Den tyske hæren øver på angrep

For tiden pågår NATO-øvelsen Trident Juncture, hvor det tyske militæret, Bundeswehr, også deltar. (Fra 7. til 23 november er øvelsen inne i sin siste, mer teoretiske fase.) Formålet er å forberede seg på en krig mot Russland, der de dominerende mediene ustanselig repeterer henvisninger til russernes aggressivitet og onde hensikter. Den omfattende PR-kampanjen rundt øvelsen er nøye med å understreke hvor defensiv den er. Nåvel, alle militærøvelser har vel gjerne en side som øver angrep og en som øver forsvar, så de lyger jo strengt tatt ikke.

Så storøvelsens karakter er bare delvis defensiv. Marinekorpset (USMC), ikke akkurat kjent for sin defensive mentalitet, var også på plass, og hadde i tillegg sin egen øvelse i Troms.

Med ny selvtillit etter løfter om en omfattende gjenopprustning, simulerte tyske Bundeswehr nylig et panserangrep i norske Engerdal.

Situasjonen er ganske lik – «tilfeldigvis», selvfølgelig – de russiske vinterforholdene som en gang i tiden bidro til å stoppe deres forfedre i Wehrmacht.

Med en språkbruk som må virke provoserende for russerne, som tapte flere titalls millioner i den tyske tilintetgjørelsesskrigen mellom 1941 og 1945, her er noen utdrag fra hva Bundeswehr selv skriver om øvelsen:

Trident Juncture: angrep nordover

I mørket klirrer panservognenes belter i Engerdal. Etter å ha analysert rekognoseringresultatene starter de første soldatene sine panservogner. De ruller nordover. Tidlig om morgen den 4. november begynner de tyske kampstyrkene angrepet.

«Tre dager er planlagt,» sa lederen, oberstløytnant Michael Wagner Det er totalt 120 kilometer til Telneset-broen i Tolga-området. Langs fylkesvei 26… går i utgangspunktet angreps-aksen. Det norske landskapet bestemmer fremrykkingens form. «Terrenget gir ikke mye plass til å la kjøretøyene utfolde seg,» sier oberstløytnant Wagner om utfordringen.

Panservognene i spissen

Bevegelsene til kjøretøyene i angrepsformasjonen må tilpasse seg terrengets kanaliserings-effekt, forklarer Wagner. Ved siden av veiene, er det ikke mye plass igjen som kampkjøretøyene kan bruke. Terrenget er også ofte ikke farbart.

En pansergruppe – to Leopard-panservogner- danner spissen i angrepet. Stormpanservogner av typen Marder følger direkte bak dem. Over de lange bakketoppene langs fylkesvei 26 og deres svinger ruller angrepsspissen nordover. Sikten strekker seg noen ganger til horisonten og noen ganger er den begrenset til noen få meter.

Før mørkets frembrudd har grenaderene med sine Marder-stormpanservogner sikret seg nervepunket, hovedkrysset til Drevsjø. Angrepets første dag avsluttes den siste resten av dagslys.

….