FNs nye migrasjonstraktat er en skandale

Et par punkt i tillegg til traktatens oppsiktsvekkende angrep på ytringsfriheten:
Traktaten gjelder ikke eksisterende forhold, men ny migrasjon;
Store multinasjonale selskaper og arbeidgiverorganisasjoner spiller en sentral rolle i utformingen av denne traktaten;
og et godt venstreperspektiv er kritisk analytisk – det prøver å gjøre noe med årsaker (f.eks våre kriger eller banker) og beskrive reelle virkninger, ikke gå de multinasjonale selskapenes ærend.
Bærplukker i Sverige (Foto:www.swedwatch.org.)

 

Av Knut Lindtner

FN legger opp til en traktat på en konferanse som skal avholdes i Marokko 10 desember. Her skal det vedtas et dokument om at Migrasjon er en menneskerett.

Hvis dette er et korrekt er det et radikalt dokument som, under forutsetning av at det gjennomføres, vil kunne føre til kaotiske internasjonale tilstander. Det handler ikke om flyktninger som flykter fra krig og forfølgelse, men om mennesker som ønsker å flytte til land med bedre levekår.

I dokumentet fremholdes også den forestillingen om at migrasjon uansett motiv er noe som må fremmes, beskyttes og støttes.

I Forslaget fra FN-utvalget som er ikke-bindende sies det at migrasjon må sees på som en menneskerett.

Her heter det blant annet at:

Flyktninger og migranter har de samme grunnleggende rettigheter og friheter som må respekteres, beskyttes og oppfylles i alle tilfeller.

Nesten alle FNs medlemsland med unntak av USA, Østerrike, Australia, Kroatia, Ungarn og kanskje til og med Tsjekkia og Polen forventes å undertegne denne avtalen.

Det foreslås også at hvem som helst skal kunne flytte til hvor som helst av verdens land at det skal informeres om hvilke retter og plikter og regler som gjelder for disse landene.

Og forholdene må legges til rette for at de som migrerer skal kunne finne seg til rette. De ulike mottakerlandene må åpne for kulturelt mangfold og kulturell utfoldelse for de ulike som bestemmer seg for å slå seg ned i et land. Migrantenes kultur og skikker må det også taes hensyn til.

De skal ha samme tilgang til de sosial velferdsordningen som befinner seg i de landene de ankommer.

Pressefriheten må også justeres slik at informasjonen om migranter og fremmkulturelle blir etisk høyverdig:

«Främja självständig, objektiv och kvalitativ rapportering av mediekanaler, inklusive internetbaserad information, inklusive genom att göra medieanställda känsliga för och utbilda inom migrationsrelaterade frågor och terminologi, investera i etisk rapporteringsstandard och annonsering och sätta stopp för fördelning av offentliga medel eller materiellt stöd som på ett systematiskt sätt främjar intolerans, främlingsfientlighet, rasism och andra former av diskriminering mot migranter, i full respekt för pressfriheten.»

Det betyr alle alle medier som ikke støtter regjeringens migrasjonspolitikk mister støtte.

Mitt spørsmål er hvorfor vi ikke har hørt noe om dette radikale FN-forslaget. Og hva mener den norske regjeringen om det?

Vi skal ikke bare åpne landets grenser for alle som ønsker seg hit, men vi skal informere om det vi forventer oss av dem og om alle velferdsordningene vi har, noen er helt unike i verdenssammenheng. Og Norge er et lite land mindre enn 1 promille av verdens befolkning.

For de som vil lese hele FN-forslaget er teksten her

For min egen del vil jeg føye til at jeg oppfatter dette som en oppskrift på kaos og nedbryting av alle nasjonale grenser. Det må sees i sammenheng med ønske som om «One World Government» og med globalismen som ideologi. En får da en verden hvor det er fullstendig fri flyt av kapital, varer og arbeidskraft og hvor enhver velferdsordning vil bryte sammen på grunn av tilstrømning.

Dette er ideelt for kapitalismen for de slipper å bidra til alle velferdsordningene og kan få den billigste arbeidskraften som tenkes kan.

Det vil ikke være mulig å opprettholde ordninger med sykemelding med full lønn, mors- og svangerskapspermisjon eller pensjonsordninger, vanlige tariffavtaler og alt som følger med disse av beskyttelsestiltak for lønnstakerne. Disse er forankret i nasjonalstatenes lovverk og avtaler i det nasjonale arbeidslivet.

Og selv om ikke dette vedtaket vil være bindende vil det bli brukt for å fremme utvikling i den retningen. Det vil både  bidra til en lite ønsket utvikling men også til økt mistillit til FN-systemet.

Men hva sier den norske regjeringen?


Knut Lindtner er pensjonert psykolog og redaktør for nettstedet Derimot.no

Reklamer