«Vi har blitt lette byttedyr for haier som har kommet inn i våre farvann»

Intervju med generalsekretæren i det nye kommunistpartiet i Jugoslavia, Aleksandar Banjanac, Beograd, republikken Serbia.
‘NATO-morderne er aldri velkomne’
ALBA intervjuer Aleksandar Banjanac

ALBA møtte generalsekretæren i det nye kommunistpartiet i Jugoslavia i Beograd, for et intervju om det serbiske samfunnet og arbeiderklassens rolle i denne tiden av dyp kapitalistisk krise.

Som en påminnelse, fikk Det nye kommunistiske partiet i Jugoslavia (Nova Komunistička Partija Jugoslavije) og Den jugoslaviske ungdomsligaen (Savez Komunističke Omladine Jugoslavije) nylig sin valgliste ugyldiggjort av valgkommisjonen før parlamentsvalget 21. juni. President Aleksandar Vucic og hans sentrum-høyre parti SNS vant parlamentsvalget, i denne sammenhengen av demokratisk knebling.

«NATO er den vestlige imperialismens knyttneve, NATO er en uhyre aggressiv militærallianse som framprovoserer kriger, konflikter og uro rundt om i verden.»

1) Hvordan har oppløsningen av Jugoslavia og NATOs aggresjon påvirket serbernes liv?

For å svare på spørsmålet ditt, er det nødvendig å først trekke frem to av våre viktige utsagn, eller konklusjoner.

For det første gikk ikke Jugoslavia i oppløsning på egen hånd, det ble demontert med bruk av vold, for interessene til vestlig imperialisme, storkapital og monopoler. De så viktige geostrategiske mål og interesser i vår region, som fortsatt selvfølgelig er veldig viktig for dem. I tillegg til alt dette, hadde de støtte fra en innenlandsk femtekolonne i Jugoslavia, men den eksterne faktoren var dominerende.

For det andre er vår posisjon at NATO den vestlige imperialismens knyttneve. NATO er en uhyre aggressiv militær allianse som framprovoserer kriger, konflikter og uro rundt om i verden.

Serberne gjorde direkte motstand mot interessene til vestlig imperialisme og NATO, og led uten tvil stor skade og ble ofre for den. Vi kan begynne med at det største antallet fordrevne personer fra sine hjem på Jugoslavias territorium var blant det serbiske folket, at NATO bombet oss med våpen forbudt av internasjonale konvensjoner og dermed begikk en alvorlig krigsforbrytelse som ingen er anklaget for og dømt ennå, med utarmet uran, som titusenvis av mennesker dør av hvert år i Serbia.

Utvilsomt var og er imidlertid alle folkeslagene i det tidligere Jugoslavia, uten unntak, ofre for vestlig imperialisme og den brutale demonteringen av Jugoslavia. Politisk og økonomisk avhengighet og kondisjonering er meget tydelig overalt i Jugoslavia, vi har blitt lette byttedyr for haier som har kommet inn i våre farvann.

2) Hva har vært de største tapene for arbeiderklassene i Serbia?

Den dramatiske kollapsen i økonomien, en nesten fullstendig ødelagt industri, som anslås å være opptil 90% redusert sammenlignet med industrien vi hadde på slutten av 80-tallet.

Så er det den forsvunnede organiseringen og den svekkede arbeiderklasseorienterte bevegelsen, sviket fra fagforeningslederne i de store fagforeningene, som er håndlangere til den regjerende klassen og de regjerende partiene.

Arbeiderklassen i Serbia har i stor grad mistet sin selvtillit, troen på at den kun kan kjempe for sine egne interesser og mål på egen hånd. Derfor er det mye demagogi i Serbia i dag, som bedrar mennesker og skaper illusjoner. En av hovedoppgavene våre er å kjempe mot disse illusjonene, for en ny selvtillit blant menneskene som lever av sitt eget arbeid.

3) Hvordan ser du gjenforeningen av Jugoslavia?

Reetableringen av Jugoslavia er et av våre langsiktige mål. Det er en av grunnene til at Jugoslavia er nevnt i navnet på partiet vårt.

Også, den tydelige pro-jugoslaviske holdningen har også en veldig positiv antinasjonalistisk og til og med antifascistisk betydning.

Jugoslavia var den historiske ambisjonen til sørslaverne og andre folk på Balkan, det fikk sin fulle bekreftelse i sosialismen.

Jugoslavia bør rekonstrueres etter prinsippene om likhet og frivillig samtykke fra innbyggerne, for gjensidig samarbeid og likhet mellom alle innbyggerne, samt en forpliktelse til den sosialistiske veien for dens utvikling. Bare der er disse prinsippene mulig.

4) Hva betyr EU for serbere og spesielt for arbeiderklassen?

EU er en imperialistisk makt i tjeneste for interessene til monopoler og storkapital, og det er ganske logisk at EU er fiende av demokrati, frihet og folks rett til å bestemme sin egen skjebne.

Unionen er formet av EUs byråkrati, med mål om å gjøre de rike enda rikere og de fattige enda fattigere. Fakta til støtte for vår påstand ligger i eksemplet med de mange mislykkede folkeavstemningene, og at de ser bort fra viljen til flertallet av befolkningen og deres interesser over hele Europa. EU demonstrerte tydelig dette også med eksemplet «Brexit», da de på alle måter prøvde å trosse majoritetens vilje ved å utsette «Brexit» og be om en ny folkeavstemning. Og Storbritannia er fremdeles en stormakt, både i Europa og i verden, så vi kan bare forestille oss hvordan ting ville se ut hvis en lignende beslutning ble tatt av et lite og mindre innflytelsesrikt land i EU.

Det er viktig å si at EU har en ekstremt fiendtlig holdning til Serbia. EU deltok også aktivt i oppløsningen av vårt sosialistiske hjemland Jugoslavia, i det voldelige beslaget av Kosovo, og å presse gjennom de såkalte forhandlingene, dvs. anerkjennelse av Kosovos uavhengighet fra Serbia.

Serbia er allerede i stor grad avhengig av EU, monopolselskapene i EU har stort sett overtatt økonomien vår og redusert den til en elendig status. Målet om frigjøring fra å være avhengig av disse monopolene kan ikke fjernes fra målet om å forandring av Serbias integrering i EU.

Vi er for samarbeid og enhet mellom europeiske nasjoner og stater, men ikke for de imperialistiske interessene som EU representerer, forsvarer og implementerer.

5) Hvordan påvirker koronaviruskrisen det serbiske samfunnet og dets økonomi?

Koronavirusepidemien har påvirket samfunnet og økonomien i Serbia dypt. Den viste all urettferdigheten og dystre situasjonen som samfunnet vårt befinner seg i dag.

Hvis det ikke var hjelp fra Kina i begynnelsen av epidemien, ville resultatene være katastrofale. Dette fordi helsesystemet i Serbia har blitt fullstendig ødelagt de siste 20-30 årene. Helsevesenet vårt kan ikke takle mye mindre utfordringer. Årsaken til dette er privatisering av helsevesenet, manglende investering i det og at kadre blir borte (leger, sykepleiere …). Det er en virkelig flaks at vi ikke har mange flere dødsfall, for øyeblikket har totalt rundt 500 mennesker som døde av koronavirus i Serbia.

Selv om Serbia er fullt integrert i den moderne globale markedsøkonomien og er direkte avhengig av flyten  i den økonomien, er situasjonen på dette området ganske dårlig, ettersom i størstedelen av verden har et stort antall mennesker allerede mistet jobben i mange sektorer, men en virkelig katastrofe følger først på høsten.

6) Hvordan beskriver du regjeringens handlinger i møte med denne krisen?

Regjeringenes holdning var for det meste katastrofal, først og fremst overfor de arbeidende mennesker, overfor arbeiderklassen. Myndighetene suspenderte ikke arbeidet til visse selskaper da epidemien var på topp og når alt annet ble stoppet eller stengt. For å smigre borgerlige arbeidsgivere, gjorde de ikke annet enn å beskytte arbeiderne. På den måten viste den borgerlige regjeringen at det er tjeneren til storkapitalen som hjelper dem og ga dem høy fortjeneste ved å utnytte arbeidere, og samtidig helsen til arbeidere i private selskaper som hadde en arbeidsplikt til å komme å jobbe ble truet under forholdene for spredning av koronavirus-epidemien. Det var tilfeller hvor folk ble smittet på jobben, men selv da stoppet ikke produksjonen. Parallelt med dette arresterte myndighetene arbeidere som gjorde opprør og protesterte i noen selskaper.

En annen av myndighetenes mange feil i kampen for å hindre koronaviruset er at de ikke beordret private arbeidsgivere til ikke å permittere arbeidere, så tusenvis av dem mistet jobben og mulighetene til å forsørge familien sin under krisen hele verden befant seg i. Mekanismene som regjeringen disponerer er mange, men det er ingen politisk vilje til det.

Overskuddet til private arbeidsgivere skal ikke være viktigere enn helsen og eksistensen til mennesker som lever av arbeid, og det kan ikke gjøres noen unnskyldninger for det.

7) Hvorfor tillater serbere den historiske revisjonismen som benekter den kommunistiske fortiden i deres historie? (Titos monumenter, det jugoslaviske kommunistpartiet, partisanens motstand… ..)

Det stemmer overhodet ikke at folket i Serbia tillater det, men denne typen historie-revisjonisme blir gradvis, steg for steg, implementert i vårt land siden restaureringen av kapitalismen. Mange monumenter er fremdeles der, men den åpenbare grunnleggende revisjonen av historien er i gang. Denne prosessen ledes av den herskende klassen med sikte på å angripe folks bevissthet, og vi kan si at kanskje de mest angrepne er ungdommen, som er den mest utsatte kategorien i samfunnet.

Vi bidrar til kampen mot den revisjonismen ved å heve vår stemme hver gang nye angrep på dette området finner sted i noen form, men også ved å markere og feire alle viktige datoer og viktige skikkelser fra vår rike revolusjonære og antifascistiske tradisjon, under slagordet «å huske betyr å kjempe».


(Kilde: Internationalist 360; besvart av Aleksandar Banjanac, generalsekretær i Det nye kommunistpartiet i Jugoslavia.