Justin Raimondo – grunnlegger, redaktør og spaltist i Antiwar.com (1951-2019)

Justin Raimondo (bilde: CC/ Robert Bruce Livingston)

fra Antiwar.com

Justin Raimondo, tidligere redaktør og en av grunnleggerne av Antiwar.com, døde i en alder av 67 år. Han døde hjemme i California, med sin ektemann Yoshinori Abe ved sin side. I oktober 2017 var han blitt diagnostisert med fjerde stadium av lungekreft.

Justin grunnla Antiwar.com sammen med Eric Garris i 1995. Under deres ledelse ble nettstedet en ledende kraft i kampen mot USAs kriger og intervensjoner i utlandet, og presenterer daglig oppdateringer og grundige nyheter, analyser og kronikker om krig og fred. Inspirert av Justins ånd, visjon og energi, vil Antiwar.com fortsette.

Justin (født Dennis Raimondo den 18. november 1951) vokste opp i Yorktown Heights utenfor New York. Som tenåring ble han libertarianer. Han var en sterk talsmann for fred, hatet krig, og en tidlig aktivist for homofil frigjøring. Han skrev hyppig i mange forskjellige publikasjoner og var forfatter av flere bøker. Han var også politisk aktiv i både Det libertarianske parti og Det republikanske parti.

Den unge opprøreren

Da Justin var seks år, var han med egne ord «en villstyring.» Dette vil ikke overraske noen som kjenner ham. Han fortalte senere hvordan han løp ut av en time i førsteklasse, med læreren etter ham. Fordi dette var en daglig hendelse, skriver han, ble sendt til en fremtredende psykiatriker i New York, doktor Robert Soblen. For et par år siden fikk Justin tak i Soblens notater, og fikk dermed vite at Soblen hadde konkludert med at Justin var schizofren. Soblens grunn? Justin var katolsk, hevdet å ha sett jomfru Maria og trodde på mirakler. Soblen anbefalte å sperre unge Justin inne i en statlig mentalinstitusjon. Anstalten Soblen hadde i tankene var Rockland State Hospital, som ifølge Justin var bakteppet for filmen The Snake Pit.

Soblen var ikke bare psykiater. Han var også en viktig sovjetisk spion og venn av Stalin, som hadde oppdraget å infiltrere den amerikanske trotskistiske bevegelsen. Han ble til slutt dømt for spionasje og fengslet i 1961. I 1962 begikk Soblen selvmord etter å ha stukket av mens han var ute på kausjon, flyktet til Israel og søkt asyl i Storbritannia.

Da Justin var 14 år gammel, skrev han en artikkel om objektivisme, Ayn Rands filosofi, for en lokalavis New York. Rands advokat, Henry Holzer, svarte med å sende ham et advarselsbrev. Ikke lenge etter, dro Justin til et foredrag på Nathaniel Branden Institute og stod i kø for å få en bok signert. Han ble identifisert, trukket ut av køen og eskortert inn i et privat rom. Snart kom Nathaniel Branden inn og ga Justin en rungende skjennepreken. Kort tid etter kom Ayn Rand selv inn i rommet med sitt følge. Ifølge Justin virket hun overrasket over at han var så ung. Da Justin fortalte henne at redaktørene av hans artikkel hadde redigert den og forandret litt av meningen, tødde Rand litt opp og sa, «Så du ønsker å bli skribent.»

Kort tid etter å ha blitt ferdig med videregående skole, tok Justin spranget til San Francisco. Her fant Justin et sted han gjorde til sitt eget, og bodde der i nesten 40 år.

Aktivisten

Justin var sterkt politisk aktiv fra tidlig alder av. På midten og slutten av 1970-tallet jobbet han for å få det Libertarianske Partiet til å akseptere homofile rettigheter og var deltaker i den homofile frigjøringsbevegelsen i San Francisco. Justin var en av aktivistene som sterkt kritiserte dommen mot Dan White. White ble funnet skyldig i forsettlig drap og gitt 7 års fengselsstraff for å ha drept borgermesteren i San Francisco George Moscone og bystyremedlem Harvey Milk, to fremtredende forkjempere for homofile rettigheter. Justin mente at White burde ha blitt funnet skyldig i overlagt drap.

Kort tid etter at den amerikanske demokratiske senatoren Sam Nunn og andre kongressmedlemmer ønsket å gjeninnføre den militære verneplikten og registreringen til den, hjalp Justin til med å organisere en rekke demonstrasjoner mot verneplikt, som ble holdt rundt i landet den 1. mai 1979.

Kjent for sin aktivisme for homofiles rettigheter og radikaliseringen av Det libertarianske parti, identifiserte Justin seg likevel ikke til venstre. Han fant mer intellektuell inspirasjon i den gamle høyresida, skribenter fra midten av det 20. århundre som forsvarte visjonen om en republikk som fulgte grunnloven og protesterte mot de progressive despotiske kreftene hjemme og i utlandet. Justin var spesielt påvirket av romanforfatteren Garet Garrett, som mente Franklin Roosevelts tid som president var en revolusjonerende utvikling som helt uthulte amerikansk frihet mens han etterlot den formelle hylsen av grunnloven, og som nok var en enda hardere kritiker av Trumans kaldkrigs-imperialisme. Justin betraktet den uforsonlige konflikten mellom intervensjonister og tradisjonalister som den avgjørende kampen om den amerikanske konservatismens hjerte og sjel.

Justin håpet lenge at partipolitikk og stemmeurnene kunne gjenopprette anti-imperialisme på høyresida. I 1987 startet Justin og hans venner Eric Garris, Colin Hunter og Alexia Gilmore en libertariansk organisasjonskomité i Det republikanske parti. Den var en forgjenger til den libertarianske fraksjonen i Det republikanske parti, som ble ledet daværende kongressmedlem Ron Paul.

Han var ikke fornøyd med bare å skrive og organisere. I 1996, stilte Justin som republikaner mot den mektige californiske kongressmedlemmet Nancy Pelosi. I valgkampen understreket han sin motstand mot hennes ja-stemme til Clinton-administrasjonens militære intervensjon i Bosnia.

På grunn av sine sterke antikrigs-synspunkter støttet Justin også Pat Buchanan tre ganger da han stilte til presidentvalg: 1992, 1996 og 2000. I 2000 holdt Justin nominasjons-talen for Pat Buchanan.

En forfatter til siste slutt

Ayn Rand gjettet rett i hvilken retning han ville gå. Selv om han til tider var en engasjert aktivist, kjempet han først og fremst mot makten ved å skrive. Justin skrev regelmessig for Los Angeles Times, Huffington Post, og The American Conservative og mange andre tidsskrifter.

Hans to viktigste bøker var Reclaiming the American Right og en biografi om Murray N. Rothbard, En fiende av staten (2003).

Selvfølgelig skjedde hans mest produktive skrivearbeid for Antiwar.com. Sammen med administrerende redaktør Eric Garris bidro han til å etablere Antiwar.com i 1995, og han skrev en spalte der 7 dager i uken i 1999, da Antiwar.com ble stor på World Wide Web og lest av mange da den ledet en landsdekkende motstand mot NATO-bombingen av Serbia og Kosovo. Justin var ledende inspirasjon for Antiwar.com, og i de 20 årene han var redaktør skrev han omtrent 3.000 artikler.

I stor grad på grunn av Justins spalter fortsatte Antiwar.com å vokse i fokus og innflytelse etter 11. september 2001. Nettstedet etablerte seg som en leder av opposisjonen mot de nye krigene i det 21. århundre. Justin ledet angrepet med å understreke behovet for at libertarianere, fredsaktivister og alle amerikanere måtte bekjempe krigsmaskineriet, og begynne med intervensjonen i Afghanistan. Hans artikler i Antiwar.com gjorde at han kom på TV under oppkjøringen til den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Han var flere ganger på Fox News, CNN og MSNBC. Hans tydelige synspunkter gjorde ham til et mål for ulike intellektuelle krigs-tilhengere, spesielt Bill Kristol, David Horowitz og Christopher Hitchens. Da nasjonen gikk til krig og gjennom årene med konflikt, sluttet Justin aldri med sin motstand. Ingen skribent dokumenterte mer ubarmhjertig og omhyggelig krigs-støttespillernes forbrytelser.

Han fulgte den amerikanske drømmen

Justin siterte ofte poeten Robinson Jeffers, som beskrev Amerika som en «døende republikk.» Men Justin ga aldri opp landet han elsket, og senere i livet fant han sitt egen bit av den amerikanske drømmen. I 2007 flyttet Justin fra San Francisco nordover til Sonoma, hvor han omfavnet livet som en gretten deltids-bonde. Han hadde stor glede av å klippe plenen, snakket med naboene og kartlegge engene på den andre siden av gjerdet over veien, mens han hele tiden fulgte politiske og kulturelle hendelser, hovedsakelig via internett.

Selv om han tidlig var skeptisk til homofilt ekteskap, forsvarte Justin homofiles rett til å gifte seg, og giftet seg med sin kjæreste gjennom mange år, Yoshinori Abe, i 2017.

Da Justin ble diagnostisert med lungekreft i 4. stadium i oktober 2017, ble han fortalt at han hadde høyst 6 måneder igjen å leve. Men han var en tidlig bruker av medisinen Keytruda, som sannsynligvis forlenget hans levetid med over ett år.

En av de siste gledene Justin hadde som en del av sine Antiwar.com-aktiviteter, var den 12. juni, da tre dommere i saken Dennis Raimondo mot FBI, kraftig kritiserte den ynkelige advokaten fra Justisdepartementet som hevdet at retten ikke hadde noe å si om hvordan FBI beholdt bevis når det var klart at ingen forbrytelse var begått.

Torsdag 27. juni tok kreften Justin.

Justin var unik. Han vil bli savnet, både her på Antiwar.com og av resten av verden.


Antiwar.com. Nekrologen er litt forkortet.