CNN: 40 år med amerikansk propaganda

Den amerikanske nyhetskanalen CNN ble grunnlagt for 40 år siden. Kanalen endret utseendet og forbruket av «nyheter» – men ikke til det bedre: CNN kan beskyldes for å forberede til krig og følelsesladet opinionsdannelse. Listen over feil og mangler er lang, inkludert ferske eksempler.

Av Tobias Riegel

Den amerikanske private kanalen CNN gikk på lufta for 40 år siden. Den 1. juni 1980 kunngjorde grunnleggeren Ted Turner: «Forhåpentligvis kan vi bringe folket i dette landet og verden sammen i brorskap, vennskap og fred.» I tillegg til flaggene til USA og delstaten Georgia, ble også FN-flagget heist. Ingenting kan imidlertid være mer misvisende enn Turners varme ord og falske flaggsymbolikk om internasjonal forståelse, fordi CNN ble ikke opprettet for å skape denne kommunikasjonen, og den funksjonerte heller ikke slik. CNNs feil og mangler begynte senest med den første Gulfkrigen i 1991. Og den fortsetter til den dag i dag, for eksempel i anledning USAs intervensjoner, Julian Assange, Venezuela og USAs konfrontasjon med Russland – eksempler på dette følger senere i teksten.

Det Atlanta-baserte selskapet har vært et datterselskap av mediekonsernet WarnerMedia siden 1996. Stasjonens president er Jeff Zucker. CNN er en global kanal: den har andre amerikanske kontorer, i Washington D.C., New York og Los Angeles. Det største CNN-kontoret utenfor USA ligger i London, med ansvar for Europa, Midtøsten og Afrika. Andre kontorer er lokalisert i Berlin, Paris, Moskva, Roma, Madrid, Istanbul, Jerusalem, Beirut, Dubai, Abu Dhabi, Bagdad, Kairo, Lagos og Johannesburg. Den sentrale kontoret for den asiatiske regionen ligger i Hong Kong, videre studioer ligger i Beijing, Mumbai, Tokyo og Islamabad.

«24-timers Krigsrapportering» for å tilsløre fakta

CNNs skapte mye oppmerksomhet for sin omfattende rapportering om Challenger-katastrofen i 1986. Fra den første Gulfkrigen i 1991, fokuserte kanalen på 24-timers krigsrapportering. En fersk artikkel fra nyhetsbyrået DPA forteller entusiastisk om minner fra «de historiske ordene» til CNN-reporter Bernhard Shaw:

”Det er midt på natten i Irak når den unge nyhetskanalen CNN lykkes med en av de største journalistiske sensasjonene i historien. ‘Himmelen over Bagdad er opplyst’ er de historiske ordene til reporter Bernhard Shaw. ‘Vi ser lys blinke over hele himmelen.’ Det er natt til 17. januar 1991. CNN-journalistene rundt Shaw er verdens øyne og ører når den andre gulfkrigen begynner. Ingen andre vestlige medier kan umiddelbart rapportere live om dette krigsutbruddet fra Irak.

Til dags dato har de fleste medier her ikke tilstrekkelig kritisert det faktum at relevant informasjon om bakgrunnen og motivene for den ulovlige angrepskrigen mot Irak forsvinner bak den uendelige gjentagelsen av bilder fra fjerne bombinger. DPAs jubileums-bidrag inneholder faktisk ikke et eneste kritisk ord om de distraherende og indirekte militariserende effektene av CNN. Den berusende (og derfor distraherende) effekten av et liksom-vitnesbyrd fra CNN-reportere beskriver for eksempel magasinet Timeline:

«Som et resultat opplevde amerikanerne store deler av krigen – en koalisjons-offensiv i to faser mot Irak – gjennom videoopptak fra kameraer festet til amerikanske bombefly og opptak på lang avstand av de psykedeliske kondensstripene som ble etterlatt av duellen mellom Scud og Patriot-missiler på den blekkgrønne nattehimmelen.

(…) Et lysshow bak de utenlandske korrespondentens bøyde hoder, et bombardement uten sårede. I denne usammenhengende hypervirkeligheten fikk nyhetsbildene et surrealistisk preg, monotoni blandet med det presserende ved fjerne dødsfall.»

Gulfkrigen: CNN som dirigent for et lysshow i media

Artikkelen beskriver CNN som den sentrale dirigenten for dette «lysshowet» i media. Kanalen var «tilfeldigvis» den eneste stasjonen som sendte fra Irak da bombingen begynte 17. januar 1991. CNNs 24-timers rapportering har «forvandlet den tradisjonelle morgennyhetsyklusen til den uavbrutte, konstante flyten av informasjon vi kjenner i dag.» CNN har derfor levert de «mest uutslettelige bildene fra krigen». For å gjøre saken verre, ble bilder fremdeles ansett som bevis i 1991 – de har tross alt delvis mistet denne statusen nå.

Det finnes sannsynligvis enda mer tvilsomme amerikanske medier enn CNN. Og som med mange andre medier her eller i USA, finnes det enkeltpersoner i CNN som fra tid til annen samvittighetsfullt lager gode reportasjer. Dette utgjør imidlertid ikke en reell motvekt til den stort sett ensidige trommehvirvlene for den tredje gulfkrigen i 2003. Dette ble også kritisert internt, for eksempel av CNN-reporter Christiane Amanpour den gangen, som the Guardian forteller. I denne artikkelen om krigen, beskriver Matt Taibi hvordan «mediene som solgte Irak-krigen slapp unna». Washington Post og New York Times var de viktigste redaksjonelle pådriverne for konflikten blandt aviser. CNN tok på seg denne rollen i TV. Ifølge Taibi:

«Oversvømte CNN eteren med generaler og tidligere ansatte i Pentagon.»

«CNN-effekten»: oppvarming til intervensjoner ved kontinuerlig overrisling

En såkalt «CNN-effekt» ble også oppdaget: den konstante 24-timers overrislingen med følelsesladete bilder «brakte lidelsen nærmere verden». Denne effekten passet perfekt inn i den beryktede amerikanske strategien om «Ansvar for å beskytte»: For å rettferdiggjøre et «humanitært» amerikansk inngrep, presenterte man (tilsynelatende) ubestridelige «bevis» for «humanitære katastrofer» i de respektive landene. Magasinet «the Atlantic» beskrev utnyttelsen av denne type opinionsdannelse skapt av et 24-timers bombardement – men dessverre fungerte dette ikke ordentlig i Syria:

«På 1990-tallet dukket det opp en betegnelse for rollen som den 24-timers TV-kanalens livlige dekning av humanitære kriser spilte i amerikanske regjeringers beslutninger om å bruke militær makt. I løpet av denne perioden intervenerte Amerika i konflikter som de ellers kunne ha ignorert, fra Irak og Somalia til Bosnia og Kosovo. (…) De siste dagene har den syriske regjeringens nådeløse bombing av den beleirede opprørsenklaven Øst-Ghouta vist hvor dempet CNN-effekten er i Syria.»

Med estetiske konsept som nyheter som rullet over skjermen og logoer for spesielle tema, banet CNN også indirekte vei for Fox News (fra 1996) . Før alle USAs kriger og etter 9/11, «mislyktes CNN», hvis du vil si det pent og ikke mener det ble gjort med vilje. I disse «fiaskoene» er kanalen på nivå med nesten alle andre store vestlige medier.

Aktuelle eksempler på CNN-propaganda

Det er også aktuelle eksempler på forvrengt rapportering. CNN rapporterte nylig at koronaviruset hadde «ødelagt Moskva». CNN leverte også reportasjer som skulle forberede en amerikansk intervensjon i Venezuela, en angivelig stengt bro til Colombia, som diskutert her og her.

Vi har også tidligere beskrevet hvordan Julian Assange ble stygt baktalt av kanalen. CNN hevdet:

«Sikkerhetsrapporter avslører hvordan Assange gjorde ambassaden til et kommandopost for innblanding i valg. (…) Assange møtte russere og datahackere i verdensklasse på avgjørende tidspunkt.»

CNNs videre rolle i forbindelse med «russisk valginnblanding», Wikileaks og Det amerikanske demokratiske parti kan også beskrives i det minste som tvilsom. Og så har da også denne useriøse oppførselen ført til at CNN angivelig er det minst pålitelige kabelnettverket for amerikanske velgere i 2017, i det minste i følge meningsmålingsinstituttet Rasmussen.

CNN som «motstandskjemper» mot Donald Trump

Samtidig framstiller kanalen seg for tiden som en motstandskjemper og «det gode Amerikas» siste bastion mot president Donald Trump. Når det gjelder en nylig appell fra store amerikanske medier mot angrep fra Trump, skrev vi i denne artikkelen:

«Hykleriet som ligger bak prosjektet er meget iøynefallende: Fordi kampanjen ledes av Boston Globe, CNN, New York Times eller Washington Post – det vil si media som i nylig fortid lagde voldsomme kampanjer av falske nyheter som ‘russisk valgmanipulasjon’, ‘Salisbury-giftangrepet’ eller ‘det syriske folkeopprøret’. Med følelsesladete appeller krever denne førstedivisjonen av opinionsledere plutselig sannheten. Slik de fremstiller saken, oppstod fenomenet ‘falske nyheter’ først sammen med Donald Trump.»

På den annen side er betegnelsen «motstandskjemper» mot Donald Trump en ikke helt absurd beskivelse av CNN: En studie fra Harvard Kennedy-skolen om mediedekningen i de første 100 dagene av Donald Trumps tid som president, konkluderete med at 93 prosent av alle CNN-reportasjer inneholdt negativt innhold. Men er en slik klar politisk posisjon passende for den politiske samtalen? Også: ‘Motstand’ mot Trump betyr ikke at man representerer en god politikk. For eksempel har den forferdelige Trump gjentatte ganger skjult den krigskåte holdningen til mange amerikanske demokrater.

Det finnes én god nyhet om CNN: Kanalens påvirkningen er tydelig på vikende front.


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.

 

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s