«Stopp krigene! Det burde jo være topprioriteten»

Media har snakket mye om migrasjon, men de overser ofte virkningen migrasjonen har i opprinnelseslandene. Hannes Hofbauer har beskjeftiget seg med migrasjonsspørsmål i mange år, og understreker i dette intervjuet hvilke omfattende konsekvenser utvandringen av så mange mennesker har for disse opprinnelseslandene. Han advarer mot å ignorere de politiske årsakene og bakgrunnen for migrasjonen.

Marcus Klöckner intervjuer Hannes Hofbauer

Herr Hofbauer, hvorfor er det nødvendig å kritisere migrasjon?

Migrasjon er et tegn på ulikhet i verden. Denne ulikheten vokser. Derfor må vi kritisk drøfte migrasjon og de virkelige årsakene til migrasjon, uten å gå om grøten eller skjønnmale. Regionalt, men også globalt, kan man observere at ting som skjer i forskjellige land kolliderer. Det fører til alvorlige forstyrrelser. Opprinnelseslandene til folk som reiser i håp om et bedre liv, utsuges direkte, fordi de mister sin unge og fleksible arbeidsstyrke til andre land. Og i destinasjonslandene, som på enkelte måter profitterer eller kan profittere på migrasjon, øker problemene som oppstår fra migrasjon.

Beskriver mediedekningen migrasjon tilstrekkelig?

Satt på spissen, er den dominerende tonen i media: Migrasjon er bra for samfunnene som mottar et stort antall migranter. En rådende oppfatning er at innfødte ikke liker å gjøre nødvendige jobber som er tunge eller skitne. Så rike samfunn kan være takknemlige for at innvandrere tar over disse jobbene. Spørsmålet er: hvorfor er de mindre attraktive og skitne jobbene så dårlig betalt? Til slutt handler det om forholdet mellom arbeid og kapital, altså spørsmålet om lønnsnivå. At det går an på andre måter, viser et eksempel fra Wien. Der er søppeltømmingen driftet av kommunen. Å være en søppelmann høres kanskje ikke spesielt fint ut, men søppelmennene der får godt betalt og er høyt respekterte mennesker. Så hvis den politiske viljen er der, kan man betale en god lønn for skittent arbeid. Da er lokalbefolkningen beredt til å utføre det. Men når migranter presses inn i slike jobber fordi de godta ganske dårlige forhold og dårlig lønn i privatiserte selskaper, som  feks. varetransport, så er noe grunnleggende galt.

Så media fokuserer altså ikke nok på migrasjonens politiske bakgrunn?

Når det råder enighet i de store mediene om at migrasjon er en nødvendighet for samfunnet vårt, overser de ofte hva migrasjon betyr for opprinnelseslandene. Ta for eksempel helsesystemet. I et land som Storbritannia, kommer nesten 40 prosent av leger og sykepleiere fra perifere regioner, som Serbia, Romania eller Ukraina. I Tyskland er det 10 prosent. De vordende legene og sykepleierne utdannes i Øst-Europa. Disse landene bærer derfor kostnadene, bruker ressurser, etc, for å gjøre deres utdanning mulig. Men ettersom de nyutdannede tjener ti ganger så mye i Storbritannia som i Serbia, forlater de sitt hjemland. Denne årelatingen er dramatisk for opprinnelseslandene. Bulgaria har mistet 41% av sin yrkesaktive befolkning mellom 25 og 40 år de siste 25 årene.

Høyreorienterte medier betrakter nå migranten som hovedfienden, selv om han/hun er det største offeret for denne ujevne utviklingen i verden. Og venstresida forblir i et slags sjokk.

Du har snakket om de politiske forholdene. Hva er forholdet mellom vestlig politikk og migrasjon?

La oss se på partnerskapsavtalene som EU har inngått med over 30 land i Afrika og Karibia.

Partnerskapsavtalene?

De er frihandelsavtaler som åpner markeder for produkter fra store EU-selskaper og overskuddet av europeiske landbruksprodukter. Formelt gjelder dette også andre veien.

Hva er problemet?

Produktene fra den såkalte «globale sør», for eksempel fra Afrika, er ofte ikke attraktive nok for det europeiske markedet, ikke konkurransedyktig. Hva det betyr er åpenbart: partnerskapsavtalene er i siste instans en strategi for å åpne nye markeder for EU. Det fører til at de lokale markedene i fattige land utsettes for konkurranse fra importerte europeiske varer, som de ikke klarer holde å stand mot. Konsekvensene er stygge. I land som Ghana er hundretusener av bønder rammet av denne partnerskapsavtalen fordi deres egne produkter – f.eks. fra kyllingoppdrett – ikke lenger kan selges lokalt, fordi de er for dyre i forhold til importert frossen kylling fra EU. De lokale bøndene mister sitt levebrød. Og dette bringer oss tilbake til migrasjon. Sønnene og døtrene til disse bøndene kan ikke overleve i den innenlandske landbrukssektoren, de drar avsted til Europa – som migranter.

Hva med kriger som startes av Vesten?

Krig er en viktig faktor som skaper migrasjon. Logisk nok, ønsker folk ikke å leve i land der bomber faller i hodene deres. De flykter fra hjemlandet. Fordi USA har herjet i Irak siden 1991, flykter irakerne. Den samme tragedien utspiller seg i Afghanistan, Jemen, Libya og Mali. Hvem ville ikke handle akkurat slik?

Problemet er at mens disse årsakene til migrasjon faktisk er kjent for oss, blir de ofte druknet i lyden fra velkomst-kulturen. Man fokuserer på å hjelpe, og glemmer kritikken av årsakene. Hjelp uten å kritisere årsakene til og med legitimerer dem på en måte.

Hva bør politikere gjøre for å eliminere årsakene til migrasjon?

Stopp krigene! Det er første bud. Kriger der USA og andre NATO-land er med, kan ikke fortsette. NATO har kriget mot muslimske land i 25 år. Resultatet av dette er den såkalte «store vandringen av muslimer», som jeg skrev om allerede i 2015.

I tillegg må partnerskapsavtalene diskuteres kritisk, og skritt for skritt avvikles. Men politikken går i en helt annen retning. I Rwanda blokkerer presidenten import av brukte klær fra Europa og USA. Disse brukte klærne ødelegger det lokale tekstilmarkedet. Borgere her føler seg gode når de gir klær, men når disse klærne havner i et land som Rwanda, forårsakes skader, ingen nytte.

Så tollbeskyttelser må kunne vedtas av disse landene uten at våre politikere protesterer og hevder den «frie verdenshandelen» er i fare. Nettopp denne frihandelen er årsaken til sosiale omveltninger i sør og øst, som nå også påvirker oss gjennom migrasjon.

Videre må vi ikke gjøre feilen å anta at ulikheter bare eksisterer mellom EU og Afrika. Det har også eksistert store ulikheter innen selve EU i flere tiår. Når vi analyserer det, kommer vi fram til en trist innsikt. Det er nemlig ikke slik at EU handler mot denne ulikheten. Nei, de ansvarlige gjør ingenting, fordi EU er basert på denne ulikheten.

Hva mener du?

EU er basert på at det samtidig eksisterer økonomisk konvergens (som betyr at de økonomiske reglene er de samme i alle EU-land) og sosial divergens (noe som betyr at de sosiale forholdene, dvs. arbeidstakeres rettigheter, lønn, etc., ikke er de samme).

Med en lønnsforskjell på 1 til 8, som det er tilfelle mellom Tyskland og Bulgaria, er det bare forståelig at unge bulgarere forlater sitt hjemland og reiser til Tyskland eller Sverige.

Med vi kan også knytte dette til det jeg nettopp har sagt om Storbritannia. Et enormt lønnspress oppstår. Lokale arbeidere står overfor folk som er villige til å jobbe for mye mindre penger. Konsekvensene er vidtrekkende, og i England har de også påvirket Brexit-avstemningen.

Men selv i Tyskland ser vi problemet. Lønnsnivået mellom vest og øst er fortsatt forskjellig. Det er derfor ikke overraskende at i de siste 25 årene har 16 prosent av østtyskerne flyttet til Vest-Tyskland. For de fattigere områdene betyr denne utviklingen at de fortsetter å forarmes. Her dreier det seg ikke bare om politiske feil. Kapitalens herskerstilling påvirker betydelig hva vi snakker om her.


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Hannes Hofbauer er en østerisk forfatter og journalist.