Et amerikansk budsjett for verdensomspennende krig

av Patrick Martin

Budsjettforslaget som ble offentliggjort på mandag av Det hvite hus må tas som en alvorlig advarsel av den internasjonale arbeiderklassen. Den amerikanske regjeringen forbereder seg på en storkrig i utlandet og rå angrep på levestandarden og sosiale rettigheter for arbeidende mennesker innenriks. Den mektigste imperialiststaten planlegger et rekordnivå i militærutgifter, samtidig som den krever hittil usette nedskjæringer i sosiale utgifter som helsetjenester, utdanning og miljøet.

Trump-administrasjonen foreslår å gi Pentagon en økning som er nesten det dobbelte av det militær-establishmentet selv har bedt om – en 4,7 prosent heving av dagens utgifter, så godt som det dobbelte av den 2,4 prosent økningen forsvarsdepartementets embetsverk hadde planlagt. Økningen i dollar er på 34 milliarder [NOK 295 milliarder], mens Pentagon bare spurte om 17 milliarder [NOK 148 milliarder].

De totale amerikanske militærutgiftene på 750 milliarder dollar [NOK 6516 milliarder] vil være større enn 2018-militærbudsjettene til de neste 14 landene til sammen – Kina, Saudi-Arabia, Russland, India, Storbritannia, Frankrike, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Brasil, Australia, Italia, Israel og Irak.

Kanskje det mest oppsiktsvekkende og uhyggelige tallet i budsjettforslaget er den foreslåtte økningen for ‘oversjøiske beredskapsoperasjoner’ (OCO), en generell budsjettpost som inkluderer finansiering for amerikanske intervensjoner i Afghanistan, Irak og Syria, drone-krigføring i Midtøsten og Nord-Afrika, og den amerikanske militæroppbyggingen på Russlands grenser (European Deterrence Initiative). Mens budsjettåret 2019 setter av 69 milliarder dollar [NOK 600 milliarder] til denne generelle utgiftsposten, økes forslaget for budsjettåret 2020 opp til det svimlende beløpet 164 milliarder [NOK 1425 milliarder].

De første pressemeldingene om dette, som henviser til kilder i Det hvite hus, hevder at dette bare er et regnskapstriks som omdefinerer en betydelig del av det regulære Pentagon-budsjettet til beredskaps-operasjoner. Hvis dette trikset lykkes, kan Trump hevde at militæret nominelt overholder utgifts-begrensningene etablert i 2011, i en budsjettavtale mellom Obama-administrasjonen republikanerne (men som siden da rutinemessig er omgått i hestehandel om budsjettet). Slik kan Trump-administrasjonen si at den nå overholder begrensningene, og pålegge en rå nedskjæring av innenriksutgiftene på minst fem prosent. Samtidig ville de samlede militærutgiftene øke dramatisk, siden penger til beredskaps-operasjoner ikke regnes med i de avtalte begrensningene.

Uansett sannhetsgehalten i disse påstandene, har det å sluse nesten 100 milliarder dollar [NOK 869 milliarder] mer til beredskaps-operasjoner implikasjoner langt utover Trumps forhandlinger med Kongressen, og ville ganske sikkert få alarmen til å gå i Teheran, Moskva og Beijing. Det vil gi Pentagon mer enn nok penger til å føre en vesentlig krig, som eksempel en invasjon av Iran eller Venezuela, som Trump har hyttet knyttneven mot de siste månedene. Det samme gjelder Nord-Korea, dersom nåværende samtaler mellom Washington og Pyongyang skulle kollapse helt. Denne enorme summen kunne til og med brukes til å finansiere de innledende fasene av en krig med Kina eller Russland, hvis ikke en slik konflikt straks skulle eskalere til et verdens-ødeleggende atomkrig.

Opprettelsen av et gigantisk fond på 164 milliarder dollar som han selv kan forvalte etter eget forgodtbefinnende, vil gi presidenten nesten frie tøyler for militæroperasjoner rundt om i verden, eller innen USA selv. Et eksempel på bruken av slike midler er Trumps pågående utnyttelse av erklæringen av en falsk «nasjonal nødssituasjon» på grensa mellom USA og Mexico til å omdirigere midler fra militærbudsjettet for å bygge en grensemur. For en fornemmelse av omfanget av krigsbudsjettet, er beredskapsfondet på 164 milliarder dollar i seg selv omtrent det samme som Kinas totale militærbudsjett, som er på 168 milliarder dollar [NOK 1460 milliarder], og det er nesten tre ganger Russlands militærbudsjett på 63 milliarder [NOK 547 milliarder]. Trump kunne få mange grensemurer for denne summen.

Spesifikke kategorier av militærutgifter som er rapportert, inkluderer 104 milliarder [NOK 904 milliarder] til forskning og utvikling, med hovedfokus på hypersoniske våpen (missiler og fly med hastigheter flere ganger lydens), kunstig-intelligens / AI-systemer (cyber-krigføring og automatiserte slagmarksvåpen) og «rombaserte teknologier». Marinen vil kjøpe to nye moderne superhangarskip, som hvert koster nesten 13 milliarder [NOK 113 milliarder]. Luftvåpenet vil anskaffe oppgraderte F-15 jagerfly fra Boeing og flere F-35 jagerfly fra Lockheed Martin. Titalls milliarder dollar vil gå til å oppdatere og modernisere det amerikanske atomvåpenarsenalet.

Så er det budsjettelementet «krisebehov» som er på 9,2 milliarder [NOK 80 milliarder] som skal «ta hånd om grensesikkerhet og gjenopprettelse av orden etter orkaner». Utgiftsposten satt av til orkaner, er for tidligere og fremtidig skade på amerikanske militæranlegg og kostnaden for utplasseringen av amerikanske militærressurser under og etter en storm, og ikke for sivile behov. Og «grensesikkerhet» ville gi Trump ytterligere en pengesekk for å finansiere grensemuren mellom USA og Mexico, i tillegg til de 8,6 milliardene [NOK 75 milliarder] som formelt er forespurt i budsjettet for det formålet.

Samtidig med forespørselen om dette gullrushet for Pentagon, vil Trump-budsjettet pålegge de største nedskjæringene i Medicaid og Medicare noensinne, nesten 2000 milliarder [NOK 17,400 milliarder] over 10 år. Medicaid ville bli delegert til delstatene, med utgiftsøkninger begrenset til den totale inflasjonsraten, ikke den mye høyere inflasjonen for kostnadene for helsetjenestene, hvilket nesten umiddelbart ville tvinge statene til nedskjæringer. I tillegg vil utvidelsen av Medicaid under Obamacare bli trukket tilbake, som vil avskaffe helseforsikringen for mer enn 10 millioner mennesker. De totale innsparingene over 10 år er anslått til 1100 milliarder [NOK 9560 milliarder]. Ytterlige 845 milliarder [NOK 7342 milliarder] ville bli kuttet fra Medicare ved å skjære ned refusjoner til sykehus og andre helsetjenester og eliminere «sløsing, svindel og misbruk».

Ifølge et sammendrag fra Det hvite hus, rapportert av Washington Post, vil andre føderale sosialutgifter bli kuttet enda mer prosentvis, selv om det er mindre beløp i dollar: 327 milliarder [NOK 2800 milliarder] over 10 år fra matbonger [‘food stamps’; matbistand for trengende], boligbistand og andre behovsprøvde programmer; 200 milliarder [NOK 1738 milliarder] fra pensjons-programmer for statsansatte og ansatte i postvesenet; 207 milliarder [NOK 1799 milliarder] fra studielån, inkludert de som gir mat- og boligbistand; nedskjæringer på 32 prosent for miljøverndepartementet, 22 prosent for transportdepartementet, 11 prosent for innenriksdepartementet, 12 prosent for utdanningsdepartementet og 12 prosent for helse og sosialdepartementet.

Responsen fra Kongressens demokrater og mediene på Trump-budsjettet har vært å fokusere på forespørselen om 8,6 milliarder dollar [NOK 75 milliarder] for grensemuren – saksanliggendet som var utløser for den 35-dager-lange delvise nedstengningen av den føderale regjeringen, som endte i slutten av januar. Dette er en bevisst avledningsmanøver, som tillater demokratene å posere som uforsonlige motstandere av Trump mens de krangler med ham over en sum som representerer mindre enn to promille av et budsjett på 4600 milliarder [NOK 40.000 milliarder].

Ledelsen av Det demokratiske partiet omfavnet fullt og helt Trumps militærbudsjett som del av en felles avtale fra i fjor, og de er like entusiastiske i sin støtte til Pentagon i år. Faktisk har demokratene generelt angrepet Trump fra høyre i utenrikspolitikken, med krav om en mer aggressiv holdning mot Russland i Syria og Øst-Europa, mot Nord-Korea, og mot Kina, spesielt på handel.

Til og med på grensesikkerheten er det full støtte fra demokratene for ytterligere massive utgiftsøkninger for å anvende mer teknologi og ansette flere bøller i grensekontrollen (Customs and Border Protection og Immigration and Customs Enforcement) for å forfølge innvandrere, så lenge det ikke er øremerket som penger for Trumps mur.

Presentasjonen av Trumps budsjettforslag igangsetter en helt forutsigbar og kynisk liksom-debatt i Washington. Demokratene vil fordømme de foreslåtte kuttene i Medicaid, Medicare og andre sosialprogrammer og sverge å bekjempe dem til døden. De vil til slutt inngå en avtale med Trump som inkluderer store nye kutt i sosialprogrammer, som imidlertid ikke vil gå så langt som forslagene fra Det hvite hus. Som en gjenytelse, vil de få fullfinansieringen av det amerikanske militær/etterretningsapparatet, den mest reaksjonære og farlige styrken på planeten.


Med velvillig tillatelse fra World Socialist Web Site. Oversatt av Knut R for WSWS.

Reklame

Én kommentar

Kommentarer er stengt.