkelig og tilfreds sammen. Det er ikke bare min påstand, de etablerte tyske mediene rapporterte om det selv før krigen.
Hva tror du, etter 10 år med krig i Syria, er den viktigste oppgaven til den fremtidige presidenten i Syria?
Manaf Hassan: Det vil være flere viktige oppgaver foran oss. Men det viktigste vil være å gjenoppbygge landet raskt. Med byggingen kommer håp for landet og dets folk. Syria må komme vekk fra krigen raskt, selv om det fremdeles er noen områder som må frigjøres fra terrorisme og utenlandsk okkupasjon – Tyrkia og USA. Men områdene som for tiden kontrolleres av den syriske regjeringen, må raskt oppleve et oppsving og bygge videre på tiden før krigen. Dette er allerede tilfelle mange områder. Med gjenoppbyggingen vil økonomien komme seg, og andre, nesten uløselige oppgaver kan også løses. En oppsving kan for eksempel tvinge fram et opprør fra sivilbefolkningen i det siste terroristfestet Idlib, og folket vil reise seg mot terrorveldet til den syriske al-Qaida-avdelingen Hayat Tahrir ash-Sham (HTS). I Idlib er sivilbefolkningen så undertrykt og mishandlet av ekstreme islamister at knapt noen tør gjøre motstand. En politisk løsning er ennå ikke funnet i Idlib, og en offensiv av den syriske hæren blir hindret av stormaktene. Det sies at de ønsker en «politisk løsning», men de vet også at jo mer tid går, jo mer konsoliderer HTS-terroristene sin kontroll militært. Tyrkias president Erdogan og andre hjelper dem med dette. Jeg er fortsatt ved godt mot. Det syriske folket har tidligere vist at de kan kaste ut okkupanter og terrorister ved å gjøre motstand.
Ett stort problem gjenstår: Syria har mistet hele generasjoner. Mange mennesker har flyktet, har mistet alt, har hat i seg og har opplevd mye lidelse. Man er fysisk og psykisk syk. Dette gjelder også folket som bor i alle deler av Syria, de må oppleve en styrking av samfunnet. Dette rammer spesielt mennesker som har måttet leve i lengre tid under terroristenes herredømme uten sikkerhet og orden, eller som fortsatt lider av det i dag, som i Idlib.
Du har bodd i Tyskland så lenge, og likevel er presidentvalget i Syria så viktig for deg. Hvorfor?
Manaf Hassan: Fremfor alt er Syria og folket viktig for meg. Syria er mine foreldres hjemland. Jeg er tysker og syrer, og jeg har begge land i hjertet mitt. Jeg har vært i Syria hvert år av livet mitt siden jeg ble født. Selv under krigen. Jeg har mange venner, bekjente og familie der. Så jeg var i stand til raskt å bestemme motsetningene mellom rapporteringen og de virkelige hendelsene på stedet. Først og fremst vil jeg at stemmen til det store flertallet av det syriske folket, som er fullstendig undertrykt her, skal komme til uttrykk. Jeg kjemper for rettferdighet og fred i Syria. Syrerne har rett til selvbestemmelse. Valg er en del av denne selvbestemmelsesretten. Og det blir tatt fra dem i Tyskland og andre steder.
Oversikt 26/5
En ny president vil bli valgt i Syria i dag, onsdag 26. mai 2021. 51 personer hadde stilt til det høyeste embedet, inkludert kvinner for første gang. Tre kandidater ble godkjent. I følge den øverste valgmyndigheten er det opprettet mer enn 12.000 stemmesentre i alle 14 provinser i landet. Flere stater sendte delegasjoner for å observere valget på invitasjon fra det syriske parlamentet. Valgdagen er en offentlig fridag, og syriske medier rapporterer omfattende om valget.
Ambassader i åtte land nekter syrere som bor i utlandet stemmerett
20. mai kunne syrere bosatt i utlandet stemme i de syriske ambassadene. En gruppe på åtte stater – Tyskland, USA, Canada, Storbritannia, Tyrkia, Nederland, Saudi-Arabia og Qatar – har forbudt valg i de syriske ambassadene eller konsulatene der.
På forespørsel fra forfatteren svarte utenriksdepartementet i Berlin at regjeringen allerede hadde tatt en klar posisjon i mars i en felles uttalelse med USA, Storbritannia, Frankrike og Italia, samt i sammenheng med en erklæring fra de 27 EU-landene (…). Presidentvalget er «hverken fritt eller rettferdig» og samsvarer ikke med «den aktuelle Sikkerhetsrådets resolusjon 2254». En formell forespørsel fra den syriske ambassaden om å tillate de syriske stemmeberettigede som bor i Tyskland å delta i valget ved ambassaden i Berlin, ble «avvist» av utenriksministeriet. “I følge internasjonal lovgivning er det ingen forpliktelse for regjeringen” å godkjenne valget.
I 40 land derimot, fra Kina til Malaysia, Sør-Afrika, De forente arabiske emirater, Egypt til Argentina og Venezuela, var hundretusener av syrere i stand til å stemme. I Libanon bega titusenvis til den syriske ambassaden i Beirut. Menn fra en lokal milits, ‘De libanesiske styrkene’, brukte stenger og knyttnever for å forhindre at velgerne ankom.
I tillegg til sittende Bashar al-Assad, som ble nominert av Baath-partiet og som anses å ha de beste sjansene bare på grunn av sin berømmelse, stiller den lite kjente politikeren Abdallah Saloum Abdallah fra det venstreorienterte Nasseristpartiet i Syria . Abdallah kommer fra Aleppo, ønsker enhet i Syria under sosialismen og er avisredaktør.
Den tredje kandidaten er Mahmoud Ahmed Marei fra opposisjonen Den demokratiske arabiske sosialistunion (DASU). I 2011 gikk DASU sammen med 12 andre partier for å danne Den nasjonale kooridinasjonskomiteen for demokratisk forandring (NCC), en paraplyorganisasjon for den (ikke-væpnede) syriske opposisjonen. Marei var fengslet som politisk fange i seks år, og i 2011 ble han en av de ledende personene i den interne syriske opposisjonen. Marei er styreleder i Den syriske arabiske organisasjonen for menneskerettigheter og er medlem av delegasjonen til den interne syriske opposisjonen som deltar i forhandlingene til den konstitusjonelle komiteen i regi av FN i Genève. I sentrum for hans kampanje er kravene om løslatelse av politiske fanger og om dannelsen av en «regjering av nasjonal enhet med en reell representasjon av opposisjonen».
Det syriske presidentvalget pågår i en tid med store sosiale, økonomiske og økonomiske problemer. Etter ti års krig er gjenoppbyggingen blokkert av sanksjoner fra EU og USA (Caesar-loven). Deler av landet i Idlib, nordøst for Eufrat og i sør ved Al Tanf-grenseovergangen holdes av tyrkiske og amerikanske tropper og soldater fra anti-IS-alliansen. De støttes av lokale væpnede grupper.
EU og USA har i mange måneder kritisert valget. De blir stemplet som en «farse», med et resultat som ikke vil bli akseptert og som andre stater heller ikke bør godta.
I FNs sikkerhetsråd erklærte USA, Storbritannia og Frankrike at de ikke ønsket å anerkjenne valget fordi det ikke oppfylte kravene i Sikkerhetsrådets resolusjon 2254. Den russiske FN-ambassadøren Vasilij Nebenzya advarte mot å blande seg i Syrias indre anliggender. Vestlige stater burde ikke spre falsk informasjon, sa Nebenzya. Presidentvalget i Syria har «ingenting å gjøre med arbeidet med den konstitusjonelle komiteen», som holdes under FNs ledelse.
FNs spesialutsending for Syria, Geir Pedersen, sa på et møte i FNs sikkerhetsråd 28. april 2021 at man har tatt til etterretning til at presidentvalget i Syria skulle finne sted 26. mai. Valget tilsvarer den nåværende grunnloven og er «ikke en del av den politiske prosessen i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon 2254».
Det kurdisk-ledede “Syriske demokratiske råd” kunngjorde at de ikke vil ha noe med dette valget å gjøre, ettersom det brøt “FNs resolusjon 2254”. Valg i Syria kunne bare finne sted «i samsvar med internasjonale avgjørelser».
Nasr al-Hariri, leder for Den nasjonale koalisjonene av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter (Etilaf) med base i Istanbul, beskrev valget som et «kupp mot den politiske prosessen» i Syria. Det eneste akseptable valget i Syria er valg «der krigsforbryteren Bashar al-Assad ikke deltar».
Syrerne demonstrerte landsomfattende sist søndag «for den konstitusjonelle retten til å stemme». En forretningskvinne fra Damaskus sa på telefon med forespørsel om anonymitet: ”Vi stemmer mindre på en av kandidatene enn på den grunnleggende retten til å stemme. Syrerne er veldig politisk bevisste. De vil ikke la seg formynde av noen.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten
Midt i fleisen 