Arjen Kamphuis: «Ethvert menneske har noe å skjule»

Intervjuet er aktuelt fordi Arjen Kamphuis er meldt savnet, sist sett i Bodø den 20. august 2018. (Dette betyr ikke at jeg mener noe kriminelt har tilstøtt ham.)

Arjen Kamphuis

Eric van de Beek intervjuer Arjen Kamphuis

Ifølge datasikkerhetseksperten Arjen Kamphuis er vi på vei mot en politistat i Nederland. Med etterretningstjenester som vet alt om alle, har enkeltpersonen ikke noe å stille opp mot mot myndighetene.

Arjen Kamphuis gir råd til bedrifter og myndigheter om nettverkssikkerhet. Forretningene synes å gå bra for ham, men når det gjelder hans forsøk på å forklare folk hvor viktig personvern er, synes han å være en stemme i ørkenen.

Dette er en samtale om: NSAs killswitches, hacking av stemmemaskiner, utpressing og trusselen fra etterretningstjenestene, CIA som demokratiets vokter, overvåkingskameraer på alle gatehjørner, terrorister som alltid etterlater sine pass, russiske spøkelseshackere, krigen mot terror, aviser som lurte oss om Irak, smarttelefoner i regjeringsmøter, tortur av Julian Assange og andre ting.

[…]

Finnes det konkrete indikasjoner på at russerne har forsøkt å blande seg inn i valgene våre i Nederland?

Jeg har aldri sett noe som peker på det, heller ikke at de har ønsket å blande seg i amerikanske valg. Jeg har sett bevis på at CIA har intervenert i mer enn 80 nasjonale valg.

Hvordan er personvernet vårt? Hva er igjen av det?

Med mindre du tar radikale forholdssregler, er ditt liv i den vestlige verden 100% gjennomsiktig for en lang rekke tjenester. Dette er ikke er begrenset til statlige aktører, men kan også være store selskaper, enten de jobber sammen med myndighetene eller ikke, og som selv har tilgang til saker og ting.

Telefonen din kan avlyttes, din bærbare datamaskin, din smart-TV. Egentlig visste vi dette før avsløringene til Edward Snowden i 2013, men siden Snowden vet vi de tekniske detaljene, og etter Snowden har vi fått vite om flere tekniske detaljer.

WikiLeaks offentliggjorde i mars 2017 Vault 7, en ny serie med avsløringer om CIAs teknologiske metoder. Er det verre enn vi trodde?

Hver gang vi får vite om noe, viser det seg å være litt verre. Jeg antar nå at alt som er teknisk mulig og som kan bygges for mindre enn ti milliarder dollar, faktisk eksisterer. Nesten all forbrukerteknologi som vi har, kan ikke stoles på, fordi de sitter under en utenlandsk kill-switch, en slags bakdør, slik at de kan slås av fra utlandet, og at all informasjon som går gjennom dem kan kikkes på og manipuleres.

Når det kommer til stykket, kan du ikke stole på noe – ikke at systemet du bruker fungerer for deg, at informasjonen du ser er korrekt, eller at informasjonen du legger inn, ender opp der du vil at den skal ende opp. Det er ikke din datamaskin. Du kan bruke fingrene dine på tastaturet og se noe på skjermen, og noen ganger kan det også være ganske riktig, men du har ikke noe du skulle ha sagt om det. Så hvis du bruker en datamaskin i Nederland, for eksempel for å lede et sykehus, en kommune eller et firma, så er det greit – men det er bare på nåde fra en utenlandsk part som velger å ikke trykke på knappen i det øyeblikket.

Og hvis den utenlandske parten trykker på knappen?

Da kan det være at systemet ditt ikke virker i det hele tatt lenger, eller kanskje verre: at datastrømmene blir manipulert, og at du tror du ser virkeligheten, men at det er noe helt annet. For eksempel tror du at du leser en artikkel her i Novini, men det er ikke en artikkel her, det er en artikkel som de vil at du skal lese, og som du tror er pålitelig informasjon.

Vi vet fra Snowden-dokumentene at de har de tekniske mulighetene til å manipulere innholdet på en side mens informasjonen drar fra web-serveren til datamaskinen. Så man kan justere nyheten på nivået av individuelle brukere. På denne måten kan du skape forvirring, sette grupper opp mot hverandre.

Jeg sier ikke at det skjer hver dag for alle, men den tekniske kapasiteten er der. Under alle omstendigheter vet vi at amerikanske etterretningsorganer har en lang historie med å skape fortellinger (narrativer) for å oppnå politiske mål. Kall det falske nyheter. Før 2016 ble det fortsatt kalt propaganda.

Hva synes du er den største avsløringen i Vault 7?

At de faktisk operasjonelt bruker de tekniske mulighetene som Snowden avslørte. Og at det derfor ikke er noen hindringer på amerikanske hemmelige tjenesters aktiviteter for å manipulere og utnytte hvilken som helst digital enhet der de kan sanke informasjon. Det eksister ingen lovlig eller moralsk grense.

Og de gjør det med samarbeid fra produsentene?

Ofte. Bedrifter som Apple har ikke noe valg. Hvis en amerikansk etterretningstjeneste spør om noe fra dem, kan de ikke si nei. Da er det enten ‘ja’, eller ‘ja, gjerne’. Det spiller ingen rolle om Apple samarbeider med ivrig samtykke eller motvillig. Resultatet er det samme for deg som sluttbruker. Den amerikanske regjeringen er den største kunden, og har dem lovlig ‘by the balls’.

Hvorfor er personvern så viktig? Mange har en holdning av: «Jeg har ingenting å skjule, de kan gjerne få vite alt om meg, bortsett fra PIN-koden min.»

Personvern er den menneskerettigheten jeg verdsetter høyest, over alle de andre menneskerettighetene. Hvis du ønsker å gjøre noe som de mektige ikke liker, enten det er et selskap eller en regjering, trenger du personvern sammen med andre for å kunne organisere dere som en motkraft. Hvis du ikke har det, så er du helt prisgitt de mektige i denne verden. Og hvis de oppfører seg slemt, er det ikke noe du kan gjøre lenger.

For eksempel, betyr dette at det ikke lenger spiller noen rolle at du som journalist har kildevern. I praksis kan du ikke lenger verne kildene dine, fordi de ikke lenger har personvern. Det er da ikke lenger mulig å drive med gravende journalistikk mot bedrifter og myndigheter. Da havner man i et veldig vanskelig samfunn, som vi har sett mange eksempler på i det siste århundret.

Merkels mobiltelefon ble avlyttet av NSA, det vet vi takket være Snowden. Og amerikanerne utpresser Tyskland med avlyttet informasjon, avslørte en tysk insider, Werner Weidenfeld, i et tv-program.

Tyskland er fortsatt et okkupert land. Og amerikanerne holder det okkupert ved hjelp av sine etterretningstjenester. Målet med masseovervåking, masse-observasjon, har alltid vært: USAs politiske og økonomiske manipulasjon av andre land.

Likevel skjer det noe i Tyskland. Komponenter i den tyske regjeringen blir kvitt usikre datasystemer, de krypterer datatrafikken og bruker ikke lenger vanlige smarttelefoner. I motsetning til i Nederland, forresten, hvor iPad-ene ligger på bordet i regjeringsmøter.

Den tyske etterretningstjenesten BND ble noen ganger spottet av den tyske regjeringen fordi deler av BND viste seg å være mer trofaste mot sine amerikanske partnere enn den tyske regjeringen den formelt beskytter.

Men en slik tjeneste, som har detaljerte mapper om alle som er noe av politisk betydning i Tyskland, er svært vanskelig å håndtere politisk, fordi de vet alle skitne detaljer om alle politikere. Hvis de blir irriterende, risikerer de at mappene deres ender opp hos redaktørene i [skandaleavisen] Bild.

Tyskland har også sin Dype stat?

Alle land har det på en måte. Man ser det tydeligere i Storbritannia enn i Tyskland. Der er MI5 og MI6 en stat i staten. De har ingen tilsyn overhodet. Alle politikere i landet vet det: ‘Ikke kødd med MI5’. Fordi alle jointene de har røykt siden sekstenårsdagen og hver seksuelle eskapade ligger i mappa deres og kan ende opp hos [skandaleavisen] The Sun.

De har eksistert i nesten et århundre, og har aldri hatt en eneste budsjettreduksjon. Enten det var krig eller fred. Fuckups eller ingen fuckups. Den eneste røde tråden har alltid vært: mer makt, flere ansatte, flere ressurser.

Hver politiker har noe å gjemme og kan derfor utpresses?

Hver person har gjort noe i sitt liv som han foretrekker at kona, mora, barna og resten av verden ikke skal få vite om. Det er fordi vi alle bare er mennesker. Og da er du sjanseløs mot en organisasjon som er veldig god til å vite alt, kan bruke nesten ubegrensede ressurser mot deg og også kan operere helt utenfor loven. Etterretningstjenester er ikke begrenset av det som er tillatt. Generelt, gjør de hva de vil. Det finnes i teorien et juridisk rammeverk, men i praksis er det et spill for galleriet.

Stiekem-komiteen i parlamentet, som kontrollerer de nederlandske etterretningstjenestene AIVD og MIVD, er et spill for galleriet?

Det er i etterretningstjenestenes vesen at de opererer utenfor loven, for ellers kan de ikke holde stand mot andre etterretningstjenester. Så at det fungerer slik er lett å forstå.

Folk ser ut til å være villige til å ofre sitt personvern i bytte for mer sikkerhet. De tror at dette kan forebygge terrorangrep og at alvorlige forbrytelser, som mord og handel med barnpornografi, kan løses bedre. Har vi fått bedre sikkerhet? Har mange angrep blitt forhindret?

London er byen med det største antallet overvåkingskameraer per innbygger og per kvadratmeter, mer enn noe annet sted på jorden. En stor intern rapport fra London Metropolitan Police ble lekket for noen år siden. Konklusjonen var: ‘Det virker ikke’. Det finnes ikke noe bevis på at alle kameraene virker forebyggende eller hjelper betydelig med oppklaring.

I 1993 hadde vi det høyprofilerte tilfellet av drapet på den 2 år gamle gutten James Bulger i Liverpool. Det ble løst takket være overvåkingskameraer i et kjøpesenter.

Hvis du kaster en milliard pund mot noe, kan man alltids finne et resultat. Men spørsmålet du alltid må stille er: er kostnadene og begrensningene i borgerrettigheter verdt resultatet? Og også: kan du oppnå mer med de samme pengene hvis du bruker dem annerledes, for eksempel på flere sosialarbeidere og bedre utdanning?

Vi hadde nylig et nytt angrep i London, til tross for alle disse overvåkingskameraene. Gjerningsmannen var kjent for politiet.

Så det fungerte ikke, igjen. Paris, Brussel, Madrid, London 2005, Bali, 9/11 … masseovervåkning har ikke hjulpet.

Vi lever nå 16 år etter 9/11. Se hva krigen mot terror som resulterte fra angrepet har brakt oss. Vi er mindre trygge enn noensinne. Fordi vi har skapt en hel rekke mislykkede stater som har blitt en kilde til elendighet.

Sammenlign hva vi gjør nå med måten man håndterte IRA den gang. Da IRA sprengte bomber hver uke i London, foreslo ingen at vi skulle bombe Belfast, eller at vi skulle okkupere et land som ikke hadde noe å gjøre med IRA-bomber.

Eksperter fra MI5 og FBI sier også alle: Du ruller ikke opp en terroristorganisasjon med masseovervåkning eller militære intervensjoner. Vi vet dette fra erfaringen vi har i Europa med opprullingen av IRA, samt ETA, Rote Armee Fraktion og Røde Brigader. Man rullet dem opp med godt politiarbeid og ved å forhandle med den sivile delen av en slik organisasjon om hva de er misnøyde med. Du må ta fatt i disse klagene, eller i det minste gjøre at de kan diskuteres, slik at du kan forvandle dem fra en terrororganisasjon til en legitim, politisk organisasjon som kan kjempe for interessene til sine tilhengere i et demokratisk rammeverk.

Forresten, i Vesten ser vi oss selv som ofre for terrorister, men hvis jeg ser på tallene et øyeblikk, kommer vi godt ut av det: Vest-Europa mistet noen hundre mennesker, Irak cirka 2 millioner. Terrorisme i Europa er et statistisk perifert fenomen. Flere mennesker dør i Vest-Europa på grunn av dårlig brolegging, fordi de brekker hoftene og dør av komplikasjonene, enn fra terrorisme.

USAs president Eisenhower advarte mot det militærindustrielle komplekset, våpenindustriens økende innflytelse over politikken. Kan vi nå snakke om et militær-overvåknings-industrielt kompleks?

Masseovervåking er en forlengelse av samme mekanisme. Myndighetene ønsker å ha en mekanisme klar for å holde sine borgere på plass, og det er ingenting som er like effektivt og billig som masseovervåking. Alt du trenger å gjøre er å skremme folk fra å uttrykke sine meninger.

I studiegrupper hører jeg folk som nekter for at vi har masseovervåking i Nederland, men når jeg anbefaler dem å installere Tor-nettleseren, sier de: «Jeg gjør det ikke, for da vil myndighetene holde øye med meg». Og det er en og samme person som kommer med disse to uttalelsene innen tre minutter, uten at han merker at han begår en orwellsk dobbelttenkning. Så han benekter at det eksisterer, fordi han sier: «Vi er et demokrati» – og så tre minutter senere sier han: «Jeg kommer ikke til å laste ned Tor, fordi da vil jeg være på myndighetenes radar».

Folk nekter ganske enkelt å akseptere at nederlandske myndigheter har trekk som peker i den retning. Å bruke Tor og kryptere e-posten din har blitt en politisk handling. Du havner da i søkelyset.

Det faktum at det er folk som ikke tør å organisere sine menneskerettighet til personvern på en lovlig måte, viser hvordan samfunnet vårt allerede er. Da bor man faktisk allerede i en politistat. Det er sant at det ennå ikke har kommet så langt i Nederland at SWAT-team daglig sparker inn døren til politiske aktivister, men det er ikke nødvendig i det hele tatt, fordi folk allerede sensurerer seg selv.

Ser du noe som tyder på at det er et bevisst spilles på frykten for terrorisme, for å kunne avskaffe personvern mer og mer? Du hevder at ustabile mennesker oppfordres til å utføre angrep.

De fleste planene for terrorangrep i USA etter 9/11 ble ikke klekket ut av terrorister, men av FBI, med hensikten å lokke folk som er i stand til slike ting i fella. FBI-informanter gir dem penger og våpen, for så å arrestere dem før de slår til. I rettsakene mot disse menneskene synes det som de ikke hadde tenkt å begå angrep i det hele tatt, men at informanter fra FBI snakket om slike ting, for å få dem til å gå så langt.

Er det ikke også bemerkelsesverdig at terrorister alltid har med seg eller etterlatter passet? Ja beklager hvis dere tror det … Men de fleste ønsker åpenbart å tro det; eller tror ikke på det, men mener det ikke er viktig nok til å bekymre seg over. Ellers ville 80.000 mennesker ha gått i fakkeltog gjennom vår hovedstad.

Hvordan skiller vi et falsk flagg fra et ekte angrep?

Din bullshit-radar må gå på full styrke når du ser at hele mediesystemet har en komplett historie klar innen 90 minutter av en hendelse, som ser ut til å være internt konsistent i alle mediekilder.

Se bare på MH17. Det er fortsatt uklare ting, men alle nederlandske medier, alle institusjoner, uavhengige av hverandre, syntes å ha det komplette svaret. Da tenker jeg: «We are being played, again». Det er en psykologisk taktikk: mens følelsene er rå, må du stappe meldingen inn i folket. Du kan lese om det i CIA- og MI5-håndbøkene.

Har ting forandret seg til det bedre etter Snowden-avsløringene?

Europeiske institusjoner kan ikke lenger lagre persondata på amerikanske servere siden 1. februar 2016. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har uttalt dette i en rettslig avgjørelse. Den går 180 grader mot den dominerende teknologiske trenden, spesielt i et land som Nederland, hvor vi gir alt bort til amerikanske selskaper som opererer under amerikansk lov, selv om deres servere er i Europa. Og til tross for domstolens avgjørelse, som er definitiv og ikke kan forhandles om, prøver EU-kommisjonen å sette ting tilbake på plass igjen, og jeg tenker: hvem jobber dere egentlig for? Tilsynelatende ikke for europeiske borgeres interesser. Så noe veldig galt skjer.

Vi lever nå tre og et halvt år etter Snowden. Det finnes ubestridelige, dokumenterte bevis på at nesten alle systemer vi bruker i Nederland kan manipuleres, avlyttes og informasjon sendes ut av landet, og at dette kan brukes til skade for samfunnet vårt. Da vil du si: vi må gjøre noe. Men i Nederland har vi ikke engang en samtale om det.

Rasjonell informasjon er således tilsynelatende ikke i stand til å skape en politisk forandring. Tilsynelatende trenger du noe, et digitalt motstykke til Nordsjøflommen i 1953, for å skake opp det politiske systemet. Tenk for eksempel et krasj i vårt finanssystem som følge av manipulering av informasjon. Hvis folk ikke kan bruke betalingskort i tre dager, burde de innse hva som skjer. Allerede i 1933 visste vi at vi hadde et problem med våre diker, men først tjue år senere, etter at dikene brast, begynte vi å ta fatt i det.

Du er venn med Julian Assange. Du besøker ham noen ganger på den ecuadorianske ambassaden London. Hvordan har han det?

Han har det veldig tung mentalt, som er lett å forstå hvis du uten å ha gjort noe eller ha blitt anklaget, faktisk er fengslet og bokstavelig talt truet med døden av militære hypermakter.

Hillary Clinton har undret høyt: «Can’t we drone this guy?» Hennes rådgiver Bob Beckel ønsket på TV: «We should illegally shoot the son of a bitch«. Hvis folk på dette nivået kommer med slike utsagn, er det ikke lenger spøk.

De forente nasjoners Arbeidsgruppe for vilkårlig internering, som normalt uttaler seg om land som Burma, kom med en klinkende klar uttalelse: Situasjonen Julian Assange befinner er ikke legitim og tilsvarer tortur. Amerika, Sverige og Storbritannia må stoppe umiddelbart, garantere ham frihet og betale kompensasjon.

I Nederland er dette ikke engang rapportert, vi snakker ikke om det. Vi i Nederland foretrekker å snakke om personen Assange, om du liker ham eller ikke. Så spørsmålet er: hvordan er det mulig at det ikke er noen politisk shitstorm om at vi har nære forbindelser med land som Storbritannia og Sverige, som behandler en journalist på en slik måte at De forente nasjoner sier det tilsvarer tortur? Hvis det samme skjer i Burma, da protesterer alle.

Også her ser du: Du kan ikke snakke om fakta i Nederland lenger. Du kan bare rote rundt på en fantasi-øy og skrible litt i margen.

Har du noen gang spurt Assange om hvorfor WikiLeaks hovedsakelig lekker dokumenter fra amerikanske myndigheter?

Det du ser her er at media skaper et bilde av WikiLeaks, for så å anklage WikiLeaks for bildet de selv har skapt. WikiLeaks begynte å takle korrupsjon i Kenya i 2006. Og de gjør det fortsatt: dokumenterer lekkes fra andre land enn USA. Som korrupsjonen i det russiske regjeringsapparatet og statseide foretak. Og om hvordan i Russland, med hjelp av amerikanske rådgivere fra Harvard og under ledelse av IMF, ble fullstendig økonomisk strippet naken og ranet. I denne prosessen oppstod de russiske oligarkene.

Men av en eller annen grunn finner vi det ikke interessant å skrive om dette, fordi det ikke passer inn i fortellingen om det gode Amerika og det slemme Russland. Derfor tar jeg ikke nederlandske journalister alvorlig lenger, med en håndfull unntak. De er en gjeng førskolebarn. Livsfarlige småbarn, som leker med flammekastere og som igjen lurer oss inn i en krig, som de har gjort en del ganger før i løpet av de siste femten årene.

Men det er sant: WikiLeaks lekker hovedsakelig amerikanske dokumenter.

Ja, og med rette. For hvilket annet land utfører daglige bombinger og droneangrep i syv land samtidig, og skyter sivile, inkludert sine egne borgere, hvorav noen er mindreårige, uten noen form for rettssak? Så at et bestemt land er øverst på WikiLeaks sin liste, er ikke feil.

De fleste, selv journalister som skriver om WikiLeaks, har aldri vært innom WikiLeaks sitt nettsted. Det krever innsats, men hva skjer hvis du ikke gjør det?

Blir du overvåket ekstra? På grunn av kontaktene dine med Assange eller andre?

Jeg flyttet til Tyskland, hadde nettopp fått en ny leilighet. Vi var borte i en og en halv time, og da vi kom hjem og åpnet døren, falt sylinderen ut av låsen. Da vet du at noen har vært i huset ditt, og hvis ingenting av verdi har forsvunnet, vet du at det sannsynligvis var en advarsel. Og så skjedde flere ting.

Jeg vet ikke om jeg blir fulgt digitalt. Du vet ikke om den profesjonelle overvåkingen til en etterretningstjeneste, med mindre tjenesten ønsker at du skal vite det. Og de vil ofte det, for å skremme deg.

Men du lar deg ikke skremme?

Jeg fortsetter. Men de senere årene har jeg begynt å fokusere mer. Med politisk aktivisme kan du svi av enorme mengder energi på ting som ikke fører noe steds hen. Da bør du av og til si: Jeg greier det ikke, spør noen andre. Eller: Jeg kan ikke vinne her, så ikke ta fatt i det. Når det gjelder Nederland, vet jeg ikke så veldig godt lenger hva dere kan si eller gjøre her. Bare se på det faktum at Nederland ønsker å sakke etter i kampen mot klimaendringer, mens vi vil bli det første europeiske landet som fysisk forsvinner. Jeg vet ikke hva man kan si om det. I et fritt samfunn har du rett til å begå kollektiv selvmord, men det er rart å se det skje.

På grunn av den nye nederlandske avlyttings-loven kan borgere som ikke er mistenkt for noe, overvåkes. Spiller det noen rolle for vårt personvern? NSA holder jo allerede et øye med alle?

Den nye loven er sannsynligvis ment å legalisere en teknisk praksis som allerede skjer, med tilbakevirkende effekt. Det er ofte slik. For eksempel kjøpte den nederlandske regjeringen elektroniske verktøy, inkludert fra israelske selskaper, lenge før loven om etterretning og sikkerhetstjenester (Wiv) trådte i kraft. Du kjøper ikke disse verktøyene hvis du ikke bruker dem, ikke sant?

Da jeg klarte å få kontakt med folk som jobbet i disse kretsene, klaget de på at den israelske programvaren var ugjennomsiktig, at folk fra Tel Aviv ofte kom for å gjøre programvare-oppgraderinger, men uten at de fikk se hva gjestene gjorde. Programvaren det er snakk om har med systemer i telefonsentraler å gjøre. Vi snakker her om et eller flere israelske selskaper som har low level tilgang til hele kommunikasjons-strukturen i Nederland, uten at myndighetene våre vet hva systemet egentlig gjør. Hvis du har tilgang til en slik fjernkontroll, kan du også overføre data fra Nederland til Tel Aviv. Det betyr for eksempel at de kan avlytte hvert regjeringsmøte.

Tror du at et nederlandsk selskap burde gjøre dette?

I hvert fall et europeisk selskap.

Men kan et europeisk selskap også videresende data?

Ja, men vi har et større tillitsforhold til for eksempel Tyskland, som ikke har interesse av en failed state ved sin vestlige grense, på grunn av integrasjonen av økonomien og samfunnet, enn et land langt unna som Israel. Men før dette, er det et annet veldig grunnleggende faktum: Hvis du vet at din nasjonale suverenitet står på spill, må du ikke bare gripe inn?

Kanskje tror våre politikere ikke lenger på nasjonal suverenitet. Vi føler oss forent med landene vi er venner med og mistror alle andre.

Det merkelige er at vi definerer våre venner og fiender vilkårlig og uavhengig av deres handlinger. Så Russland, som vi ikke vet om blander seg inn i valget vårt, men kanskje gjør det, er vår fiende. Mens Amerika, som vi er 100% sikre på gjør det, er fortsatt vår venn. Er ikke dette Alice i Eventyrland?

Hva tenker du om rollen som de amerikanske etterretningstjenestene spiller i det amerikanske valget, og hvilken rolle de fortsatt spiller når de etterforsker hvordan valget gikk? Prøver de å styrte Trump?

Jeg har ikke det inntrykket. Vel, de prøver å bevise at de er demokratiets store frelsere og at han er den store drittsekken. Dette er selvfølgelig CIAs ultimate medieseier. At de nå ses som demokratiets voktere. Til tross for de 55 statskuppene de har begått i løpet av det siste halve århundret.

Er ikke dette utrolig? At vi nå vender oss til CIA for å redde demokratiet? Trump er den ultimate avledningsmanøveren, fordi de fryktelige tingene skjer bak kulissene. Og i den forbindelse er han ikke forskjellig fra Obama, som også var en fantastisk avledning for det faktum at George W. Bushs utenrikspolitikk fortsatte: regimeendringer, tortur, bombing av sivile.

Du oppfordrer folk til å øke NSA sine kostnader ved bruk av kryptologi.

NSA bruker nå rundt 10 cent per internett-bruker per dag. Hvis du bruker Tor og krypterer e-posttrafikken din, øker du NSAs kostnader for deg alene til 100.000 dollar per dag [Forsnakkelse? Det høres for mye ut. 100.000 i året? Ikke rart e-tjenestene nå ønsker å totalforby kryptering. o.a.]  NSA har et årlig budsjett på 100 milliarder dollar. Så de kan tåle en støyt. Men hvis folk massivt beskytter sitt personvern, så kan ikke NSA gjøre noe mot det.

---

Med velvillig tillatelse fra Novini. Intervjuet er litt forkortet (om valget i 2017 og Piratpartiet). Eric van de Beek studerte journalistikk ved Universitetet i Windesheim og filosofi ved Universitetet i Amsterdam. Han jobbet som journalist blandt annet for magasinet Elsevier. Intervjuet er opprinnelig fra 2017.