Hva ligger bak beleiringen av cubanske leger i Bolivia?

Morales ønsket medisinsk samarbeid med Cuba, som han sa ville spare landet mange penger. (Bilde: evoespueblo)

Den 13. november ble fire medarbeidere i det kubanske helsetjeneste-oppdraget som jobber i Bolivia, arrestert i byen El Alto. Nyheten ble spredt umiddelbart og med stor fasthet i bolivianske og internasjonale medier, og antydet at de var agenter som fremmet «destabiliseringen» av de facto-regjeringen etter statskuppet som avsatte president Evo Morales.

Amparo García, Idalberto Delgado, Ramón Álvarez og Alexander Torres ble arrestert etter å ha forlatt en lokal bank og gjort et betydelig kontantuttak, slik de gjorde månedlig for å betale husleien og andre nødvendigheter for ytterligere 107 medlemmer av den kubanske medisinske brigaden som var stasjonert i regionen.

De facto-regjeringen signaliserte at de angivelig brukte disse pengene til å finansiere protester mot «den nye regjeringen.» Som kuppmakerne selv kunne fastslå, var arrestasjonen gjort på feil grunnlag. De fire helsearbeiderne ble løslatt.

Men arrestasjonen oppfylte sin hensikt: å skape en internasjonal fortelling og rettferdiggjøre trakassering av kubansk personell i Bolivia. Etter disse hendelsene og de nye betingelsene som ble innført etter at et fiendtlig regime tok makten, har Cuba begynt til å trekke ut sine brigademedlemmer.

Årsakene som rettferdiggjorde disse handlingene, strekker seg imidlertid mye lengre enn konstruksjonen av en anti-cubansk eller anti-venezuelansk fortelling, som har skjedd i de mørke timene i Bolivia etter kuppet.

I virkeligheten er bakgrunnen for den tvungne tilbaketrekningen av cubanske brigader i Bolivia, en omorganisering av det bolivianske helsesystemet. Dette skjer for å tjene interesser med et direkte forbindelse til statskuppet.

Grensene til det bolivianske helsesystemet

Årsakene til det vellykkede kuppet i Bolivia er flere. Som vi vet, skjer er det motivert av multinasjonale selskapers interesse i nasjonale bolivianske ressurser, men også for å ta full kontroll over befolkningens grunnleggende tjenestetilbud, som i dette tilfellet, helsesektoren.

Det er da viktig å vite litt om helsesystemet i Bolivia.

For det første består dette av to hovedsektorer, som i de fleste land; En offentlig sektor og en privat sektor. Det andre sektoren leverer fullt privatiserte tjenester, gjennom direkte pasientbetaling for tjenestene, eller indirekte, gjennom forsikringsselskaper.

Det offentlige systemet består av et intrikat system med flere typer tjenester, med differensiert dekning for landlige, urbane, forsikrede sektorer, fagorganiserte sektorer og uformelle sektorer som ikke er forsikret (som gjelder flest ansatte i Bolivia).

Det er også viktig å si at Evo Morales arvet fra sine forgjengerne som president et ekstremt prekært helsesystem, som jobbet under semi-private forhold.

I Bolivia har bare enkelte deler av befolkningen hatt tilgang til gratis helsetjenester, nemlig gravide, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og barn under 5 år. Resten av befolkningen har måttet bidra til sykekasser for å få tilgang til systemet, og fortsatt må pasientene og deres familier betale kostnadene for medisiner, undersøkelser og tjenester. Selv om de hadde priser som ligger mye lavere enn det private systemet, er det fremdeles veldig vanskelig for familier med lav inntekt, noe som gjorde dette systemet til et eksklusivt system.

Den statlige politikken arvet av Evo Morales ble også støttet av medfinansiering. Pengene gikk fra den bolivianske staten til leverandører av helsetjenester, gjennom direkte betaling til forsikringsselskapene, som dekket gebyrer for tjenester som ble gitt til pasienter.

Selv om forbedringene i helsesystemet var vesentlige og gradvise i løpet av de 13 årene Morales var president, gjorde legeforeningen alltid motstand mot regjeringen når reformene gikk framover.

Som i Venezuela, pisket legeforeningene opp, åpenbart finansiert av private legemiddelfirmaer, opinionen mot tilstedeværelsen av kubanske leger, selv om Bolivia strukturelt har samlet sett lite medisinsk personell sammenlignet med antall innbyggere.

I 2019 lanserte Evo Morales planen om et samlet helsesystem (SUS). Tanken var å en gang for alle overvinne det halv-private systemet og utrydde pasientbetaling, for å gå over til et helt universelt og gratis system.

Han underbygde også sin strategi med en samlet helseforsikring som skulle gi total statlig dekning med en universell karakter, som gradvis skulle få staten til å slutte med betalinger til private forsikringsselskaper.

Morales tok sikte på å standardisere omsorgssystemene og dekningen. Planen var å oppheve den omfattende Helselov 475, som hadde egne smutthull fra den nyliberale æraen, tiltak som ble applaudert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en «milepæl» for Bolivia.

For å dekke underskuddet på medisinsk personell i Bolivia, ansatte Morales de kubanske brigadene for å få framdrift i denne modellen.

Grunnleggende årsaker til kuppet

Som en del av den nyliberale arven hadde imidlertid den bolivianske staten, regjert av den demokratiske og kulturelle revolusjonen til Morales, et dårlig forhold til selskapet GNV, det største forsikringsselskapet og leverandøren av helsetjenester i Bolivia.

Denne forretnings-gruppen forble det viktigste forsikringsselskapet i landet, og leverte tjenester til både privat sektor og offentlig sektor. Det har vært selskapet som har mottatt mest ressurser fra den bolivianske staten, på bekostning av de statlige finansierte forsikringstypene.

Dette store selskaps-imperiet ble bygget på 90-tallet, under privatiseringsbølgen i Bolivia, på ruinene av det gamle bolivianske helsesystemet. På dette økonomiske grunnlaget, som praktisk talt fikk den bolivianske staten til å finansiere det i mange år, ble makten til en kjent familie fra Santa Cruz konsolidert. Dette har fått internasjonal relevans under de aktuelle hendelsene i Bolivia.

Presidenten og eieren av GNV er José Luis Camacho Parada, far til Luis Fernando Camacho, leder for borgerkomiteen i Santa Cruz, en fundamentalistisk, rasistisk og ultra-nyliberal kristen, arving i en av de mest velstående familiene i Bolivia og innfødt i Santa Cruz, regionen for «det hvite Bolivia».

Husk at i tillegg til å lede det nåværende statskuppet, er Luis Fernando Camacho en politisk arving etter Branko Markovich, lederen for separatist- opprøret i 2008.

Det er tydelig at demonteringen av Evo Morales-regjeringen fortsetter gjennom opphevelsen av hele det nye helsesystemet som ble bygget, og som ville ha betydd et tap av privilegier for denne familien på mellomlang sikt.

Med andre ord: en av de dyptliggende grunnene til statskuppet ligger i de lokale elitenes interesse i å opprettholde, og nå utvide, sin andel av privilegiene, ved å gjeninnføre en privatisert helsemodell skreddersydd på 1990-tallet.

En av de underliggende faktorene i denne tragedien er basert på tap av rettigheter for den bolivianske befolkningen. SUS planla gradvis å nå 5 millioner bolivianere, inkludert de mest sosioøkonomisk utsatte.

Nå har de progressive forbedringene av deres helserettigheter blitt ødelagt etter kuppet, som ikke bare innbefatter brudd på menneskerettigheter og politiske rettigheter. Nå risikerer hundretusener av bolivianere bokstavelig talt livet, siden de cubanske brigadene i landet er avviklet.

Med Camacho-familien nå ved makten, er det tydelig at det bolivianske helsesystemet vil gå tilbake til full privatisering, noe som de som fremmer kuppet og media knapt vil nevne.


Creative Commons/ Mision Verdad. Les også Cubansk medisinsk samarbeid med resten av verden saboteres.

 

 

Reklame

5 kommentarer

Kommentarer er stengt.