Et meget britisk kupp: Spionene som gikk ut til kulden

Britiske etterretningstjenester skaper propagandakampanjer mot opposisjonslederen.
Fra TV-serien A Very British Coup (1988)

av George Galloway

Det er kaldt i Auchtermuchty. Få mennesker vet at stedet eksisterer, unntatt som et vanskelig skotsk stedsnavn, som Ecclefechan eller Milngavie. Det er spesielt kaldt i en tom fabrikk der, men i år begynner det å bli hett rundt ørene.

De britiske spionene som gjemmer seg der ute, har blitt hentet inn fra kulden av god gammeldags journalistikk. Eller rettere sagt «tidligere spioner», hvis man skal tro hva de sier. Det handler om folk som tidligere jobbet i den militære etterretningstjenesten, men som nå jobber i veldedighet-sektoren. Bortsett fra at deres erklærte formål ikke er veldedig i det hele tatt, uansett hvor verdig enkelte mener det er.

Institute for Statecraft er registrert som veldedighetsorganisasjon i skotske Gateside. Det er langt fra regjeringsområdet og private klubber i det sentrale London, hvor de fleste spiondramaer finner sted. Men spionarbeidet i Storbritannia må nå være av meget stor størelsesorden hvis sjefene for etterretningstjenestene MI5 og MI6 er villige til å gi mange milloner pund til amatørmessige underentreprenører i en tekstilfabrikk i Auchtermuchty.

Men amatører gjør feil, og det lausungen til Institute for Statecraft, det såkalte «Integrity Initiative», har nettopp gjort en veldig stor feil, i det minste ifølge den største skotske avisen Daily Record/Sunday Mail.

I et avsløring som i første omgang ignoreres av samtlige mainstream media, avslørte avisen at Integrity Initiative ikke hadde begrenset seg til å bare angripe Russland, men hadde blitt tatt på fersken i å sverte britiske politikere (inkludert meg) som de oppfattet som være «pro-russiske.» Viktigst av alt, folkene de svertet inkluderte blandt annet parlamentsmedlemmet Jeremy Corbyn, lederen av Hennes Majestets lojale opposisjon, og andre i hans parti.

Sinoviev-brevet ble spredd til den britiske pressen av etterretningstjenesten MI6 i 1924. Skandalen var stor nok til å styrte den første britiske Arbeiderpartiregjeringen – mange år senere viste brevet seg å være en forfalskning.

Ikke siden «Sinoviev-brevet» – en MI6-løgn, en forfalskning som styrtet den første Arbeiderpartiregjeringen for nesten et århundre siden, hvor den sovjetiske kommunistiske politikeren Grigorij Sinoviev angivelig ga instruksjoner fra Moskva til lederne av den britiske arbeiderbevegelsen – har en britisk statsoperasjon mot Labour blitt så grundig avslørt. Selvfølgelig er det sannsynlig at flere – kanskje hundrevis flere – slike aksjoner har blitt utført gjennom årene, men ingen har blitt så åpent avslørt, før denne uken.

Det vi vet så langt, er at to millioner pund av skattebetalernes penger ble brukt delvis til å diskreditere opposisjonens skyggeregjering i Storbritannia. Det kan ikke bli mye mer alvorlig enn det.

Det var «bare noen få twittermeldnger» breket de få forsvarerne av operasjonen (akkurat som Sinoviev-saken «bare var ett brev»), men disse forsvarerne inkluderte ikke utenriksdepartementet, som har kunngjort en granskning av affæren.

De, om ikke de føyelige britiske mainstream journalistene, forstår at slike uhumskheter i virkeligheten utgjør et forebyggende kupp i staten, og enda viktigere, et som har blitt avslørt.

Hele saken kaster et nytt lys på de tre årene med helvete som Corbyn har opplevd siden han ble leder av Arbeiderpartiet. Han har blitt framstilt av stort sett samtlige britiske medier, inkludert – og kanskje særlig – statsstyrte BBC, som bland annet (snu bunken og begynn fra start igjen) som en antisemitt (på grunn av hans støtte til palestinerne); en KGB/tsjekkoslovakisk/østtysk spion (nei, jeg dikter ikke dette opp); en marionett for Putin (på grunn av hans opprinnelige skepsis i Skripal-saken); og ikke minst en terrorist-sympatisør, angivelig sammensvoren med irske republikanere og en lang rekke arabiske geriljaorganisasjoner.

Corbyn har blitt anklaget for å ha lagt kranser på gravene til palestinske martyrer (når gravene var i et helt annet land), for å ha akseptert tusenvis av pund fra en medarbeider i den tsjekkoslovakiske e-tjenesten, for å ha blitt rekruttert (med sin daværende kjæreste, nå skyggeinnenriksminister, Diane Abbott på baksetet) på en motorsykkeltur i Øst-Tyskland.

En forfatter som snart skal publisere en biografi av Corbyn, som jeg ga et intervju til, syntes overbevist om at KGBs rekruttering av Corbyn fant sted i Chile, eller Cuba, eller andre steder i Latin-Amerika. Den vanvittige heksejakten bare fortsetter og fortsetter. Den endrer form og emne, men har alltid samme sentrale premiss. Theresa May, statsministeren, sa det best selv da hun fortalte ham ansikt til ansikt i parlamentet, live på TV: «Vi vil aldri tillate deg å regjere».

I forrige uke ville denne artikkelen ha blitt fordømt som en konspirasjonsteori. Etter Auchtermuchty kan det aldri bli det igjen. I stedet kan man kaste et nytt og granskende søkelys på de som spinner disse løgnene, i lys av Auchtermuchty-avsløringen.

I noen tilfeller er det enkelt. Dokumenter lekket tidligere avslørte «klynger» av ‘samarbeidspartnere’ med Integrity Initiative, og navnene inkluderte noen av de mest kjente journalistene i landet. Jeg vet bare om ett av navnene som har benektet å ha deltatt – David Aaronovitch fra The Times (som selv er en tidligere leder av Det britiske kommunistpartiet som forandret posisjon til russofobisk Blair-tilhenger).

Det kan være andre benektelser som jeg ikke vet om. Lekkede dokumenter utgjør ikke bevis for noe selvfølgelig. Men eksistensen av disse klyngene har ikke blitt benektet, og det har heller ikke kilden til deres store budsjetter – Storbritannia, andre vestlige regjeringer og NATO selv. Deres formål, å svekke og skade Russland, kan knapt benektes, det er faktisk deres eksistensgrunnlag.

At Corbyn har møtt en slik enestående kampanje av sverting, fordømmelser og delegitimisering er veldokumentert. Journalistene og kringkasterne som står bak dette er kjente. Kilden til finansiering av bare en liten del av dette er nå avslørt, den britiske regjeringen selv. Hvor mange andre ryktefabrikker, tidligere eller som fortsatt eksisterer, finnes i landet? Hvor mange journalister, akademikere, opinionsdannere og parlamentsmedlemmer som er involvert, og i hvor mange operasjoner, er nå en granskning som pågår.

Skyggeutenriksminister Emily Thornberry har nå tatt fatt i saken. Den sentrale Labour-politikeren Chris Williamson har nettopp framlagt et spørsmål i parlamentet. Han spør om bekreftelse på at tre reserve- og ‘æres’-offiserer fra de britiske væpnede styrkene er involvert i dette «integritets-initiativet», som skaper en hel rekke nye spørsmål.

Alle land trenger velfinansierte, smarte og demokratisk ansvarlige sikkerhetstjenester. Jeg er ganske sikker på at hvis Jeremy Corbyn blir statsminister i Storbritannia, vil han nå være fast bestemt på at vi skal få dem. Vi får se hva som skjer …


Første gang publisert av Russia Today. George Galloway var folkevalgt i det britiske parlamentet i nesten 30 år. Han presenterer TV- og radioprogrammer (inkludert på RT). Han er en filmskaper, forfatter og kjent taler.