USA/Russland: Demokrater, dollar og dobbeltmoral

Ledende amerikanske demokrater forlanger for tiden nye sanksjoner mot Russland – på grunn av «valginnblanding». Samtidig øremerkes store summer nettopp til innblanding i utlandet i det kommende amerikanske budsjettet. Hensynet til Bernie Sanders og hans parti fører til et dilemma.

Av Tobias Riegel

Opinionspåvirkningen og dobbeltmoralen rundt «russisk innblanding» i amerikansk politikk opplever et nytt høydepunkt i disse dager: fremtredende amerikanske demokrater krever nye sanksjoner mot Russland – på grunn av angivelig valginnblanding. Samtidig kunngjør den amerikanske regjeringen at de vil bruke store summer på å håndtere «russisk desinformasjon» i andre land – det vil si til innblanding. I mellomtiden spinner amerikanske etterretningstjenester sammen med amerikanske medier kontinuerlig stadig videre på tesen om russisk innblanding. De har nettopp spredt «informasjon», som nå også berører den partiløse kandidaten til demokratene Bernie Sanders – kort tid før viktige valgdatoer. Anklagen om å være russisk-styrt kan lett ødelegge kandidater, noe Sanders tvilsomt brukte som anledning til å ta avstand fra Russland.

Sanders og Russland: er alt valgtaktikk?

Disse uttalelsene fra Sanders vekker minnet om en risiko vi har skrevet om før: Gitt den mektige opposisjonen innen partiet, vil kanskje en isolert president Sanders opptre krigersk i utenrikspolitikken for å blidgjøre de krigsivrige (som overskrider partilinjene), slik at han kan skaffe seg litt spillerom innenlands. Men uansett hvor meget mange Sanders-tilhengere ønsker at de nyeste fordømmelsene av Russland kun er valgtaktikk: Man bør ikke overse at Sanders også ga uttrykk for tvilsom utenrikspolitikk før valgkampen.

Andre uttalelser fra Sanders, hvorav noen skiller seg positivt ut, kan du finne i denne talen om utenrikspolitikk fra 2017. For noen år siden foreslo han ifølge denne artikkelen et «NATO som inkluderer Russland». På den annen side kan problematiske utsagn leses i denne artikkelen, der Sanders 2017 siteres som følger:

«Jeg synes det er rart at vi har en president som er mer komfortabel med autokrater og autoritære enn ledere av demokratiske nasjoner,» sa Sanders. «Hvorfor er han fortrolig med Putin, en mann som har undertrykt demokratiet og destabilisert demokratier rundt om i verden, inkludert vårt eget?»

700 millioner dollar – «For å motvirke russisk innflytelse»

USA (ganske åpent) reserverer selv mye penger for å destabilisere andre stater, for å tjene egne interesser. Under tittelen «Motvirkning av russisk innflytelse ved å styrke de amerikanske allierte», erklærer den amerikanske regjeringen på sin hjemmeside om det foreslåtte budsjettet for 2021:

Budsjettet setter av 0,7 milliarder dollar for bistand til Europa, Eurasia og Sentral-Asia for å fremme delt sikkerhet; beskytte det territoriale integriteten til amerikanske allierte; støtte partnerlandenes forsøk på å gå over fra russisk militært utstyr; og ta opp svakheter i det makroøkonomiske miljøet som regjeringen i Russland forsøker å utnytte, for eksempel avhengighet av energi og handel.

Formodentligvis vil en betydelig del av disse «støttende» 700 millioner dollar flyte inn i «sivilsamfunn», propaganda og opinionspåvirkning i de respektive landene i Europa, Eurasia og Sentral-Asia. En annen del er til og med offisielt erklært for (mot)-propaganda:

Budsjettet setter også av 24 millioner dollar til et Global Engagement Center for å motvirke russisk propaganda og desinformasjon.

Dette er åpne planer om å blande seg inn i utlandet. Disse planene representerer det ledende amerikanske politikere og medier har anklaget Russland for å gjøre mot USA og deres allierte i årevis, uten å skikkelig underbygge påstandene. Dette hykleriet er ikke nytt og skal ikke overdrevent skandaliseres her igjen. Men man bør alltid påpeke disse inkonsekvensene – spesielt når dobbeltstandardene er så overtydelige som de for øyeblikket  er under den amerikanske valgkampen.

Rykter fra hemmelig tjenester og sanksjoner

Det er ikke bare deler av den amerikanske republikanske regjeringen som kjører denne anti-russiske linja. Folk fra Det demokratiske parti gjør dette enda mer drastisk. Som nevnt i begynnelsen, krever nyliberale hauker blant de amerikanske demokratene nye anti-russiske sanksjoner på grunnlag av rykter fra etterretningstjenestene, som media melder. Det er ikke snakk om ubetydelige politikere, men sentrale medlemmer av den demokratiske ledelsen: Senatorene Chuck Schumer, Bob Menendez og Sherrod Brown. Schumer er den demokratiske lederen av Senatet. Menendez og Brown er de ledende demokratene i henholdsvis Senatets komiteer for utenrikspolitikk og bankvesen, som fører tilsyn med sanksjonspolitikken.

Som et resultat av sanksjonsforslaget får de udokumenterte anklagene fra de hemmelige tjenestene om at Russland forsøker hjelpe Trump og Sanders, et preg av alvor. I tillegg skader demokratene (med vilje) sin mest attraktive kandidat, Bernie Sanders, ved å antyde at den russiske innflytelsen på kampanjen hans er reell. Svertingen av Bernie Sanders fra partiets «venner» tar også tar med på kjøpet reduserte sjanser til å vinne valget.

Bernie Sanders og Det demokratiske partiet – Et dilemma

Betraktninger av det tvilsomme demokratiske partiet og dets lovende kandidat Bernie Sanders fører dermed til et dilemma: Sanders er for tiden den amerikanske politikeren som vil være best for den amerikanske befolkningen (internt). Samtidig tilhører han et meget problematisk parti, som også åpent bekjemper ham. Sympati for Sanders og enkelte av prosjektene hans må ikke skjule risikoen: Med Sanders som president, kan et team av utenrikspolitisk krigsivrige demokratier også flytte inn i Det hvite hus, noe som ikke bare de nåværende uttalelsene fra demokratene om Russland viser. Sanders ville da bli isolert av sine republikanske motstanderne – i tillegg til av sine «venner» i Det demokratiske parti. Dermed kan han bli maktesløs.

Dette er ikke å spre fatalisme: Sanders valgseier ville være ønskelig, man bør støtte ham. Men å fremstille de amerikanske demokratene som et virkelig “alternativ”, er misvisende (spesielt med tanke på utenrikspolitikk) og vil føre til store skuffelser. Partiets dominerende (nyliberale og krigkåte) fløy må kritiseres like hardt som kampanjen som pågår akkurat nå (med hjelp av Det demokratiske parti) mot Bernie Sanders fra den nyliberale siden – i USA, men også i våre medier.


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.

Én kommentar

Kommentarer er stengt.