Vitenskapsfolk holdes som gisler i stormaktskonflikt

Sammen med en økonomisk og humanitær krig, fører USA en vitenskaps-krig mot Iran.

Av Ivan Kesić

Vitenskapsdiplomati har lenge vært anerkjent som en av de sterkeste verktøyene for forsoning. Vitenskap har bygget broer og bidratt til å bane vei for samarbeid om større problemstillinger, spesielt mellom land som er politiske motstandere. Gjennom de siste tiårene har amerikanske regjeringer, samt eksperter og forskere, tradisjonelt oppmuntret til større vitenskapelig utveksling og samarbeid.

I 1961 etablerte John F. Kennedy en vitenskapelig samarbeidsavtale med Japan, etter appeller om å reparere den ødelagte dialogen mellom de to lands intellektuelle samfunn etter andre verdenskrig. Denne avtalen bidro til å forsterke et forhold som til da stort sett var forankret i sikkerhetsproblematikk. På 1970-tallet tok amerikanske diplomater initiativ til flere typer vitenskapelig samarbeid med Kina, og da offisielle diplomatiske forbindelser ble etablert i 1979, spilte vitenskapen en stor rolle i utformingen av forholdet.

På høyden av den kalde krigen hadde USA og Sovjetunionen en rekke programmer som gjorde samarbeid og utveksling mellom de to lands vitenskapelige og tekniske samfunn mulig. Vitenskap som diplomati ble igjen aktuelt under Barack Obamas ledelse. I en tale i Kairo i 2009, oppfordret president Obama til mer omfattende samarbeid. Disse partnerskapene skulle inkludere et større fokus på engasjement med den muslimske verden gjennom samarbeid og utveksling innen feltene vitenskap, teknologi og innovasjon mellom forskere i USA og forskere i land med muslimsk flertall.

Vitenskapelig samarbeid

Ifølge enkelte rapporter, er Irans vitenskapelig produksjon den raskest voksende i verden de siste fire tiårene, og er ikke noe unntak fra den nevnte globaliseringen av vitenskapen. Iranere ønsker forskere fra hele verden velkommen til Iran for besøk og deltakelse på seminarer, vitenskapelige foreninger eller samarbeid. Mange nobelpristakere og innflytelsesrike forskere som Bruce Alberts, F. Sherwood Rowland, Kurt Wüthrich, Stephen Hawking og Pierre-Gilles de Gennes besøkte Iran før og etter den iranske revolusjonen. Noen universiteter var også vert for amerikanske og europeiske forskere som gjesteforelesere.

Selv om sanksjoner har forårsaket et skifte i Irans handelspartnere fra vest til øst, har vitenskapelig samarbeid hovedsakelig vært orientert vestover. I løpet av de siste to tiårene var Irans største partnere for vitenskapelig samarbeid USA, Canada, Storbritannia og Tyskland, i den rekkefølgen. Iranske og amerikanske forskere skriver tusenvis av artikler i vitenskapelige publikasjoner sammen.

Dette samarbeidet har blitt fremmet gjennom en rekke mekanismer; I USA har American Association for Science Advancement (AAAS), National Academy of Sciences (NAS) og National Institutes of Health (NIH) videreført denne innsatsen. Disse organisasjonene har fremmet formell og uformell utveksling av forskere, bio-etikere og andre fagpersoner, noe som har bidratt til viktige framganger i kunnskap om en rekke medisinske og helsemessige forhold.

NAS prioriterte matbårne sykdommer, med særlig vekt på sykdoms-overvåkning og metoder for å behandle mat-forurensning. Aktivitetene omfattet seminarer, felles planleggingsmøter, individuelle utvekslinger og et treårig pilotprosjekt om matbårne sykdommer i Iran. Mer enn 500 forskere som representerte 80 institusjoner i USA og Iran var involvert i initiativets første tiår. NAS rapporterer også at hundrevis av forskere fra de to landene fikk treffe sine kolleger under denne ordningen, og at tusenvis av andre var til stede, personlig eller virtuelt, på vitenskapelige forelesninger.

Stamceller

Et annet viktig samarbeidsområde er forskning på stamceller. Den aktuelle kunngjøringen ble gjort i 2002 av Ali Khamenei, som roste denne forskningen som et verdig oppdrag som kunne hjelpe Iran og den islamske verden til å gjenvinne sin posisjon som en globalt viktig aktør. Resultatet har vært at forskere har hatt frihet til å gjennomføre eksperimenter som mange i USA er misunnelige for, hvor lignende forskning er blitt hindret av inngrep fra konservative og innflytelsesrike geistlige og religiøse ledere.

Iranske forskere har derfor et nivå av frihet i sine vitenskapelige bestrebelser som vanligvis ikke er til stede selv i programmene til store vestlige land, på grunn av regulerings-praksisen i disse landene og spørsmål om etikken rundt bruk av foster-stamceller i forskningsøyemed. Amerikansk-lignende debatter om forholdet mellom unnfangelse og liv, skjer ikke blant iranske stamcelle-forskere.

Ifølge dataene fra Irans visepresident for vitenskap og teknologi, rangerte Iran ved utgangen av 2016 som nummer 20 i verden, med totalt 6.360 vitenskapelige artikler om stamcellevitenskap og regenerativ medisin. Når det gjelder publiserte artikler om stamcelleforskning og regenerativ medisin, er Iran rangert først i Midtøsten og den islamske verden.

«Det er bemerkelsesverdig at de var i stand til å gjøre det de har gjort,» sa Konrad Hochedlinger fra Harvard Stem Cell Institute i 2009. Selv med begrenset infrastruktur, har iranske forskere klart å isolere åtte stamcelle-linjer (ESC) i mus og seks i mennesker i løpet av det siste tiåret, og deretter forvandle disse cellene til funksjonelle bukspyttkjertel-, hjerte-, milt- og leverceller. […]

Lurt og arrestert: Masoud Soleimani

Masoud Soleimani

Den ledende iransk stamcelleforskeren doktor Masoud Soleimani, professor og biomedisinsk forsker ved Tarbiat Modares-universitetet (TMU) i Teheran, var en av mange iranske forskere som fritt samarbeidet med sine amerikanske kolleger. I midten av 2018 ble Soleimani invitert til Mayo-klinikken i Minnesota, som del av et forskningsprogram og en seks måneders studie der. Han reiste deretter til USA den 22. oktober 2018.

Men da han ankom flyplassen i Chicago, begynte marerittet. Han ble umiddelbart arrestert av FBI, hans visum ble kansellert og han ble overført til Dayton-fengselet i Atlanta, på uspesifiserte anklager. Ifølge Leonard Franco, hans advokat i Atlanta, har Soleimani siden vært fengslet uten mulighet for kausjon. Verken FBI eller de amerikanske anklagerne har så langt offisielt kommentert fengslingen. Under Soleimanis eneste rettshøring, den 14. mai 2019, ble han fortalt at han var siktet for å ha «forsøkt å overføre noen hetteglass med veksthormoner via to studenter til Iran.»

Soleimanis advokat avslørte også at Byung Jin Pak, den amerikanske statsadvokaten i Atlanta, sikret seg anklagen mot Soleimani den 12. juni 2018, bare en måned etter at president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran, og at Soleimani hadde vært helt uvitende om en slik anklage da han fløy til USA. Franco sa at føderale myndigheters behandling av Soleimani, kanselleringen av visumet hans og beslutningen om å arrestere ham uten rett til kausjon, ikke passer med Soleimanis internasjonale omdømme som lærer, professor og lege som er kjent for sin forskning om stamceller og regenerativ medisin. Soleimani har ikke et kriminelt rulleblad noe sted i verden.

Franco og Page Pate, en annen advokat i Atlanta, sa at de var forundret over regjeringens beslutning om å rettsforfølge Soleimani og to av hans tidligere studenter, Mahboobe Ghaedi og Maryam Jazayeri, for påståtte brudd på sanksjoner på grunn av åtte hetteglass med veksthormoner. Hormonet, som er en form for syntetisk protein, ble konfiskert fra Jazayeri i 2016 av tollmyndighetene i Atlanta da hun dro til Iran for å gi det til Soleimani i forskingsøyemed. Jazayeri hadde fått hormonet fra Ghaedi.

Konfiskasjonen skjedde på et tidspunkt da Washington fortsatt var del av atomavtalen (JCPOA) og sanksjonene mot Iran ennå ikke hadde blitt gjeninnført. Veksthormonet er ikke forbudt, hverken i USA eller Iran, og blir brukt utelukkende til medisinsk forskning, som fortsatt anses å være stort sett unntatt fra amerikanske sanksjoner, sa Franco. Ghaedi og Jazayeri var imidlertid også siktet for lignende forsøk på å forsyne Soleimani med veksthormonet. Ghaedi har oppholdstillatelse i USA og er assisterende professor ved Yale-universitetet, og Jazayeri er en amerikansk statsborger og forsker ved University of Louisville i Kentucky. Begge er for tiden løslatt mot kausjon på henholdsvis 250.000 og 200.000 dollar. Pate, som representerer Jazayeri, sa at klienten var «helt forvirret av alt dette.»

Franco sa også at han «virkelig forstår ikke regjeringens beslutning om å påtale», og legger til at det syntes å være «et slags politisk argument.» Forslag om å avvise anklagene vurderes for tiden av en føderal domstol i Atlanta. Imidlertid har føderale anklagere i Atlanta ikke svart på forslaget. Ifølge TM-universitetet, har denne saken blitt utsatt i minst tre ganger siden oktober, og familien til Soleimani og universitet har så langt betalt 70.000 dollar til advokatene for å bevise hans uskyld, men alt til ingen nytte.

«I månedsvis ble vi ikke gitt noen klare svar, før vi klarte å finne ut hvor han var ved å ansette en advokat og følge opp saken,» sa Soleimanis bror Rasoul. «Hetteglassene var ikke berørt av sanksjoner og har en ren medisinsk bruk … amerikanernes absurde påstander har forvirret alle i og utenfor landet,» la han til. Rasoul avslørte også at professoren hadde blitt presset til å tilstå at kjøpet av veksthormonene hadde blitt gjort med hensikten å «omgå de amerikanske sanksjonene» mot Iran. Amerikanske myndigheter sa at en slik tilståelse ville bane vei for en tiltalepruting, sa broren hans, og tilføyde at Soleimani nektet å godta tilbudet.

Broren til Masoud Soleimani beskrev også hvordan han og hans familie har lidd som følge av dårlig kontakt med fangen og ingen klare muligheter for løslatelse. Rasoul sa at Masoud ikke hadde snakket om å ha bli torturert under fengslingen, og hadde unngått temaet under samtalen med broren. «Han snakket ikke komfortabelt, og byttet umiddelbart emne hver gang,» sa han, og la til at broren hans ikke ville snakke om emnet fordi samtalene deres ble tatt opp. «Dette fengselet er ikke trygt,» la han til og kalte interneringssenteret blant de verste i USA.

Rasoul hadde understreket at hans bror definitivt er den amerikanske regjeringens gissel. «Hvordan kan en forsker og en lege, som ikke har et kriminelt rulleblad og kan skryte av mange artikler publisert i internasjonale sirkler, bli anholdt og fengslet?», spurte han. Masouds bror beklaget også at deres mor hadde fått slag etter hans frihetsberøvelse og havnet i koma.

USAs politiske endring: fra vitenskaps-diplomati til anti-vitenskapelig terrorisme

Tilfellet Masoud Soleimani er ikke unikt, med tanke på at nesten 50 iranske statsborgere for tiden sitter fengslet i USA under ulike anklager, hovedsakelig omgåelse de amerikanske sanksjonene. Mansour Gholami, Irans minister for vitenskap, forskning og teknologi, forklarte at USA identifiserte en rekke iranske professorer og utstedte visum for dem, for så å arrestere dem ved ankomst på amerikansk jord.

Massoud Shadjareh sa at den amerikanske regjeringen er fast bestemt på å fortsette politikken med trakassering av iranske forskere og intellektuelle. «De har skapt et helvete, for å begå overgrep mot enkeltpersoner og nekte dem rettferdighet, og dette synes å være en del av en plan for angrep ikke bare på forskerne, men for å ødelegge de iranske vitenskapelige prestasjonene,» hevdet Shadjareh.

For ikke så lenge siden var forskere sanne diplomater for pasifisme, men i dag har de blitt et favorittmål for å forsinke nasjonal utvikling og ta motet fra fremtidige generasjoner forskere. Trusler, trakassering og til og med drap på iranske forskere er ikke noe nytt, gitt at Masoud Alimohammadi, Majid Shahriari, Darioush Rezaeinejad og Mostafa Ahmadi Roshan ble drep i terroraksjoner tidlig på 2010-tallet, mens Fereydoon Abbasi-Davani overlevde et lignende drapsforsøk.

Ansvaret for alle disse angrepene ligger hos de samme politiske elitene som nylig har innført ensidige sanksjoner rettet mot hele iranske befolkningen, spesielt de mest sårbare, som sykehuspasienter og flomofre. Iranske forskere er ikke noe unntak. Den eneste forskjellen er at de tidligere hadde vært ofre for hemmelige operasjoner, mens de i dag er ofre for en utilslørt offisiell politikk.

Antiwar.com. / Ivan Kesić er en kroatisk-basert frilans-skribent og open source dataanalytiker. Han jobbet som forfatter ved Irans kultursenter i Zagreb fra 2010 til 2016. Artikkelen er litt forkortet. Meninger i artikkelen er ikke nødvendigvis en redaksjonell mening her.