NATO-øvelsen Defender 2020: Tyskland fungerer som militærbase for konsentrasjon mot Russland

NATO-øvelsen Defender 2020: Tyskland fungerer som militærbase for konsentrasjon mot Russland. Denne øvelsen skjer samtidig som den omfattende øvelsen Cold Response 2020 i Nord-Norge (2.-18. mars).
(Kilde: Bundeswehr/Alyssa Bier)

Av Martin Nowak

«Defender 2020», den største NATO-øvelsen i Europa på 25 år, har kommet i gang de siste ukene. For første gang i sin historie praktiserer alliansen forflyttingen av en hel divisjon, som inkluderer 20.000 soldater og alt materiellet deres, fra USA til Øst-Europa. Stasjoneringen skal etter planen være ferdig i mars og hjemreisen starte i juni.

Den tyske hærens nettsted introduserte øvelsen i en video. En rask serie med bilder akkompagnert av heroisk musikk fungerer som bakgrunn for en rekke opplysninger om operasjonen: 37.000 soldater og 20.000 stykk godstransport må transporteres og sikres langs en 4000 kilometer lang rute gjennom hele Europa. De krever «tanking, klargjøring, overnatting og IT-tilgang.»

Som ”vertsnasjon” er Tyskland ansvarlig for logistisk støtte. Rundt 4000 tyske soldater er utplassert for dette formålet. Det logistiske kommandosenteret for øvelsen er NATOs “Joint Support and Enabling Command”, opprettet i byen Ulm i 2018, som ledes av German Armed Forces Basis, organisasjonsavdelingen til den tyske hæren, Bundeswehr. Generalløytnant Martin Schelleis, inspektørgeneral for Armed Forces Basis, kommenterte at de ser frem til øvelsen, fordi den vil tillate dem å prøve ferdighetene sine.

Den tyske hærens doktrine fra 2018 understreket Tysklands betydning for NATOs militære oppbygging mot Russland. «På grunn av sin geografiske beliggenhet, er Tyskland et strategisk knutepunkt i hjertet av Europa,» heter det i dokumentet. «NATO-alliansens og EUs handlingsevne» er basert på at «Tyskland utfører sine oppgaver som vertsnasjon, som et transittland for utsendelse av styrker til grensene for allianses territorium og indre operasjonsområde.»

Allerede i 2015 konkluderte den tyske hæren i en strategisk vurdering at Tyskland er en flaskehals for slike manøvrer. I en artikkel med tittelen «herkulisk logistisk oppgave» ramset Tagesschau opp områdene som krever arbeid: Er det tilstrekkelig med lokomotiv, godsvogner og hvilestasjoner? Hvilke ruter kan brukes til transportører med last på flere hundre tonn? Vil nødvendige godkjenninger bli utstedt i tide?

I begynnelsen av fjoråret nådde hæren en «gods-rammeavtale» for å flytte militært utstyr med Deutsche Bahn, Tysklands statlige jernbaneselskap, til en verdi av rundt 100 millioner euro.

Hvorfor blir tusenvis av soldater sendt til NATOs østlige grense innenfor rammen av ”Defender 2020”? Offisielt er øvelsen ikke rettet mot Russland. Imidlertid er dette narrespillet motbevist av fakta og uttalelser fra en rekke ledende NATO-personell.

«Russland har vist at det er villig til å tegne grenser i Europa med militær styrke ved anneksjonen av Krim. Og det har fått varselklokkene til å ringe for mange NATO-medlemmer, spesielt våre østlige naboer,” uttalte generalløytnant Schelleis på en pressekonferanse i Berlin for å introdusere øvelsen.

21. januar nevnte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Russland som en av tre utfordringer, sammen med Kina og terrorisme, som NATO-medlemmer må håndtere. På spørsmål om økende konflikter mellom USA og Europa, påpekte han at færre amerikanske tropper har blitt stasjonert i Europa i en del år, og berømmet USAs alliertes innsats for å ruste opp på nytt. Europa og Canada har investert ytterligere 130 milliarder euro i forsvar de siste fire årene, sa han.

Et blikk på NATOs militære øvelser de siste årene viser hvorfor den logistiske infrastrukturen for militær transport gjennom Europa har nådd bristepunktet.

Siden 2011 har den årlige NATO-øvelsen «Saber Strike» blitt holdt i Polen og Baltikum. I tillegg foregår den store «Anaconda»-øvelsen i Polen annet hvert år og involverer titusenvis av soldater fra alle NATOs medlemsland. Polens armé for territorialforsvar (VOT), som ble grunnlagt i 2016 og i all hovedsak består av høyreekstreme paramilitære styrker, deltar også. I 2018 ble angrep på den russiske enklaven Kaliningrad og den hviterussiske hovedstaden Minsk eksplisitt simulert.

Ukraina, som er i åpen konflikt med Russland og ikke er NATO-medlem, deltar også jevnlig i NATO-øvelser. Den «litauisk-polsk-ukrainske brigaden», som ble opprettet i 2015, har deltatt flere ganger i «Anaconda.» I mellomtiden har NATO gjennomført sine egne militære manøvrer i Ukraina innenfor rammen av «Rapid Trident» siden 2006.

Siden Ukraina-krisen i 2014, som ble innledet av et fascistledet kuppet støttet av USA og Tyskland, har omfanget og regelmessigheten av NATO-øvelsene i Øst-Europa økt dramatisk. Under det operative slagordet “Atlantic Resolve”, begynte Obama-administrasjonen en stor utvidelse av den amerikanske militære tilstedeværelsen. Utgiftene til dette “europeiske avskrekkinginitiativet” er åttedoblet i løpet av de siste fire årene, til 6,5 milliarder dollar.

Innenfor rammen av «NATO Enhanced Forward Presence», har fire kampklare bataljoner på 1000 soldater hver blitt stasjonert i Polen, Estland, Latvia og Litauen siden 2017. «NATOs kampgruppe» i Litauen ledes av Tyskland, mens andre tre blir ledet av amerikanske, britiske og kanadiske styrker. «NATO Enhanced Forward Presence» støttes av «Tailored Forward Presence», en multinasjonal bataljon under rumensk ledelse. Utskiftingen av enhetene i bataljonen skjer etter et rotasjons-prinsipp, som ble utført under «Dragon Ride» -operasjonen.

I tillegg begynte opprettelsen av ”Very High Readiness Joint Task Force” i 2015. Denne multinasjonale brigaden på 5000 soldater, som også er ledet av Tyskland, er ment å være i en permanent høy beredskapstilstand og kan sendes til en frontlinje innen 48 timer.

Den tidligere største NATO-øvelsen siden oppløsningen av Sovjetunionen fant sted i Norge i 2018 og het “Trident Juncture.” Femti tusen soldater fra 31 land, inkludert 10.000 fra Tyskland, deltok. De øvde til sjøs, på land og i luften. “Defender 2020” fortsetter på lignende måte. Sammen med NATO-medlemmene deltar også Finland og Georgia.

Georgia, som Ukraina, er en tidligere sovjetrepublikk som blir rustet til tennene av NATO for å tjene som en frontlinjestat mot Russland. I 2008 var det lille landet i Kaukasus involvert i en åpen krig med Russland, og har hatt en uavklart grensetvist med naboen siden den gang. Likevel har NATO fortsatt å utvide sitt militære samarbeid med Georgia, uavhengig av hvilken fraksjon av det høyreorienterte kleptokratiet som sitter ved makten i Tblisi.

Syttifem år etter slutten av andre verdenskrig står Tyskland i sentrum for en enorm NATO-militæroppbygging mot Russland. Transporten av tropper, stridsvogner og kjøretøyer til Estland, som ligger mindre enn 200 kilometer fra St. Petersburg, samt til Bulgaria og Georgia, foregår gjennom tyske flyplasser og havner, og langs tyske jernbaner og veienett.

De militære lederne og politikerne vet godt at bildene av panserkolonner og troppetransporter som rumler gjennom land som var kjernen i to verdenskriger, produserer usikkerhet, frykt, avsky, sinne og raseri. Dette er grunnen til at troppebevegelsene i stor grad gjennomføres i små konvoier og om natten. Samtidig oppfordres høyreekstreme demagoger og historieforfalskere som en del av forberedelsene til krig.

Til tross for forbrytelsene som ble utført av tyske tropper i to verdenskriger, er Tysklands regjerende elite fast bestemt på å utvide sin «lederrolle» og sin militære kapasitet.

Den tyske hærens nåværende doktrine erklærer at hæren «må ha styrkene og midlene til disposisjon for å utplassere etter en kort mobilisering til grensene eller utenfor alliansens territorium. Kollektivt forsvar innenfor allianses territorium kan variere fra små operasjoner til en ekstremt krevende utplassering innenfor rammen av en veldig stor operasjon både i og i utkanten av allianses territorium.” De tyske væpnede styrkene må “være effektive i en hybrid konflikt som utvikler og eskalerer over hele spekteret av effekter, i alle dens dimensjoner, i en felles, multinasjonal væpnet styrke og i alle typer operasjoner.” (fantastisk byråkratisk språk! «hele spekteret av effekter» betyr atomkrig m.m. o.a.)

Det forventes høye tap som resultat. ”I begynnelsen av en veldig stor operasjon med høy intensitet er det nødvendig med en enorm stasjonering av lett tilgjengelige styrker og utstyr. Tiltak for å gjenopprette personellstyrken (dvs. erstatte døde og skadde soldater) og materiell vil bli iverksatt,» heter det i doktrinen.

Dette er hva den tyske hæren må nå – for å bruke ordene fra general Schelleis – ”bevise med glede.”


Med velvillig tillatelse fra World Socialist Web Site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s