Den endelige sensuren: vinduet til virkeligheten stenges allerede

Vi husker knapt hvordan det var da internett ikke eksisterte. Takket være dette vinduet til en ny virkelighet, er flere og flere mennesker i stand til å gjennomskue de mektiges propaganda. Da blogger og alternative nettsteder ikke hadde stor rekkevidde ble de akseptert som ufarlige bevis på «ytringsfrihet». Men siden de blir stadig mer populære, forsterkes kampen mot alternative informasjonsleverandører. Først med sverting, og nå mer og mer med sensur – selvfølgelig bare til vårt eget beste, så vi ikke begynner å tenke feil tanker.
(Portrett: Niccolò Machiavelli av Santi di Tito)

av Jochen Mitschka (Tyskland)

Da jeg drev research for 20 år siden, måtte jeg tilbringe timer, noen ganger dager, på universitetsbiblioteker. Deretter måtte jeg vente på bestilte bøker eller artikler. Jeg var avhengig av venner i mange land, som gravde fram verker som var vanskelig å finne. Og endelig gikk det uker, ofte måneder, før en artikkel var ferdig. For ikke å nevne den tiden en bok krevde. Biblioteket var så viktig for meg, at da jeg kom tilbake fra utlandet til Tyskland, leide jeg en leilighet i gangavstand til et universitetsbibliotek.

Men så la jeg merke til at mine besøk der ble stadig sjeldnere. Mer og mer informasjon var tilgjengelig på nettet. Og tiden jeg trengte for denne researchen ble stadig kortere. Et vindu til virkeligheten hadde åpnet seg: til internett. Dessverre vil det snart bli stengt.

De mektiges sensur

Det har lenge vært klart at Google manipulerer søkeresultater, som vist av flere lekkede interne dokumenter. Sensur på Twitter er allerede så utbredt at leseren kanskje selv har vært offer for det.

På Facebook gjaldt sensuren i utgangspunktet ting som respektive regjeringer påstod brøt loven, men etter innføringen av den uklare loven om nettkontroll i Tyskland, spredte formynderviruset seg ukontrollert. Hvem kontrollerer dette? Det er i elitens interesse at omfanget av hva som diskuteres drastisk reduseres. Mange kjenner vel gjerne Noam Chomskys analyse av temaet.

Da blogger og alternative nettsteder på internett ikke hadde noen rekkevidde, ble de akseptert som fikenblad av «ytringsfrihet». Men da de begynte å nå ut til flere og flere mennesker, ble eliten nervøs, og fryktet at omfanget av den tillatte diskusjonen kunne utvides. Virkeligheten de fremstilte som den eneste, kunne bli avslørt som en av flere.

Her startet kampen mot alternativene. Og utstyrt med ubegrenset makt, var det ikke vanskelig å få folk til å tvile på alternativene. Fordi elitene ikke trenger å oppnå mer.

Folk som tviler, velger status quo.

Men så begynte virkeligheten de framstilte imidlertid å variere så drastisk fra den erfarte virkeligheten i samfunnet at tvilerne i stadig større grad ble motstandere av de mektige. Og noen av dem gikk også på limpinnen til sjarlataner, som presenterte en annen type absurditet. I hvor stor grad mange av disse sjarlatanene var provokatører for de mektige, har aldri blitt undersøkt. For disse falske profetene skapte i sin tur påskuddet for sverte- og sensur-kampanjen som nå har begynt. Alt for vårt eget beste, selvfølgelig.

Men hvordan har det seg at så mange velutdannede mennesker, som tilhører elitedelen av samfunnet, er tilhengere av denne sensuren? Tydeligvis er de troende. Mens folk tidligere pleide å tro på sin religion, tror de nå på innholdet i de perfeksjonerte propagandametodene.

Propagandafellen

Personer som er sitter fast i elitens propagandafelle har det usigelig vanskelig med å gjenkjenne det absurde i de indoktrinerende «nyhetene». Fakta, den «andre» sannheten som tilbys dem av «alternative» kilder, virker for usannsynlig for dem.

Løgnene, forvrengningen og utelatelsene i establishmentets propaganda er så gjennomgripende at det for ofrene for denne propagandaen knapt er mulig å tro at alternative nyheter kan gi et riktig bilde. Men dersom mangelen på troverdighet en gang blir for drastisk, vil noen mennesker vende seg bort fra de mektiges propaganda og falle rett inn sjarlatanenes felle. Og dette utnytter da de mektige, i sin tur, til å benekte sannhetsgehalten i samtlige alternative nyheter.

Mektige selskaper og deres ledere, politikere, høytstående tjenestemenn, sentrale folk i rettsvesenet, og særlig såkalte kvalitetsmedier, og derfor deres journalister – alle er faktisk en del av en elitesirkel som tenker på samme måte. Men for propagandaens ofre virker dette faktumet som en gigantisk «konspirasjonsteori». Begrepet var forøvrig så vellykket da etterretningstjenestene i USA lanserte det for drøyt 50 år siden, at det siden har blitt en av de mektiges viktigste metoder for å kneble debatt.

Men en sentral mainstream journalist hadde rett da han en gang sa at han aldri mottok «ordre» fra regjeringen for å si noe bestemt. (Selv om dette kan ha skjedd i andre tilfeller). Fordi slike journalister trenger ikke instruksjoner. Han tenker på samme måte som resten av establishmentet, og vet derfor selv hva han må si. Også hans kolleger trenger ikke instruksjoner. De ville ikke ha blitt ansatt dersom det hadde vært en sjanse for at de trengte instruksjoner.

At de mektiges propaganda så effektiv, skyldes også det stadig høyere utdanningsnivået i Tyskland. Fremmede som kommer til landet fra en annen kultur og en annen historisk bakgrunn, folk fra Øst-Tyskland som også har opplevd en annen sosialisering, folk med lavere utdanning, eller folk som har bodd i mange år i utlandet, forstår ofte ikke hvilke underlige konklusjoner beslutningstakere her kan komme fram til.

Sosiologen Jacques Ellul ga allerede svaret på 1960-tallet. Mange mennesker som befinner seg i samme utdanningsmiljø, vokser opp i samme kultur, går på samme skole, studerer sammen og jobber sammen, er mye mer mottakelige for propaganda som påvirker dem gjennom dette læringsmiljøet.

Disse delene av en likt-tenkende sosial klasse, (for å unngå det misvisende ordet «ensrettet)», har stor tro på seg selv. Og de tror at fordi de er utdannede, bør de også ha en mening om alt, og selvfølgelig også vite de riktige svarene. Begge disse tingene skaper et stadig tykkere lag av tro i prosesseringen av propaganda og en stadig mindre vilje til å stille spørsmål ved denne troen. Og her skapes en slags sluttet ring. Siden alle tenker på samme måte, bekrefter den ene personen den andre. Og slik blir begge skråsikre: Vi gjør det riktige.

Mennesker uten utdanning eller de som har bodd lenge i utlandet, i andre kulturer som har «sunn menneskeforstand», er mer villig til å stille spørsmål ved dogmer fått fra det sosiale miljøet, fordi de er mindre preget av skoletiden og studietiden.

Selvfølgelig er disse forbindelsene velkjente, og det er ingen tilfeldighet at «lovende unge ledere» i næringsliv og politikk blir «fremmet» på amerikanske universiteter av generøse stipendier. Det er ingen tilfeldighet at enkle velgere nektes muligheten til å avgjøre mer komplekse politiske spørsmål.

Ta en titt på CV-ene til ledende politikere og se etter deltakelse i et «Young Leader» stipendium. Transatlantiske tankesmier med slike programmer hjelper unge politikere og gründere til å forstå verden på riktig måte. (Sarkasme). Se hvilken politikk de deretter ivrer for. Dette utelukker selvsagt ikke at politikere som er i konkurranse med disse broilerne har enda mer ekstreme ideer.

I Thailand så jeg da studenter på landsbygda, som bare kan lese og skrive og ellers ikke har noen utdanning, forklarte menneskerettighetskonvensjonene. Da de ble spurt om de ville kreve at rettighetene gjaldt for dem selv, var det tydelig enighet. I den etterfølgende samtalen kom det spørsmål om de tidligere ubestridte rettighetene til militæret og kongefamilien. En utrolig prosess. Hierarkiet som nektet disse menneskerettighetene ble stilt spørsmål ved!

Men da jeg i 2008 debatterte med demonstranter kjent som «Gulskjortene», som styrtet den valgte regjeringen etter massive protester og indirekte var støttet av militæret med okkupasjonen av den største flyplassen i landet, møtte jeg den motsatte holdningen. De utdannede demonstrantene fra middelklassen, ofte velstående kvinner i sin beste alder, nektet å godta at menneskerettighetene gjaldt Thailand. Thailand var noe særegent, noe som ikke kunne måles av de vanlige vestlige verdiene.

Monarkiet og det militæres dominans, som står over Grunnloven og sikrer nasjonen, kunne ikke stilles spørsmål ved. De som ikke aksepterer dette, burde ifølge dem ikke ha stemmerett. Denne mentaliteten gjorde militærkuppet i 2006 mulig, og førte deretter til neste kupp i mai 2014 – og Thailand er igjen et militærdiktatur. Et diktatur fortsatt støttet av store deler av de «utdannede», av grunner beskrevet i forrige avsnitt.

Hvor virkelighetsfremmed nyhetene er, det vil si fortellingen eliten hevder er sannheten, og som ikke kan stilles spørsmål ved, viser de følgende eksemplene:

Modelldemokratiet USA

USA framstilles i Vesten som om det er et modelldemokrati, som derfor har rett til å kritisere andre land på dette grunnlaget. Faktum er at det for lenge siden har blitt fastslått vitenskaplig at USA ikke bare ikke er et demokrati, men et oligarki, som nevnt av BBC og Washington Times. Dette faktum møtets med et trekk på skuldrene og latter.

Men ingen tør på alvor tilbakevise forskernes argumenter. Propaganda bryr seg ikke med dybtgående diskusjon, den appellerer til tro, til inntrykk skapt av miljø og utdanning. Så det passet godt inn i dette bildet da den tyske utenriksminister hevdet: «Det var amerikanere som gjorde tysk gjenforening mulig.»

Uttalelsen ble ignorert av de fleste kvalitetsmediene. De har sannsynligvis ikke kommet like langt i sin omskriving av historien. Men siden de stadig sprer fortellingen om at USA avgjorde krigen mot det nazistiske Tyskland, vil nok også denne fantastiske historien snart spre seg videre.

Antiterror

At de vestlige landene, spesielt USA, gir våpen og penger til nettopp de terroristene som de hevder å kjempe mot, er så absurd at mange bare rister på hodet. Dette er uttrykk for tro. For eksempel har WikiLeaks og amerikanske rettssaker slått fast at Hillary Clinton, som var utenriksminister under bombingen av Libya, var dypt involvert i leveransene av våpen til islamistiske ekstremister i al-Qaida.

Seymour Hersh, den prisbelønte journalisten, sa ikke i 2016, (som dessverre ble feilaktig spredt), at Hillary Clinton hadde blitt informert om en leveranse av kjemiske våpen fra Libya til Syria, snarere at det gjaldt våpen generelt:

«Vilkårene i kontrakten fastslo at finansieringen fra Tyrkia og Saudi-Arabia, Qatar og CIA, med støtte fra MI6, var ansvarlig for å sende våpen fra Gaddafis arsenal til Syria».

Det var beleilig da en rettssak mot denne våpenhandelen plutselig stoppet da den fastslo at USAs styresmakter selv hadde gitt oppdraget, og hemmelige dokumenter sto i fare for å bli avslørt. Israels flyangrep – kalt selvforsvar mot iranske våpen som truer Israel – og den USA-ledede koalisjonens massakrer «ved uhell» mot enheter av de legitime væpnede styrkene i Syria som kjempet mot terroristene, taler et tydelig språk.

Syriakrisen

Den vestlige eliten opprettholder fortsatt fortellingen om den «blodige diktatoren Assad». At krigen i virkeligheten ble planlagt, finansiert og støttet av de tidligere kolonimaktene og Gulfdiktaturene, for å fjerne de siste arven fra Sovjetunionen og eliminere en sekulær og stadig mer demokratisk stat, bør ikke bestrides av historikere. Det faktum at NATO-landene Tyrkia og USA i fellesskap med Frankrike har okkupert deler av landet og prøver å ødelegge staten Syria ved å dele den, er et klart budskap.

Løgnene og forvrengningene i Syria har skapt et nytt høydepunkt i propagandaens historie. Kuvøseløgnene, løgnene om masseødeleggelsesvåpen, Gaddafis planlagte massedrap på sivile og lignende absurditeter var store løgner som skulle som skulle forberede opinionen på en krig. Når det gjelder Syria, ser vi at opinionen bombarderes med falske opplysninger, med fordreininger og flere løgner.

Giftgass, tønnebomber, hvit fosfor, massakrer, «sivilforsvaret» i White Helmets. De er så mange og utrolige at jeg ikke kan gå inn på dem her, men henviser til «The Dirty War on Syria» av Tim Anderson.

Ukraina-krisen

Et annet eksempel på det vestlige elitens utrolige løgner ligger i fortellingen som blir spredd om Ukraina-krisen. […] Her ser vi vår president marsjere arm i arm til minne om de drepte – myrdet av elementer i dagens regime. Du kan neppe bli mer hyklerisk.

Absurditetens politikk

Hvis man for eksempel observerer taler i FNs sikkerhetsråd, eller av vestlige representanter i FN, hvor de dristigste løgner blir fortalt med stor glød og overbevisning, uten at de stilles spørsmål ved av av kritisk journalistikk, begynner man å forstå at det eksisterer en politikk som forsøker å gjøre sannheten så absurd at ingen tør å tvile på den. (jfr. keiserens nye klær).

Men denne metoden kan fort gå for langt. For i Ukraina og Syria ble sannheten tøyd så langt at  det åpnet øynene hos noen mennesker. Hvis propagandaen fortsetter denne linja, som forklarer virkeligheten som absurditet, vil flere og flere mennesker stusse over denne propagandaen og begynne å stille spørsmål.

Og igjen vil folk som er mindre preget av indoktrinasjon ha en fordel. Fordi de som er «utdannet» i egen propaganda (når de begynner å gjenkjenne virkeligheten), unnskylder løgnene med henvisning til en høyere verdi. Fordi de anser at målet som skal oppnås ved bruk av disse løgnene er verdt mer enn sannheten. For dem er Niccolò Machiavelli en statsviter som definerte det politiske liv for evig. «Vellykket politikk krever også kunsten å skape det riktige utseendet». Han skriver i Fyrsten:

«Folk dømmer generelt mer med øyet enn med hånden; for alle kan nemlig se, forstå kan bare noen. Alle ser hvordan du synes å være, få vet hvordan du er. Og disse få våger ikke å motsette seg de mange. For de mange har statens majestet bak seg til å forsvare sin mening».

Prinsen, i dag det nye aristokratiet i form av eliten, må gi inntrykk av å opprettholde tradisjonell moral, men de må heller ikke vike bort fra bruk av vold og terror – av hensyn til statskunsten.

Det er slik man forstå uttalelsene fra utenriksminister Madeleine Albright om konsekvensene av sanksjonene som forberedte den amerikanske krigen mot Irak. Sanksjonene kostet livet til over 500.000 barn.

«Jeg tror det er et vanskelig valg, men vi tror det er verdt prisen».

Det er på denne bakgrunn at man må se strafffriheten for bruddet på folkeretten og Grunnloven for angrepskrigen mot Jugoslavia, som fortsatt forsvares av de daværende ansvarlige som «nødvendig». På samme måte må vi se de manglende unnskyldningene for å ha spredd løgner om Gaddafis påståtte hensikt om å begå folkemord. For å nevne noen få eksempler.

Internett og Machiavelli

Internett setter nå Machiavellis verdenssyn i fare. Hendelser fingert under falsk flagg, er nå kjent innen noen få timer timer takket være internett, der det pleide å ta uker, måneder eller år. I noen tilfeller kan krigsløgnene til og med bli avslørt FØR de blir spredt, som anklagene mot Syrias legitime væpnede styrker om bruk av giftgass i kampen mot terrorisme viser. Selvfølgelig kan dagens Machiavellier ikke tillate dette.

Machiavellis æra vil snart være over hvis vinduet til virkeligheten, internett, fortsetter å være utenfor de mektiges kontroll. Derfor er det desto mer nødvendig. I en overbefolket verden, med stadig knappere ressurser, store miljøproblemer og stadig større risikoer som ikke bare kan ødelegge et folk, men gjøre hele kloden ubeboelig, må nye former for styre, eller bedre sagt, sameksistens, bli funnet.

Med sin fortid i andre verdenskrig hadde Tyskland muligheten til å være en pionér i skape en ny begynnelse. Dessverre har Tyskland ikke blitt til noe annet enn USAs største hangarskip, hvor lokale junioreliter prøver å grafse til seg noen smuler av den store hegemoniske makten imperialistiske kake, og for å posisjonere seg før USA mister sin ledende posisjon.

Spørsmålet er om flertallet liker det.


Med velvillig tillatelse fra Rubikon. Jochen Mitschka, født 1952, har skrevet flere bøker om Sørøstasia og Piratpartiet. Han er også oversetter. For fotnoter, se originalartikkelen.

 

Én kommentar

  1. Tror det kommer til å fikse seg om ikke så lenge – eliten er på vikende front – og det er mye griseri de styrer på med. Men det skjer en oppvåkning. Avsløringer av galskapen er nå ganske kjapt ute, ex. «skogbrannene» i i CA. Bilder og filmer viser folk at «brannene» ikke skyldes slomsing med fyrstikker og at trærne i stor grad får stå mens biler og hus smeltes selektivt. Selv en normalt utviklet 5 åring skjønner at her lukter det svidd. Akademia er dressert som en tannløs puddel i all sin fryktstyrte politisk korrekthet. Der finnes ingen kraft. Heldigvis er det andre med rester av instinkter. Hang in there»!

    Likt av 1 person

Kommentarer er stengt.