Barack Obama går fra Det hvite hus til Wall Street

Av Daniel Haiphong / AHT

En av de mest positive aspektene med valget i 2016 var avsløringen av at demokratene bare var Wall Streets håndlangere. Hillary Clinton begynte kampanjen som favoritt, men mistet raskt et betydelig antall demokratiske velgere til en selverklært sosialist i primærvalget. Senator Bernie Sanders organiserte en folkelig kampanje som kritiserte Clinton for å ta seg godt betalt for taler til Wall Street-firmaer. Clintons forbindelser til Wall Street skadet hennes troverdighet blant velgere som hadde det økonomisk vanskelig. Hennes kampanje gjorde at Det demokratiske partiet havnet på intensivavdelingen. Og det ser ut til at tidligere president Barack Obama kan bidra til å gi det nådestøtet.

En nylig artikkel i Bloomberg rapporterte at Obama følger i Hillary Clintons fotspor. I den korte perioden siden har gått av, har Obama fått godt betalt fra Wall Street for hans flittige tjeneste. Obama har holdt taler til fremtredende hedgefond og selskaper som Carlyle Group og Northern Trust Corp. Obama har tjent mer enn 400.000 dollar på enkelte av disse talene. Obama sine Wall Street-taler kommer etter at den tidligere presidenten inngikk en bokavtale verdt 60 millioner dollar tidligere i år.

Obamas naturlige overgang fra det politiske embedet til å holde motivasjonstaler for Wall Street, bør ikke komme som en overraskelse. Hans embedsperiode beskyttet Wall Street fra den største – selvpålagte – krisen til dags dato. Nettopp de bankfolkene som er ansvarlige for den massive økningen i fattigdom i USA, ble belønnet med den største overføringen av rikdom i amerikansk historie, fra 99 prosent av befolkningen til 1 prosent. Obama bidro deretter til å skape en reform av helsevesenet som økte fortjenesten til Wall Streets giganter innen helseforsikring og den farmasøytiske industrien. Offentlig utdanning ble nesten utryddet under hans ledelse, og krigene utvidet over hele verden.

Kostnaden av Obamas tid som president har vært framveksten av Donald Trump. Ikke mange har innsett sammenhengen mellom Obama-æraen og Trump. En atmosfære av frykt har gjort den objektive situasjonen i USA uklar. Skikkelser som Ta-Nehisi Coates har gjort karriere av å hvitvaske Obamas forbrytelser. Trumps adminstrasjon har blitt kalt alt fra fascismens gjenkomst til en agent for Kreml, i et forsøk på å legitimere det amerikanske politiske apparatet.

Det politiske klimaet i USA er ikke et godt sted for offentlig kritikk av overgangen Obama har gjort fra Washington til Wall Street. Likevel er det ikke uvanlig at amerikanske politikere dukker opp i styrerom etter at deres politiske karriere er over. Dette har blitt kalt «svingdøren». Det som gjør Obama annerledes, er at hans tid som president fortsatt betraktes som ‘anstendig’. Det er en mange flere som reagerer negativt på Trump enn Obama. En slik forskjell har potensial til å gi Obama-fløyen av den herskende klassen en mulighet til å komme seg fra sin svekkede posisjon.

Mye arbeid gjenstår for å skjære gjennon mytologien rundt Obama-tiden. Valget av Trump gjorde det klart at den stemmeberettigede befolkningen var lei de to partienes monopol. Men dette sinnet var ikke nok til å skape en konkret visjon for en bevegelse for forandring. Mens Obama skufler inn penger fra sine opptredener på Wall Street, smuldrer Washington under vekten av sine egne motsetninger. Wall Street frykter Trump bare er en refleksjon av legitimitetskrisen i Washington. Det beste Wall Street kan håpe på, er at Trump opptrer mer som Obama og mindre som seg selv.

Bare en massebevegelse kan hindre at Wall Street og bedriftsoligarkiet gjenoppretter legitimiteten til det amerikanske politiske systemet. Menneskeheten kan være dømt til utryddelse dersom det herskende systemet får det som det vil. Dette er ikke et forsvar for Trump. Trumps rasistiske opptreden og krigskåte tale foran FNs generalforsamling gjør det helt klart at han er en fiende av folket. Men Trump er synlig med det blotte øye. Det er Obama og hans nykonservative partnere som er skjulte mysterier.

Rasisme og raseforhold har dominert den politisk samtalen angående Trump, og med rette. Samtalen har imidlertid vært begrenset av en smal definisjon av rasisme. Obamas forbindelser til Wall Street og krigsindustrien bør ikke betraktes som «mindre» rasistiske enn Trump bare fordi Obama er mer taktfull med sine ord. Wall Street er skapt av slavehandelen. Wall Streets nåværende beliggenhet begynte som det første slavemarkedet i New York City-området. De første handlerne på Wall Street kjøpte og solgte mennesker. Politisk servilitet til Wall Street forblir dermed en rød tråd i nasjonens rasistiske fortid og nåtid.

Videre, mens Trump har truet med tilintetgjørelsen av Nord-Korea, var det Obama som vellykket ødela regjeringen i den afrikanske nasjonen Libya i 2011. Dette førte til ødeleggelse av et sosialistisk land og minst 50.000 døde libyere, en situasjon som forsatt pågår. Obamas politikk med å bevæpne terroristopprørere i Syria samme år, førte til at en halv million syrere døde og mange flere ble flyktinger. Samtidig som Trump krever en mur mellom Mexico og USA, må det huskes at Obama vellykket deporterte over 3 millioner udokumenterte innvandrere. Obama-politikken førte til at innvandreraktivister sang «oss alle eller ingen av oss» under en pressekonferanse holdt av demokraten Nancy Pelosi nå i september.

Alt dette vil si at Obamas meget lette overgang til Wall Street er en refleksjon av den rasistiske, kapitalistiske strukturen i USA. Et hyperfokus på individer som Trump og Obama har produsert en falsk konflikt. Trump spiller rollen som den onde rasisten, mens Obama blir gitt rollen som profesjonell megler. Ingen av dem endrer det faktum at selve systemet er ondt, når det betraktes fra de fattige og undertrykte sitt synspunkt. Obamas nye rolle som Wall Streets motivasjontaler bør skape like mye sinne som Trump. Men selvsagt, bare hvis vi virkelig mener alvor om menneskehetens framtid.

---

Artikkelen er Creative Commons. Daniel Haiphong er en aktivist og radikal journalist i Boston-området.