Den britiske establishmentet og alliansen med Saudi-Arabia; britenes liv settes i fare

Av Mark Curtis

Landet er i sjokk etter det verste terrorangrepet på 12 år. Den sinnsforvirrede ekstremisten som detonerte bomben har eneansvaret for udåden, og er ikke en soldat – for islam eller noe som helst annet – men en morder. Selvmordsbomben i Manchester er en barbarisk handling utført mot helt uskyldige mennesker.

Denne bølgen av terrorisme, drevet av Den islamske staten, som har påtatt seg ansvaret for angrepet, stammer fra en kompleks infrastruktur av krefter som har virket over tid. Men til syvende og sist stammer den fra ideologien fremmet av herskerfamilien i Saudi-Arabia: wahhabismen. Familien har, i hvert fall inntil nylig, finansiert og støttet IS. De har gjort det for å støtte sitt mål om å styrte Assad i Syria og være den sunnimuslimske trosretningens forkjemper i møte med rivalen Iran. Dette er Storbritannias allierte. Styresmaktene i Whitehall har et dypt, langvarig og spesielt forhold til de ekstremistiske saudierne: de bevæpner dem og støtter dem, lager unnskyldninger for dem og støtter deres regionale politikk. Samtidig har saudierne bidratt til å skape det monsteret som nå truer den britiske befolkningen. Det har også den britiske regjeringens politikk.

Dette er forferdelig, i ordets sanne betydning: Det britiske establishmentet setter våre liv i fare med sin besatte iver etter å støtte den saudiske staten. Vi må innse at vi er fanget mellom to ekstremismer – den fra IS og den som kommer fra vår egen stats prioriteringer.

Den britiske eliten er helt klar over den skadelige rollen som Saudi-Arabia spiller for å fostre terrorisme. I oktober 2014, fortalte general Jonathan Shaw, en tidligere assisterende sjef for generalstaben, at Saudi-Arabia og Qatar var hovedansvarlige for opprøret av den ekstremistiske typen islam som inspirerer IS-terrorister. Han sa:

«Dette er en tidsinnstilt bombe som, under skalkeskjul av utdanning, som… wahhabi-salafismen tenner lunta på under verden, egentlig. Og dette er finansiert av saudiske og qatarske penger, og det må stoppe.»

Han bemerket at Storbritannias og USAs bombing av IS ikke ville «stoppe folk i Qatar og Saudi-Arabia fra å støtte denne typen aktivitet,» fordi:

«Det tar ikke opp det grunnleggende problemet med wahhabistisk salafisme, som kultur og trosbekjennelse, som har kommet ut av kontroll og fortsatt er det ideologiske grunnlaget for Isil – og som vil fortsette å eksistere selv om vi stopper dens fremganger i Irak.»

Shaw la til:

«Min bekymring med systemet er at vi gjentar feilene vi gjorde i Afghanistan og Irak. Vi gjorde militære svar for sentralt i vårt svar på trusselen, uten å ta opp det grunnleggende politiske spørsmålet og årsakene. Faren er at vi igjen behandler symptomene, ikke årsakssammenhengen.»[1]

I desember i fjor, anklaget utenriksminister Boris Johnson Saudi-Arabia for «å være dukkemester og utøve stedfortrederkriger» i Midtøsten, ved å «misbruke religion og forskjellige varianter av samme religion for å fremme sine egne politiske mål» [2]. Johnson hadde rett, og det var en sjelden offentlig innrømmelse av den britisk kjennskapen til den saudiske rollen i Syria, Jemen og andre steder. Det er ikke mulig at han og andre tjenestemenn ikke vet at den har hatt forferdelige konsekvenser.

Saudisk støtte til ekstremisme

Den saudiske rollen i eksporten av wahhabisme er velkjent nå. De siste tiårene har det saudiske regimet spredt sin ekstremistiske tolkning av islam over hele verden, finansiert moskeer og gratis madrassaer – religiøse skoler – som de leverer klappet og klart med imamer og lærebøker. I 2013, sa utenriksminister Hillary Clinton i en privat tale (lekket i 2016) at «saudierne har eksportert mer ekstrem ideologi enn noe annet sted på jorden i løpet av de siste 30 årene.» [3]

Denne saudiske finansieringen har inkludert støtte til terrorisme. Etterretningseksperter i EU anslår at 15-20 prosent av den saudiske finansieringen for wahhabistiske formål, har blitt sendt videre til al-Qaida og andre voldelige jihadister. [4] En rapport fra Europaparlamentet i juni 2013 anså wahhabisme som den viktigste kilden til global terrorisme. En klassifisert kabel fra 2009, signert av daværende utenriksminister Hillary Clinton (også offentliggjort av WikiLeaks) innrømmet: «Donorer i Saudi-Arabia utgjør den viktigste kilden til finansiering for sunnittiske terroristgrupper over hele verden.» [5] I en kabel fra utenriksdepartementets fra 2009, offentliggjort under Clintons navn i desember 2009, står det at «Saudi-Arabia fortsatt er den viktigste økonomisk støttebasen for al-Qaida, Taliban og LeT [Lashkar-e-Taiba i Pakistan].» [6]

Saudierne har finansiert terrorisme i flere tiår, mens regjeringen i Whitehall (og Washington) har støttet dem. For eksempel, i mai 1974, advarte USAs utenriksdepartement om at Storbritannia ikke burde fortsette med sitt tilbud om å selge luftvernraketter av typen Blowpipe til Saudi-Arabia, av frykt for «at denne typen våpen skulle flyte over i hendene på terrorister» [7]. Den amerikanske ambassadøren til Saudi-Arabia fortalte sin britiske kollega at USA hadde nektet å selge lignende utstyr, Redeye, av frykt for at de skulle ende opp i hendene på terrorister og bli «brukt mot sivile fly eller lignende mål». [8]

Den islamske staten

IS, som antas å ha blitt dannet i 2006, har vokst ut av den anglo-amerikanske invasjonen av Irak og terroristenes infrastruktur; denne infrastrukturen er bygd opp med saudiarabiske penger og vestlige hemmelige operasjoner i forsøket på å styrte Assad. IS er absolutt ikke skapt av Storbritannia, USA og deres allierte, men de sistnevntes politikk har bidratt til veksten.

Donorer i Golfen, inkludert saudierne, har pøst hundrevis av millioner dollar til opprørsgrupper i Syria de siste årene, inkludert til IS. [9] Et hemmelig notat skrevet av Hillary Clinton i august 2014 (som ble publisert på WikiLeaks i 2016) bemerket at regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar «gir ulovlig finansiell og logistisk støtte til ISIL [IS] og andre radikale sunni-grupper i regionen». [10] Etter IS sin erobring av Mosul i Nord-Irak i juni 2014, fortalte tidligere saudisk utenriksminister prins Saud al-Faisal til USAs utenriksminister John Kerry at «Daesh er vårt [sunnittiske] svar på din støtte til Da’wa,» (det sjiamuslimske partiet USA ga makten i Irak. [11]

Saudi-Arabias nabo Qatar, verdens eneste andre overveiende wahhabistiske stat, som Theresa Mays regjering nylig har underskrevet store kommersielle avtaler med, kan ha vært den største sponsoren av de syriske opprørerne. Noen anslag tyder på at beløpet kan være så mye som 3 milliarder dollar. [12] I 2012, rapporterte New York Times, basert på militære kilder, at «de fleste våpnene som sendes på vegne av Saudi-Arabia og Qatar for å leveres til syriske opprørsgrupper … går til fanatiske islamittiske jihadister, og ikke de mer sekulære opposisjonsgruppene som Vesten ønsker å styrke». [13]

Dette var selvsagt allerede godt kjent for tjenestemenn i London og Washington da de lot som – for sine befolkninger – at de kun støttet «moderate» opprørsgrupper. I oktober 2014, kritiserte Obamas visepresident Joe Biden Saudi-Arabia og Tyrkia hardt i en tale ved Harvard University. Han bemerket at «de var så fast bestemt på å styrte» Assad at de:

«Pøste hundrevis av millioner dollar og titalls tonn våpen til alle som ville kjempe mot Assad – bortsett fra at folkene som ble gitt forsyningene, var al-Nusra og al-Qaida, og de ekstremistiske elementene av jihadister som kom fra andre deler av verden.»

Han la til, «Vi greide ikke overbevise våre kolleger om å slutte å levere dem.» [14]

Som Nafeez Ahmed har hevdet, har vestlige regjeringer bevisst alliert seg med al-Qaida og andre islamistiske ekstremistiske grupper for å styrte Assad. Et dokument for Det amerikanske forsvarets etterretningsorganisasjon (DIA) i 2012, bemerket at «salafistene, Det muslimske brorskapet og AQI [al-Qaida i Irak] er de store styrkene som dominerer opprøret i Syria», og at «Vesten, Gulfstatene og Tyrkia støtter opposisjonen». Dokumentet erklærte at al-Qaida i Irak, forløperen til IS, «støttet den syriske opposisjonen fra begynnelsen, både ideologisk og gjennom media.» Men dokumentet forutsier også den sannsynlige erklæringen av «en islamsk stat, gjennom dens forening med andre terroristorganisasjoner i Irak og Syria.» Ikke desto mindre støtter de vestlige landene, Gulfstatene og Tyrkia disse anstrengelsene» av syriske «opposisjons-styrker». Videre bemerket dokumentet at:

«Det er en mulighet for å etablere et erklært eller uerklært salafistisk emirat i Øst-Syria (Hasaka og Der Zor), og dette er akkurat det som de maktene som støtter opposisjonen ønsker, for å isolere det syriske regimet, som anses som den strategiske dybden av sjiaenes ekspansjon (Irak og Iran).»

Som Ahmed kommenterer, gir dokumentet en meget sterk bekreftelse på at den amerikanskledede koalisjonen som bekjemper IS, tidligere hadde ønsket velkommen fremveksten av et ekstremistisk «salafistisk emirat» i regionen, som en måte å undergrave Assad og blokkere Irans strategiske utvidelse. 15]

Den amerikanske journalisten Rania Khalek har skrevet [16] at det ikke var før 2014, da IS begynte å halshugge folk fra Vesten på video, at gruppen ble en stor bekymring for Vesten. Før det, var de vestlige hemmelige operasjonene i Syria så fokusert på å svekke Assad, at de godtok at Saudi-Arabia og Qatar finansierte og væpnet IS, som deretter brutalt feide over store deler av Syria og Irak. [17] USA la da tungt press på Saudi-Arabia og Qatar for å stoppe deres støtte til IS og andre radikale grupper i Syria. Dette antas å ha skjedd. Saudi-Arabia støtter imidlertid fortsatt grupper som er mot Assad i Syria. Gruppene skal blandt annet inkludere islamistiske Jaysh al-Islam. [18] Nå har det saudiske regimet lovet støtte, inkludert militære operasjoner, for kampen mot IS i Syria. Men poenget er: skaden er allerede gjort. [19]

Storbritannias skjulte rolle i Syria har tjent til å forlenge krigen, og i allianse med USA og Saudi-Arabia bidro de faktisk til å styrke de ekstreme gruppene som nå er våre fiender. Det er en del bevis på at Storbritannia hadde planlagt hemmelige operasjoner i Syria for å styrte Assad så tidlig som i 2009, selv før oppstanden begynte i 2011. [20] Men Storbritannia skal ha begynt å trene syriske opprørsstyrker fra baser i Jordan i 2012. [21] Selv om det er fokusert på «moderate» opprørere, har motstandsstyrkens stadig skiftende tilhørighet og samarbeidet mellom dem, utvisket alle egentlige forskjeller mellom «moderate» og «ekstremister». I 2015 sa forsvarsminister Michael Fallon til parlamentet at «det store flertallet av [syriske] opposisjonsgrupper er islamistiske». [22] Utenriksdepartementets [viseminister] baronesse Anelay, sa i 2017 at situasjonen blant opposisjonsgruppene i Syria «kan være svært flytende» og at «det kan skje splittinger i disse gruppene, og noen som tidligere syntes moderate, forandret sitt ståsted og slutter seg så til de som [vi] ikke vil ha noe å gjøre med». [23] Det er enkelte bevis på at noen opprørere fra Den frie syriske arme (FSA) som mottok eliteopplæring fra britiske og franske styrker, gikk rett inn i IS sine rekker. En kommandant i IS sa: «Mange av FSA-folkene som Vesten har trent, slutter seg faktisk til oss.“[24]

Støtte til Saudi-Arabia

Mens saudierne har eksportert wahhabisme og støttet islamistiske grupper og terrorister, har de hatt et spesielt forhold til London og Washington. Historien er så lang og dyp at det er vanskelig å oppsummere: forholdet er i utgangspunktet preget av ekstrem spyttslikkeri, total militær støtte, evige unnskyldninger og nøye kontrollerte temaer i media, Disse skal holde opinionen i mørket om det virkelige omfanget av forbindelsene til det saudiske regimet, og dets sanne natur, Det er vanskelig å finne ut om Saudi-Arabia er en klient av Storbritannia, eller omvendt: sannsynligvis begge deler, siden begge elitene er så tett sammenvevd.

Den forferdelige bombingen av Jemen, utført av saudiske fly levert av Storbritannia, bevæpnet av Storbritannia og utført av piloter trent i Storbritannia, er bare den siste episoden i den ekstreme britiske støtten til saudisk utenrikspolitikk. Blodet dekker hendene til hele det britiske establishmentet. Som Jasmin Alibhai-Brown har påpekt, driver kongefamilien, den ene regjeringen etter den andre, parlamentsmedlemmer, et stort antall institusjoner og viktige personer, med ekstrem smisking av den saudiske regjeringsklanen. [25]

Resultatet av alt dette er katastrofalt. «Krigen mot terror» er en vits når din ledende allierte er verdens største sponsor av terrorisme. Den uavhengige journalisten Patrick Cockburn har skrevet at i de 20 årene mellom 1996 og 2016, har CIA og britiske sikkerhets- og utenrikspolitiske etater konsekvent prioritert å opprettholde sitt partnerskap med mektige sunnittiske stater som Saudi-Arabia, de andre monarkene i området, Tyrkia og Pakistan foran eliminering av terroristorganisasjoner som al-Qaida, al-Nusra, Isis og Taliban. [26]

Det er helt riktig, og dette handler ikke bare om å late som de ikke ser det. Som jeg forsøker å vise i min bok, Secret Affairs [27], er støtten til Saudi-Arabia en del av en større historie: at britiske regjeringer, både Labour og konservative, ved å kjempe for den såkalte «nasjonens interesse» i utlandet, i flere tiår ikke bare stilltiende samarbeidet med erke-sponsoren av radikal islamisme i Riyadh, men noen ganger med radikale grupper selv, inkludert terroristorganisasjoner. De har stilltiende godtatt dem, og ofte trent og finansiert dem, for å fremme enkelte utenrikspolitiske mål. Regjeringene har gjort det i ofte desperate forsøk på å opprettholde Storbritannias globale makt i møte med økende svakhet i viktige regioner i verden, siden de ikke er i stand til å ensidig tvinge gjennom sin vilje og ofte mangler andre lokale allierte. Således er historien nært knyttet til Storbritannias imperiale tilbakegang og forsøket på å opprettholde innflytelse i verden.

Theresa Mays regjering, som tidligere regjeringer, har satt den britiske befolkningen i fare ved det forholdet de velger å ha til Saudi-Arabia og andre Gulfstater. I de siste månedene har May forpliktet Storbritannia til en ny generasjon av ‘spesielle forhold’ til disse statene, basert på å selge flere våpen og gi mer opplæring av deres militære og sikkerhetsstyrker, for å holde herskerfamiliene ved makten. Alt dette har blitt gjort i det stille, med lite snakk om det fra regjeringen eller media. Vi har gjort banen klar for enda en generasjon med innenlands tyranni i Gulfstatene og deres islamittiske eventyr i utlandet. Nå er det hjulpet med å fremheve fienden Iran – en utenrikspolitisk dagsorden som ble satt av Riyadh og nylig hjulpet av president Trumps latterlige nevning av Iran som hovedsponsor for terrorisme i Midtøsten.

Vi står ovenfor alvorlige problemer med mindre dette endres. Våre lederes politikk setter oss i fare, og er blant våre største trusler. Terrorismen som vi, vanlige mennesker, står overfor, kommer fra en ideologi og infrastruktur som våre ledere, som hevder å beskytte oss, har bidratt til. Vi trenger desperat en annen utenrikspolitikk, fullstendig basert på støtte til de som fremmer demokrati og menneskerettigheter – snarere enn de med forakt for dem.

Med vennlig tillatelse fra Mark Curtis. Han er historiker og forfatter. Han har tidligere bl.a. vært forsker ved Royal Institute of International Affairs (Chatham House) og flere britiske og andre europeiske universiteter. Mark har skrevet flere bøker om britisk utenrikspolitikk og internasjonal utvikling, som Unpeople: Britain’s Secret Human Rights Abuses (2007) og Secret Affairs: Britain’s Collusion with Radical Islam (2012).

Fotnoter:

[1] http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/iraq/11140860/Qatar-and-Saudi-Arabia-have-ignited-time-bomb-by-funding-global-spread-of-radical-Islam.html

[2] https://www.theguardian.com/politics/2016/dec/07/boris-johnson-accuses-saudi-arabia-of-twisting-and-abusing-islam

[3] http://www.washingtonexaminer.com/hacked-clinton-said-saudis-responsible-for-exporting-extreme-ideology/article/2604049

[4] http://www.belfasttelegraph.co.uk/opinion/isis-having-spent-billions-the-wahhabists-of-saudi-arabia-and-qatar-find-they-have-created-a-monster-30533853.html

[5] http://www.salon.com/2016/10/11/leaked-hillary-clinton-emails-show-u-s-allies-saudi-arabia-and-qatar-supported-isis/

[6] http://www.independent.co.uk/voices/hillary-clinton-wikileaks-email-isis-saudi-arabia-qatar-us-allies-funding-barack-obama-knew-all-a7362071.html

[7] US State Department to US embassy, Jedda, 4 May 1974, National Archives, FCO8/2344

[8] A.Rothnie to Ministry of Defence, undated [March 1974], National Archives, FCO8/2343

[9] http://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/view/saudi-funding-of-isis

[10] http://www.independent.co.uk/news/world/politics/hillary-clinton-emails-leak-wikileaks-saudi-arabia-qatar-isis-podesta-latest-a7355466.html

[11] https://www.alternet.org/grayzone-project/us-support-syrian-rebels-drove-refugee-crisis