Grønnsverting – fra Nicaragua til Bolivia

av Stephen Sefton (perspektiv fra Nicaragua)

På ett nivå, tilsvarer det stadig mer intensive bedraget i vestlige mediers utenriksdekning den økende desperasjonen i vestlige eliter, som er konfrontert med sin sviktende globale makt og innflytelse. Men bedraget signaliserer også atter en krise i den kapitalistiske økonomiske veksten. Etter 1945, baserte Nord-Amerika og Vest-Europa sin folkemords-imperialisme på en sosial avtale som lovet velstand for sin befolkning hjemme i bytte for deres samvirke i imperialistisk militær aggresjon og nykoloniale forbrytelser utenlands. Dette systemet opererte med stor suksess, basert på den grunnleggende nykoloniale fiksjonen at vestlige myndigheter og samfunn fremmer frihet, rettferdighet og demokrati rundt om i verden – mens de i virkeligheten gjør stikk det motsatte.

Nå krever stagnasjonen og lavkonjunkturen i USA og Europa nye dimensjoner i den ustanselige psykologiske krigføringen som er nødvendig for å opprettholde denne grunnleggende nykoloniale fiksjonen. Nordamerikansk og europeisk psykologisk krigføring jobber hardt for å skape varige falske overbevisninger, som over tid skaper permanente falske minner. Begge deler tjener formålet, vestlige eliters styring av hvordan vi oppfatter verden. Derfor har myndighetene i Sverige, Storbritannia og USAs eliter vært så hevngjerrige mot Julian Assange, blant utallige andre mindre høyprofilerte ofre. Alle som effektivt avslører den store nykoloniale løgnen, blir møtt med sadistisk hevn fra elitene de trosset.

En grunnleggende dimensjon i nåtidens psykologiske krigføring har vært NGOer (‘frivillige organisasjoner’). I den psykologisk krigføringen fungerer NGOer både som desinformasjonspartnere med vestlige nyhetsmedier, og også som falske talsmenn i internasjonale fora og institusjoner, der de angriper regjeringer som utfordrer USAs eliter og deres allierte. De undergraver aktivt regjeringer i land som utfordrer Vesten, i Latin-Amerika for eksempel Cuba, Venezuela, Nicaragua og Bolivia. Men de ødelegger også ordentlig saksbehandling i institusjoner som FN, der de utgjør seg som sivilsamfunnet, mens de i virkeligheten tjener de vestlige korporative elitenes behov, for eksempel i internasjonale menneskerettighets- og miljø-fora og mekanismer.

Blant disse frivillige organisasjonene er høyprofilerte menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch, International Federation for Human Rights og Avaaz, sammen med miljøorganisasjoner som 350.org, World Resource Institute, Global Witness og Greenpeace. Et stadig sterkere forhold er utviklet mellom korporative interessers finansiering av organisasjoner og utnyttelse av folks generelle vilje til frivillig arbeid og støtte til tilsynelatende gode formål. Symbolsk for dette, er måten deltagere på World Economic Forum som Kumi Naidoo lett beveger seg mellom toppledelsen i en NGO til en annen, i Naidoos tilfelle fra Greenpeace til Amnesty International. Fra Libya og Syria til Venezuela og Nicaragua, har Amnesty International spilt en nøkkelrolle ved å bruke falske rapporter for å demonisere regjeringer som gjør motstand mot USA og deres allierte.

Som Cory Morningstar har påpekt, er Greenpeace en nøkkelaktør i å fremme New Deal for Nature, drevet av de store selskapene med sikte på å forvandle det som er igjen av uberørt natur, spesielt biologisk mangfold, til omsettbare aktiva, som en måte å skape en «fjerde industriell revolusjon». De vestlige store selskapenes grådighet ligger bak de samme mønstrene, der medier og NGOer misvisende og direkte løgnaktig støtter regimeskifte-offensiver mot Libya og Syria, eller Venezuela og Nicaragua. Akkurat nå er det samme mønsteret av medier og NGO-manipulasjoner tydelig på gang for å forberede en intervensjon som skal forhindre at Evo Morales blir gjenvalgt som president i Bolivia.

Bruno Sgarzini og Wyatt Reed har påvist hvordan vestlige medier og NGOer falskt har angrepet Evo Morales ved beskyldte ham for ikke å kontrollere brannene i Bolivias Amazonas-region. Dette er nøyaktig det samme som hva som skjedde i Nicaragua rett før kuppforsøket i 2018, da nicaraguanske myndigheter kjempet mot en brann i Indio Maíz biolgiske reservat. Denne episoden ‘myknet opp’ den offentlige opinionen i Nicaragua og ga startskuddet til nettverk i sosiale medier som involverte tusenvis av ungdomsaktivister som tidligere var opplært for dette formål gjennom flere år med finansiering fra USA og europeiske stater. I midten av april 2018, knapt en uke etter at Indio Maíz-brannen var slukket, lanserte disse nettverkene en blitzkrig av løgner og uriktigheter på sosiale medier, som markerte starten på det faktiske kuppforsøket. En praktisk talt identisk prosess er godt i gang nå i Bolivia, som holder presidentvalg den 20. oktober.

Tidspunktet for brannene i Bolivias Amazonas-region er ekstremt gunstig sett fra amerikanske myndigheter og deres alliertes side. Det tok nesten to måneder før virkningene av den opprinnelige psykologiske blitzkrigen av denne typen, som ble ført mot Nicaragua i 2018 og mot Arbeidernes Parti i Brasil som en del av Jair Bolsonaros vellykkede valgkamp samme år, ble redusert. I Bolivia vil man nesten helt sikkert oppleve den samme type psykologisk krigføring via sosiale medier før valget i oktober. Kampanjen vil bli timet for å optimalisere effekten av en strøm av falske anklager om regjeringens forseelser og korrupsjon, sammen med falske påstander fra media og NGOer om sikkerhetsstyrkenes undertrykkelse. Opposisjonsaktivister vil sannsynligvis utnytte fredelige demonstrasjoner om urfolk og miljøspørsmål til å begå dødelige provokasjoner, akkurat som de gjorde i Nicaragua og Venezuela.

Alle disse taktikkene vil sannsynligvis bli brukt mot Bolivia for å ødelegge den nåværende prestisjen og høye nivået av støtte for president Evo Morales. I Bolivia, som i Nicaragua og Venezuela, har den regjerende progressive politiske bevegelsen rundt 35-40% som kjernevelgere, høyresidens opposisjon har rundt 25-30%, og 30-40% av velgerne ubestemte. De vestlige elitene vet at de trenger å motivere bare litt over halvparten av velgerne som sitter på gjerdet mot Evo Morales for å få den høyreorienterte regjeringen de så sårt trenger i Bolivia for å prøve å reparere det totale kaoset som er Mauricio Macris høyreregjering i Argentina.

Intensiteten i alle vestlige media- og NGO-kampanjer mot Morales vil sannsynligvis nå lignende nivåer som deres kyniske løgner og ærekrenkelser mot Venezuela og Nicaragua. Skulle denne offensiven gå videre, som virker sannsynlig, vil forskjellen være at denne gangen er Evo Morales og teamet hans våkne og vil sannsynligvis ikke bli bli tatt på senga, som myndighetene i Nicaragua ble av det voldsomme og plutselige angrepet mot dem i april 2018. En sannsynlig variasjon i Bolivias tilfelle vil være en høyere profil for frivillige miljøvernorganisasjoner som jobber i tandem med sine motparter i menneskerettighets-industrien mens de mater uriktige framstillinger og direkte løgn inn i vestlige nyhetsmedier. For elitene i USA og EU er den regionale geopolitiske innsatsen høy nok til å gjøre et angrep på Bolivia til en nødvendighet.


Creative Commons/ Tortilla Con Sal. Les også om hvordan USAs diplomater intrigerte mot regjeringen i Bolivia.