Uten skrupler

Det riktige svaret på USAs utmeldelse fra økologiske og militære avtaler, er samarbeid mellom miljø- og fredsbevegelsene.
Bilde: Operation Ranch Hand i Vietnam


av Bernhard Trautvetter (perspektiv fra Tyskland)

USAs administrasjon ødelegger samvittighetsløst den ene nødbremsen etter den andre på områder der menneskelig overlevelse står på spill: Parisavtalen, et forsøk på å begrense den globale oppvarmingen til en vekst som kanskje sånn cirka er kontrollerbar, er ikke den eneste internasjonale avtalen som USA ensidig meldte seg ut av. Til tross for et internasjonalt forbud, har det amerikanske militæret fått lov til å bruke landminer igjen siden begynnelsen av februar i år. En meget nødvendig motbevegelse bør omfatte miljøaspekter så vel som pasifistiske impulser. Bevegelsene som jobber for en mer menneskelig fremtid, kan ikke lenger holde seg unna hverandre.

Listen over avtaler USAs president Donald Trump har sagt opp, er lang: Iran-avtalen som et bidrag til kampen mot faren for atomkrig, avtalen om et forbud mot landbaserte kjernefysiske raketter i Europa (IMF-avtalen) og andre nedrustningsavtaler, særlig START-avtalen om en bilateral reduksjon i atomarsenalene til de russiske og amerikanske væpnede styrkene.

USAs regjering ignorerer også FNs traktat om forbud mot kjernefysiske våpen, som 122 stater undertegnet i New York i juli 2017. Atomstatene og alle NATO-landene nekter å underskrive den. Kravet i ikke-spredningsavtalen, der atommakter må gjøre alt for å arbeide for en verden uten atomvåpen, har lenge vært i militærets trådkors, ikke bare siden Trump.

Nå kommer neste instrument for å begrense drapsmaskinens handlefrihet: Ottawa-konvensjonen som ble undertegnet i 1997 forbyr anskaffelse, produksjon, lagring og bruk av personellminer og regulerer rydding av minelagte regioner og støtte til de berørte menneskene.

Traktaten trådte i kraft i 1999, og er til nå undertegnet av totalt 164 stater. USA tiltrådte ikke Ottawa-konvensjonen. Imidlertid forbød Obama-administrasjonen den amerikanske hæren fra å bruke disse våpnene i 2014, bortsett fra på grensen til Nord-Korea. Trump opphevet dette landmineforbudet 31. januar 2020.

Landminer kan eksplodere ved den minste berøring: de truer og kvester mennesker mange tiår etter en krig, forhindrer jordbruk i åkre som kan ha blitt minelagt og hindrer gjenoppbyggingen av økonomien etter krigen.

Den årlige landminemonitoren,  som er en rapport om gjennomføring og mislighold av traktaten, “viser at antallet nye ofre for fabrikkproduserte eller egenproduserte antipersonellminer og eksplosive krigs-etterlatenskaper forblir høyt for fjerde år på rad: 6971 i 2015, 9439 i 2016, 7253 i 2017 og 6877 i 2018. Antallet ofre er nesten doblet mellom 2014 og 2018, fra 6877 nye ofre i 2018 sammenlignet med 3998 i 2014”.

akselererer politikernes imperiale hensynsløshet, som bruker den sterkestes (u)rett, dette dramaet:

«Trump hadde lovet å gi militæret større frihet. (…) grunnleggende har militære ledere mer valgfrihet enn under Obama”.

Pentagon begrunner planene sine med å si at moderne miner ikke kan sammenlignes med gamle, fordi deres eksplosive egenskaper kan begrenses digitalt til perioden konflikten varer.

Dette er hykleri, som militaristene bruker for å kaste blår i befolkningens øyne, fordi det alltid vil være miner som er blindgjengere, som ikke holder seg til programmeringen. I tillegg er dette en tilskyndelse for potensielle motstandere i konflikter/kriger til å legge ut sine egne miner, som ikke er utstyrt med de samme høyteknologiske kontrollmekanismene.

Den amerikanske regjeringen eskalerer igjen umenneskelighet, i stedet for å satse på fredelige utvekslinger og forhandlinger om ulike interesser, eller å forfekte en internasjonal fredsordning og styrke FN. NATO deltar i denne opptrappingen, i det minste gjennom sin taushet, men også gjennom viljen til å støtte opprustningen.

De amerikanske demokratene klager over at Trumps beslutning om å trekke landet fra Ottawa-konvensjonen ble fattet uten å konsultere Kongressen. Dette er imidlertid ikke det primære problemet. For det første handler det om hvor umenneskelig avgjørelsen er, som kan og vil resultere i tusenvis av ofre. Men virkningene er mye mer dramatiske: Det amerikanske militæret «rettferdiggjorde tilbaketrekningen fra forbudet (…) også fordi USA ville sakke etter i en teoretisk konflikt med Kina eller Russland hvis de ensidig ga avkall på personellminer».

Med andre ord, USA utvikler systematisk sitt militære potensial i alle kategorier og våpengrener for en neste verdenskrig. Den ville i så fall være den siste.

Den ville ikke være en krig, men sivilisasjonens undergang – langt raskere enn den økologiske trusselen mot fremtiden antyder.

Denne planen representerer allerede i seg selv en forbrytelse mot menneskehetens interesser. Strategene snakker om en «teoretisk» konflikt, men den voldsomme opprustningen og planleggingen taler et enormt praktisk språk.

Bevegelsene for fremtiden, for livet og for fred, bør motsette seg dette sammen, alle på hvert sitt respektive område. Og det forhåpentligvis med den mektige styrken som protestene mot  mot Vietnamkrigen på 1970-tallet og for atomnedrustning på 1980-tallet, som fulgte mottoet «la oss handle sammen mot atomtrusselen».

Fredsbevegelsens demonstrajoner og den økologiske bevegelsens Fridays for Future er felles måter å tydelig uttrykke menneskehetens overlevelsesinteresser på – for den videre utviklingen av avtaleverk og mot opprustning.

Fordi: uten fred vil klimaet også lide.


Creative Commons/Rubikon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s