Jeg skjønte først at jeg var et gissel da jeg så det på TV-en i fengselscella

Økonomi-nyheter slik man svært sjelden får lese dem 🙂 . Den spennende historien om en leder i det franske store industriselskapet Alstom som ble arrestert av FBI og sendt til høysikkerhetsfengsel, på vegne av den amerikanske konkurrenten General Electric.
Frédéric Pierucci

Avisen Figaro intervjuer tidligere leder i Alstom, Frédéric Pierucci (4/6/2019)

Frédéric Pierucci er tidligere toppsjef i Alstom. Hans liv forandret seg i april 2013, da han ble arrestert i New York av FBI. Det amerikanske justisdepartementet ønsket å legge press på Patrick Kron, administrerende direktør i Alstom, for å selge det franske nasjonale flaggskipet til rivalen General Electric. Pierucci tilbrakte mer enn to år i amerikanske høysikkerhetsfengsler i løpet av årene da General Electric forhandlet om kjøp av det franske konsernets energiavdeling. I dette intervjuet forteller han hva som hendte, og litt om årsakene til hvorfor 1050 arbeidstakere nå sies opp på General Electric-fabrikkområdet i Belfort.

FIGARO: General Electric France kunngjorde 28. mai at 1050 arbeidsplasser skal bort i Belfort, Alstoms tidligere fabrikk som spesialiserer seg på gassturbiner, selv om konsernet hadde lovet å skape 1000 arbeidsplasser da de kjøpte Alstom Energie i 2014. Det var en utrolig transaksjon, der du var en av aktørene, og som vi skal komme tilbake til. Hvordan analyserer du denne kunngjøringen?

Frédéric PIERUCCI: Vi må først forstå hvordan Belfort-området er strukturert. Det inkluderer flere produksjonsenheter. Enheten som skal eliminere 1050 arbeidsplasser, er den som lager gassturbiner, og som ble solgt av Alstom til General Electric i 1999. Det dreier seg altså ikke om Alstoms energienhet, som ble solgt i 2014 til samme General Electric i USA, under forhold som vi senere fikk vite …

Beslutningen om å fjerne disse 1050 stillingene er en del av et behov for å tilpasse produksjonskapasiteten til markedet, som enhver industribedrift selvsagt må gjøre, særlig i en industri med mange konjunktursvingninger. General Electrics behov for å justere sin produksjonskapasitet er ikke i seg selv sjokkerende, men det er imidlertid mangelen på forutseendhet og kynismen og bedrageriet rundt en operasjon som alle visste var uunngåelig.

For å fullt ut forstå alt dette, er det nødvendig å analysere den industrielle katastrofen som skjedde i 2014, demonteringen av Alstom-gruppen med medvirkning fra den franske staten og enkelte viktige politiske ledere den gang, som i stedet for å bevare denne industrielle juvelen fra gribbene i General Electric, foretrakk å gi etter for amerikansk press ved å selge en av grunnsøylene i vår energi-uavhengighet, som Frankrike hadde brukt et halvt århundre på å bygge opp og som mange av våre utenlandske konkurrenter misunte oss.

Direktør Patrick Kron og representant for General Electric i 2014.

For General Electric var målet å kjøpe Alstoms kompetanse. Uten den ville de ha risikert en enda dypere krise.

For å oppsummere, i 2014 var General Electric den ubestridte verdenslederen innen gassturbiner, mens Alstom Energie var verdensledende innen kjernekraft, vannkraft og kull. For General Electric var målet å kjøpe Alstoms kompetanse på disse områdene, siden de forutså nedgangen i gassturbinmarkedet. Uten dette oppkjøpet av Alstom Energie i 2014 ville General Electric sin situasjon være enda mer alvorlig, fordi de ville ha lidd tilbakeslag i den dype krisen i dagens gassmarked, uten at det kunne balanseres med andre aktiviteter – inkludert atomkraft. Det handlet om ren overlevelse.

Siden da har det globale markedet for gassturbiner kollapset. Den nåværende situasjonen i Belfort er derfor ikke på grunn av en dårlig beslutning fra General Electric om å kjøpe Alstom Energie, som noen ønsker å tro. Uten denne oppkjøpet ville General Electrics situasjon være enda verre, fordi på Belfort-fabrikkområdet, går den kjernefysiske aktiviteten som er arvet fra oppkjøpet i 2014, ganske bra, og det er hovedsakelig den som garanterer fortsatt aktivitet på stedet.[..]

For å takle sammenbruddet i gassturbinmarkedet siden 2013, reduserte General Electric allerede i fjor nesten en tredjedel av arbeidsstokken ved fabrikken i Greenville i Sør-Carolina, så vel som andre steder i Europa, i Tyskland og i Sveits. Fabrikken i Belfort unngikk denne første bølgen av restruktureringer på grunn av kjøpsavtalen som ble forhandlet frem i 2014 da GE tok over Alstom Energie. Avtalen «sikret» den franske fabrikken i tre år, fram til 31. desember 2018.[..]

De folkevalgte for Belfort-området, som enkelte andre observatører, antyder at regjeringen har vært i stand til å bli enige med General Electric France om å vente med kuttene til etter valget på Europaparlament …

Vi må slutte å behandle våre borgere, og spesielt de ansatte i Belfort, som idioter. Alle som følger saken, ser det. Hugh Bailey, utnevnt til daglig leder for General Electric France 22. april, var Emmanuel Macrons industrirådgiver i finansministeriet, der han overvåket salget av Alstoms energi-avdeling til General Electric. Vi har igjen historien om pyromanen som er brannmann.

Så det er en åpen hemmelighet, og det er normalt for kommentatorer å stille dette spørsmålet. Hugh Bailey, daglig leder i en måned nå, ser ut til å ha fått jobben for å kontrollere kommunikasjonen rundt oppsigelsene. I tillegg har mange vært i stand til å få ny jobb i ulike ledende stillinger etter General Electric sin overtagelse, blant annet fra offentlig sektor. […]

La oss vende tilbake til historien din, for bedre å forstå dagens situasjon. Du var toppleder i Alstom, ble arrestert 14. april 2013 da du ankom New York, av FBI på forespørsel fra det amerikanske justisdepartementet – DOJ …

De arresterte meg da jeg ankom JFK i april 2013, før de lenket meg rundt føttene og hendene mine, som en mafia-fange. Fra de første minuttene av mitt avhør, informerer anklageren meg om at Alstom har blitt etterforsket i tre år for brudd på US Foreign Corrupt Practice Act (FCPA), at selskapet ikke samarbeider og at de hadde mistet tålmodighet.

Hvorfor meg? Jeg blir arrestert fordi jeg er nær Patrick Kron, administrerende direktør i Alstom. Men fremfor alt av en annen grunn: Jeg hadde blitt utnevnt til å lede Alstoms dampkjele-avdeling, og den offisielle strategien var å skape et 50/50 joint venture, ved å gifte divisjonen jeg ledet med vår store kinesiske konkurrent Shanghai Electric. Og som leder av dampkjele-avdelingen, ledet jeg overføringen av hovedkontoret til Singapore og var utnevnt til å lede fremtidens allianse. Bortsett fra at denne tilnærmingen til kineserne ikke behaget vår store amerikanske konkurrent General Electric, som hadde traktet etter Alstom i mange år. Dette er hendelsene som utløste arrestasjonen:

Jeg ankommer Singapore i august 2012. I november 2012 ble jeg siktet i USA, uten å vite det. DOJ var redd for at jeg, med kjennskap til siktelsen mot meg, skulle søke tilflukt i Frankrike og unnslippe dem. Så de ventet med å arrestere meg til jeg ankom USA, og jeg falt i ulvens munn den 14. april 2013.

Så følger noe fra et filmmanuskript …

Så snart jeg nektet å bli informant for det amerikanske justisdepartementet, ble jeg nektet løslatelse neste dag. Løslatelse mot kausjon, som ble gitt til Bernard Madoff eller OJ Simpson …

Det er ment å være svært skremmende: en dommer nekter løslatelse mot kausjon, de føderale marshallene legger lenker rundt mine hender og føtter og overfører meg i en pansret bil til et av de verste amerikanske høysikkerhetsfengslene, Wyatt i Rhode Island. Det er april 2013 …

Wyatt-fengselet er et farlig sted, med mange voldelige episoder opp gjennom årene.

Amerikanernes anklage er relatert til korrupsjonssak som går tilbake til 2003 og 2004 i Indonesia, som du rakst skjønner…

Alstom ansatte to konsulenter for den kontrakten. Jeg kjente til dem fordi jeg som salgsdirektør måtte integrere deres kostnader i prisoverslaget. Det var vanlig å ansette konsulenter for å få kontrakter hos Alstom. Og det var en vanlig praksis at en del av kompensasjonen til konsulentene helt sikkert endte opp med å betale bestikkelser. Men jeg var heller ikke ansvarlig for valget av konsulenter, heller ikke deres godkjenning. Hver konsulentkontrakt måtte godkjennes på høyeste nivå i selskapet: tretten underskrifter var nødvendige for å godkjenne en kontrakt.

Arrestasjonen var etter din mening for å legge press på Patrick Kron, administrerende direktør i Alstom …

Så snart jeg ble arrestert, begynte en strid mellom arbeidsgiveren, Alstom og Patrick Kron, og den ansatte, jeg, som prøvde å argumentere for at jeg bare var en lenke i kjeden og at jeg nøye fulgte alle prosessene. Mitt forsvar inkluderte også en revisjonsrapport bestilt av Alstom fra et advokatfirma om prosjektet, som ville ha fått meg av kroken. Jeg spurte Alstom forgjeves om en kopi av denne rapporten, det ble aldri gitt til meg.

Alstom ga meg aldri noen dokumenter for å hjelpe meg, for eksempel interne e-poster, organisatoriske oversikter, dokumenter signert av andre som viste at de interne prosessene var fulgt, etc. De visste veldig godt at ved å hjelpe meg, ville det involvere andre mennesker helt til toppen av selskapet, som de ønsket å beskytte. Jeg var bokstavelig talt uten hjelp.

Men fra det øyeblikk jeg ble arrestert og fengslet, forstår direktør Patrick Kron at han må samarbeide, fordi han er neste på listen som risikerer å ende opp i amerikanske høysikkerhetsfengsler sammen med psykopater og andre drapsmenn. Derfor, fra ingen samarbeid med det amerikanske justisdepartementet, gikk de over til fullt samarbeid med samme departement. Jeg var derfor avskrevet i Alstoms øyne. Patrick Kron forstår at den eneste løsningen som vil få ham til å unnslippe personlig, er enkel: selg Alstom til General Electric. Og han fikk kontakt med dem via sin lojale medarbeider Gregoire Poux-Guillaume, sommeren 2013.

Har du hørt fra Patrick Kron siden du ble løslatt?

Jeg har ikke hatt noen kontakt, men jeg antar at alt går greit for ham. Han forlot selskapet med en bonus på 4 millioner euro og en pensjons-bonus på 10 millioner euro. Han er leder av et private equity fond «Truffle Capital» …

Han er også medlem av styrene i Lafarge og Sanofi. Jeg husker at han på vegne av Alstom, som han ledet siden 2003, i desember 2014 sa seg skyldig i å ha betalt 75 millioner dollar i bestikkelser for å vinne kontrakter verdt 4 milliarder dollar og rake inn 296 millioner i profitt. Det store flertallet av disse bestikkelsene ble betalt under hans periode som administrerende direktør. Så langt jeg vet, har ingen etterforskninger blitt startet mot ham i Frankrike til tross for denne tilståelsen. Bra for ham, jeg ønsker egentlig ikke at det som skjedde med meg skal skje med noen.[..]

Men den franske staten forsøkte fortsatt å gjøre motstand …

Det var nesten ingen opposisjon, bare daværende ministerArnaud Montebourg, men han var makeløs. Likevel forstod han i det minste hva som skjedde, forbindelsen mellom den rettsaken startet i USA mot Alstom og General Electrics overtagelse av Alstom. Jeg gir ham mye ære for det. Vi er nå ett år etter at jeg ble tatt til fange i april 2014, da amerikanerne fortsetter å fengsle meg for å presse Alstom og sørge for at salget skal bli ferdig.

Så det var bare etter et år i fengsel at du skjønte at fangenskapet ditt var knyttet til General Electrics overtagelse av Alstom?

Ja. Mens min advokat hadde forhandlet fram en avtale med justisdepartementets anklager om løslatelse etter 6 måneder (altså i oktober 2013), i bytte for at jeg erklærte meg skyldig, slapp de amerikanske myndighetene meg ikke. Hvis jeg ikke ble sluppet fri, var det fordi forhandlinger med General Electric begynte bak ryggen min, og jeg måtte anholdes for å fortsette presset på Patrick Kron til avtalen ble gjort ferdig. I lang tid forstod jeg ikke hvorfor jeg fortsatt var i fengsel.

Da oppdager jeg på TV-en i cellen hva som skjer: Bloomberg News sier den 24. april 2014 at General Electric vil kjøpe Alstom … Det var litt over et år etter at jeg er ble fengslet.

Deretter ble det avholdt generalforsamling i Paris den 19. desember 2014: aksjonærene stemte ja til å selge Alstom til General Electric, mens Alstom samme dag i USA undertegnet en tiltalepruting (‘plea bargain’). På begge sider var alt synkronisert. Det amerikanske justisdepartementet signerer tiltaleprutingen med Alstom rett etter at aksjonærene har godkjent salget av 70% av Alstom til General Electric …

Hva var Emmanuel Macrons rolle i salget?

Min hovedobservasjon er at den franske regjeringen fullstendig manglet strategisk og industriell visjon i 2014. Emmanuel Macrons rolle er tvetydig. På den ene siden rapporterte Emmanuel Macron til nasjonalforsamlingen: «Rent personlig var jeg selv overbevist om årsakssammenhengen mellom denne etterforskningen (USAs) og Krons beslutning, men vi har ikke noe bevis … jeg sier ikke at min personlige overbevisning ikke er den samme som deres i enkelte spørsmål».

På den andre side, et år tidligere, våren 2014, mens han var sentral rådgiver for president Hollande, hadde han tydelig bedt om at den franske staten ikke skulle gripe inn i salget. Han forklarte at «vi har ikke legitimitet til å gripe inn, vi er ikke i en kontrollert økonomi, vi er ikke i Venezuela». Jeg minner på om at den amerikanske regjeringen, som knapt kan anklages for å være venezuelansk, for eksempel sprøytet inn 139 milliarder dollar i General Electric i 2008 for å redde selskapet fra subprime-krisen. Uten denne massive intervensjonen, ville kanskje Alstom (eller en annen konkurrent) ha kjøpt General Electric. Nå, som republikkens president, er Emmanuel Macron tvunget til å gripe inn i spørsmålet om massive oppsigelser i Belfort, som demonstrert av en horde kommunikasjonsrådgivere som lener seg over pasienten i noen dager.

Du så VM-finalen på en bar eller på sofaen, så jeg den i dypet av et amerikansk fengsel med kriminelle fra hele verden.

Hva er beviset på dette sammensvergelsen mellom Alstoms ledelse på den tiden, dvs. Patrick Kron, General Electric og det amerikanske justisdepartementet, som fører til denne saken vi kjenner?

Bevisene er i min bok og har ikke blitt stilt spørsmål ved siden utgivelsen i januar. En av dem gjelder for eksempel salgsprisen. I juni 2014 kom plutselig General Electric med et sterkt argument for å vippe beslutningen, mot Siemens-alternativet. General Electric og Alstom erklærer at GE vil betale den fremtidige boten for siktelsen initiert av justisdepartementet mot Alstom for brudd på FCPA (Foreign Corrupt Practices Act). På den tiden er beløpet ukjent, siden det ikke vil bli avslørt før seks måneder senere, i slutten av desember 2014. Anslag på opptil 1,5 milliarder dollar sirkulerer i avisene. Men hvilken sjef kan få styret sitt til å signere en slik blankosjekk uten å vite hvor mye boten er? Den kan variere med flere hundre millioner euro. For å vite selv et anslag, var det selvfølgelig nødvendig å delta i forhandlingene mellom Alstom og justisdepartementet. Til tross for dette, sier Jeffrey Immelt, sjef for General Electric, at han vil betale …

De drev avtalt spill med justisdepartementet for å komme med en slik forpliktelse. Siemens, det tyske konsernet, hadde tvert imot akkurat gått gjennom skurtreskeren av det amerikanske rettsvesenet og Foreign Corrupt Practices Act, og hadde betalt 800 millioner dollar i bot i 2008. Denne episoden fikk også Siemens tidligere administrerende direktør, ikoniske Heinrich Von Pierer, til å kompensere Siemens med 5 millioner euro. Andre land, andre skikker …  General Electric visste veldig godt at Siemens ikke kunne overgå tilbudet ved å overta Alstoms mulige forpliktelser.

Men det mest sjokkerende er at det å betale bot for noen annen uansett er ulovlig, med mindre du selv kjøper hele firmaet, som ikke var tilfelle her. Men USAs justisdepartement sa ingenting i juni 2014 da denne felles uttalelsen fra General Electric og Alstom om å avvise Siemens ble publisert. General Electric vinner anbudet i juni 2014, og samme uke løslater DOJ meg.

Seks måneder senere, i desember 2014 på generalforsamlingen, kunngjorde Patrick Kron endelig at han hadde tatt feil i juni 2014, og at det amerikanske rettsvesenet informerte ham om at General Electric ikke kan betale boten, som var endelig fastlagt til 772 millioner dollar, på vegne av Alstom. I stedet for å justere salgssummen med botens beløp, forblir summen den samme som avtalt i juni! (Den blir justert av andre grunner) Alstom-aksjonærene betaler denne boten to ganger!

Rettsvesenet ønsker å statuere et eksempel: Jeg blir dømt til 30 måneders fengsel. Så jeg må vende tilbake til fengsel i omtrent et år.

Ved hjelp av en annen mekanisme, med medvirkning fra DOJ, forpliktet General Electric Patrick Kron og den franske regjeringen (Emmanuel Macron i dette tilfellet) til å forsvare GE foran EU-kommisjonen – et amerikansk selskaps oppkjøp av et selskap med strategiske franske interesser … man kan bare ta av seg hatten!

I løpet av denne perioden sitter du i en celle. Først 14 måneder fra april 2013 til juni 2014 …

Bortsett fra at jeg ikke dømmes: en klassisk teknikk for å hindre meg fra å snakke. Normalt, basert på måten USAs rettssystem fungerer, ville jeg få vite min straff tre måneder etter å ha blitt erkjent straffeskyld, senest i oktober 2013. Men DOJ valgte å ikke lukke saken min i mer enn fire år, fra juli 2013 til september 2017. Det var jeg selv som måtte anmode om å bli dømt.

Etter å ha tilbrakt 14 måneder i fengsel i stedet for de 6 forhandlet fram av min advokat, overbeviste ham meg om at den endelige straffeutmålingen ville være en formalitet og at jeg blir dømt til de 14 månedene som allerede var sonet. Men i september 2017 sier dommeren, som jeg ser for første gang på fire og et halvt år, at jeg er den første personen som er dømt etter Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) i delstaten Connecticut siden loven ble innført, det vil si 1977. Retten ønsker å statuere et eksempel: Jeg blir dømt til 30 måneders fengsel. Så jeg må tilbake til fengsel i omtrent et år.

Din første fengsel var Wyatt i Rhode Island, fra april 2013 til juni 2014.

Et høysikkerhetsfengsel, med yrkes-kriminelle, drapsmenn, bankranere, noen hvitsnippforbrytere og narkolangere. Jeg bli raskt plassert i en sovesal med 54 personer. «Pod A» er en sovesal med forferdelige levekår og hygiene, før jeg ble overført fire måneder senere til et høysikkerhetsområde. I en tomannscelle: Jeg fikk ikke engang gå ut i en luftegård i 9 måneder …

The French Connection, senere en kjent film, var en stor skandale på 1970-tallet. I bytte for politiske tjenester, lot franske og amerikanske myndigheter i årtier som om de ikke så narkotikasmugling fra Marseilles til USA.

Traff du en viss «Jacky» i dette fengselet?

Jacky, den siste levende medlemmet av the French Connection, som snakker litt fransk fordi han hadde tilbrakt fire år i fengsel hos oss, selv om han er amerikansk-italiener, ber om at jeg havner i nærheten av ham. Han snakket fransk og hjalp meg. Han var ekstremt intelligent: han har tilbrakt 36 år i fengsel og kjente loven til fingerspissene. Han lærte meg hvordan det amerikanske systemet fungerte, jeg visste ingenting om det, og min advokat sa ingenting om det. Han lærte meg mye og integrerte meg i fengselet.

Først måtte jeg integrere meg, men likevel forsiktig, fordi det var mange mulige tystere på innsiden av murene, noe som kunne ha skadet meg hvis de snakket til justisdepartementet.

Det fungerer etter etnisitet: det er hvite, svarte, hispanics … og jeg ble med i den hvite klanen. Som var veldig bra for integrasjonen min. En av mine nye «venner», Jimmy the Greek, var også en sentral person i narkotikahandel, ekstremt godt kjent på USAs østkyst … En fargerik karakter: hans kone, som bodde i samme fengsel som oss, skrev TV-serien Orange is the New Black.

Det var mange slåsskamper i fengsel, men også selvmord, voldtekter eller  drapsforsøk. Mange vet at de aldri vil komme ut … På den annen side, er det også mye solidaritet, gjensidig hjelp og deling.

Jeg var i den hvite klanen, men jeg hadde mange svarte og meksikanske venner, vi snakket til hverandre og hjalp hverandre. I virkeligheten var de to store leirene vokterne på den ene siden, fangene på den andre …

Hvordan så de andre fangene på deg?

Først måtte jeg integrere meg, men likevel forsiktig, fordi det var mange mulige tystere på innsiden av murene, noe som kunne ha skadet meg hvis de snakket til justisdepartementet for å redusere straffen. Du måtte være på vakt hele tiden. Men jeg måtte forklare ganske fort hvorfor jeg var der, og spesielt at jeg ikke var dømt for pedofili. Jeg klarte å komme gjennom voldsepisodene, holde meg våken hele tiden, selv om jeg ikke greide å komme unna noen ganger.

Jeg slapp så ut av fengsel i juni 2014, mot kausjon på 1,5 millioner dollar, takket være to amerikanske venner som stilte huset som garanti. I september 2014 vendte jeg tilbake til Frankrike, og jeg gikk raskt til Ikarian, mitt advokatfirma. Faktisk, i løpet av de 14 månedene, studerte jeg i detalj selv all rettspraksis rundt Foreign Corrupt Practices Act, for å forsvare meg. Jeg dro deretter rundt for å øke bevisstheten rundt disse temaene, inkludert blandt franske parlamentsmedlemmer, for å endre den franske korrupsjons-loven og dermed bedre beskytte våre selskaper fra amerikanske overgrep.

Deretter, etter tre år i frihet, vendte jeg tilbake i oktober 2017 for et år til i fengsel, denne gangen i Pennsylvania: en ny sovesal med 72 personer (beregnet på 49), liknende forhold, men fangene er alle utlendinger.

Jeg ber omgående om å dra nytte av den bilaterale avtalen mellom Frankrike og USA om overføring av fanger, for å kunne sone min straff i Frankrike. Selv om jeg oppfyller alle kriteriene, nekter DOJ overføringen. Fordi samtidig åpnes en parlamentarisk kommisjon i Paris om General Electric sitt oppkjøp av Alstom, og DOJ ikke ønsker å se meg vitne foran våre folkevalgte. Kommisjonens president, Olivier Marleix, og visepresident Natalia Pouzyreff, reiser likevel hele veien fra Paris til Pennsylvania for å intervjue meg i fengsel, under påskudd av et konsulært besøk.

Når forlot du fengselssystemet?

DOJ aksepterte endelig overføringen min da parlamentets granskning var over. Du så VM-finalen på en bar eller på sofaen, så jeg den i dypet av et amerikansk fengsel sammen med kriminelle fra hele verden. Men jeg visste at slutten var nær: det er alltid lettere når vi vet at vi kommer til å bli løslatt. Da jeg ble overført til Frankrike i september 2018, tilbrakte jeg noen dager i Villepinte-fengselet før jeg ble løslatt.

Når skrev du boken «Den amerikanske fella»?

Fra første dag i fengsel begynte jeg å skrive. Så brukte jeg dagene til å skrive og lese, og lot som om jeg skulle begynne på jobb klokka 8 om morgenen. Jeg var besatt av tanken om å forstå loven og hva som skjedde med meg. Hvis vi analyserer denne saken, ser vi veldig tydelig at FCPA fremfor alt et økonomisk krigsvåpen. Jeg skrev mer enn 2000 sider, som ble konsentrert til 400. Derfor publiserte jeg den raskt etter løslatelsen.

Dagen etter vi sendte manuskriptet til redaktøren vår, skjer det et innbrudd hjemme hos min medforfatter Matthieu Aron: De tar hans datamaskin som inneholdt manuskriptet … Noen ønsket åpenbart å vite hva som stod i boka før den kom ut.

«Frankrike vet det ikke, men vi er i krig med Amerika. Ja, en permanent krig, en viktig krig, en økonomisk krig, en krig tilsynelatende uten døde. Ja, amerikanerne er veldig harde, de er grådige, de vil ha en uinnskrenket makt over hele verden. Det er en ukjent krig, en permanent krig, tilsynelatende uten en død og likevel en krig til døden,» for å sitere François Mitterrand, som identifiserte hva som stod på spill i saken.

Hva er dine anbefalinger for Belfort-fabrikken og Alstoms fremtid?

Det viktigste i dag er å vite hva vi skal gjøre for å håndtere de to hastesakene jeg nevnte ovenfor: den sosiale krisesituasjonen i Belfort og gassturbiner; og det strategiske hastverket om atomkraft, for å gjenopprette vår suverenitet på dette området. Disse to temaene fortjener at de politiske partiene begraver stridsøksen og konserter seg for å skape langsiktige løsninger. I alle fall, er min mening, helt apolitisk, at man bør skape et konsortium for å kjøpe tilbake til General Electrics atomvirksomhet. Etter kunngjøringen fra selskapet nye administrerende direktør Larry Culp, vet alle spesialister at General Electric, som har enorm gjeld, har bestemt seg for å fokusere sin energi-aktivitet i sine historiske produkter, som er gassturbiner. Atomvirksomheten blir derfor forberedt for salg. Den franske regjeringen har en «golden share» i denne atomaktiviteten. De har dermed et ord med i laget om ny kjøper. I stedet for å vente, la oss være pro-aktive og samle en gruppe investorer, for å komme med et forslag til General Electric. [..]


Intervjuet er litt forkortet. Frédéric Pieruccis bok er ikke oversatt.