Kinas uighurer – det som ikke nevnes

I de siste månedene har vestlige medier og administrasjonen i Washington begynt å lage mye oppstyr om angivelige interneringsleirer i Kinas nordvestlige Xinjiang-provins, hvor opptil en million etniske uighur-kinesere skal ha blitt arrestert og sendt til ulike former for «omskolering». Flere ting ved påstandene er bemerkelsesverdige, ikke minst at alle kommer fra vestlige medier eller frivillige «demokrati»-organisasjoner som Human Rights Watch. Deres sannferdighet i tidligere lignende saker har vært noe frynsete.
Den viktige Karakoram-veien, som forbinder Xinjiang-provinsen i Kina med Pakistan gjennom Pamir-fjellene

Av F. William Engdahl

I august publiserte nyhetsbyrået Reuters en artikkel med overskriften: «FN sier de har troverdige rapporter om at Kina holder millioner uighurer i hemmelige leirer.» En nærmere titt på artikkelen avslører ingen offisiell FN-erklæring, men snarere et sitat fra et amerikansk medlem av en uavhengig komité som ikke taler på vegne av FN. Medlemmet har ingen bakgrunn i Kina. Kilden for påstanden viser seg å være en frivillig organisasjon som heter Committee on Elimination of Racial Discrimination. Den eneste personen som framsatte påstanden, det amerikanske komitémedlemmet Gay McDougall, uttalte at hun var «dypt bekymret» over «troverdige rapporter.» McDougall nevnte ingen kilde for den dramatiske påstanden.

Artikkelen i Reuters forsterker påstanden ved å sitere en tvilsom frivillig organisasjon basert i Washington, Chinese Human Rights Defenders (CHRD). I en utmerket undersøkelse av gruppens bakgrunn, oppdaget journalistene i Grayzone Project at CHRD får hundretusener av dollar fra ikke navngitte regjeringer. Den amerikanske regjeringens egen beryktede frivillige organisasjon, National Endowment for Democracy, står høyt på listen sannsynlige sponsorer. Spesielt fordi CHRDs offisielle adresse er den samme som addressen til Human Rights Watch, som også får penger også fra Soros-stiftelsen.

‘Uighur-problemet’

Hva situasjonen for uighurer i Xinjiang-provinsen er, kan ikke uavhengig verifiseres: om slike leirer overhodet eksisterer, og i så fall hvem som sitter der og under hvilke forhold. Det vi imidlertid vet, er at NATOs etterretningsorganer, inkludert fra Tyrkia og USA, sammen med Saudi-Arabia, har vært involvert i rekruttering og bruk av tusenvis av kinesiske uighurske muslimer som ble med i al-Qaida og andre terrorgrupper i Syria de siste par årene. Det er absolutt verdt å se nærmere på denne siden av saken, men det utelates av Reuters og FN-ambassadør Haley.

Ifølge syriske medier sitert i Voltaire.net, befinner det seg for tiden anslagsvis 18.000 etniske uighurer i Syria, for det meste konsentrert i en landsby på grensen mellom Tyrkia og Syria. Siden 2013 har slike uighur-soldater kjempet sammen med Al Qaida i Syria og vendt tilbake til Kinas Xinjiang-provins, hvor de har utført ulike terrorhandlinger. Dette er toppen av isfjellet i en stygg NATO-operasjon som forsøker å så frøene av terror og uro i Kina. Xinjiang er meget sentralt plassert i Kinas Nye silkeveier. Provinsen er veikrysset mellom strategiske olje- og gassledninger fra Kasakhstan og Russland. Provinsen har vært et hovedmål for CIA-intriger i flere tiår.

Siden minst 2011, i begynnelsen av NATO-krigen mot Bashar al Assads Syria, spilte Tyrkia en nøkkelrolle i å hjelpe strømmen av kinesiske uighurer til å bli hellige krigere i Syria. Jeg bruker bevisst fortid (‘spilte’), for å la det herske tvil om dette fremdeles er tilfelle i dag eller om operasjonen har blitt for pinlig for Erdogan og tyrkisk etterretning. Under alle omstendigheter, ser det ut til at tusenvis av uighurer sitter fast i Syria, de fleste rundt Idlib, som kanskje er den siste bastionen til terroristene som kjemper mot regimet.

Washington og ETIM

I en utmerket analyse av historien om uighurer og terror i Kina, bemerker Steven Sahiounie, en syrisk journalist, at en nøkkelorganisasjon bak radikaliseringen av den kinesiske uighur-ungdommen er Den Øst-turkestanske islamske bevegelsen (ETIM) og dens politiske front, Det turkestanske islamske parti (TIP), også kjent som «Katibat Turkistani.» Han siterte en tale holdt av Tyrkias Erdogan (daværende ordfører i Istanbul) i 1995, der han erklærte: «Øst-Turkestan er ikke bare arnestedet til de tyrkiske folkeslagene, men også vuggen til tyrkisk historie, sivilisasjon og kultur …» Øst-Turkestan er Xinjiang.

ETIM ledes i dag av Anwar Yusuf Turani, selvutnevnt statsminister for en eksilregjering som påfallende er basert i Washington. ETIM flyttet til Washington på et tidspunkt da USAs utenriksdepartement kategoriserte den som en terrororganisasjon, merkelig nok. Ifølge en rapport i et tyrkisk gravende magasin, Turk Pulse, er Turani-organisasjonens aktiviteter for eksilregjeringen basert på et rapport med tittelen «Xinjiang-prosjektet». Rapporten var skrevet av en tidligere høytstående CIA-offiser, Graham E. Fuller, i 1998, for Pentagons tankesmie Rand Corporation og revidert i 2003 under tittelen «Xinjiang-problemet».

I min nest siste bok skrev jeg mye om karrieren til den høytstående CIA-offiseren Graham Fuller. Han var tidligere CIAs stasjonssjef i Istanbul. Fuller var en av arkitektene bak Iran-Contra-affæren på 1980-tallet, under Reagan/Bush. Han er en viktig CIA-sponsor for Gülen. Hans anbefaling gjorde Gülens eksil i USA mulig. Han var også, som han selv har innrømt, i Istanbul natten til det mislykkede kuppet i 2016.

I 1999, på slutten av Russlands Jeltsin-epoke, uttalte Fuller: «Politikken av å styre islams utvikling og hjelpe dem mot våre motstandere fungerte fantastisk bra i Afghanistan mot russerne. De samme doktrinene kan fortsatt brukes til å destabilisere det som gjenstår av russisk makt, og spesielt for å motvirke den kinesiske innflytelsen i Sentral-Asia.» Dette er hva den skjulte amerikanske bruken av ETIM er ment å oppnå. Som de fleste radikale sunnimuslimske jihadistiske grupper, fikk Turanis ETIM finansiering fra Saudi-Arabia.

På slutten av 1990-tallet flyttet Hasan Mahsum, også kjent som Abu Muhammad al-Turkestani, grunnleggeren av Den Øst-turkestanske islamske bevegelsen, hovedkvarter til Kabul og søkte tilflukt i det Taliban-kontrollerte Afghanistan. I Afghanistan møttes ETIM-ledere med Osama bin Laden og andre ledere for det CIA-trente Al-Qaida, Taliban og den islamistiske bevegelsen i Usbekistan, for å koordinere aksjoner i Sentral-Asia. Da det pakistanske militæret greide å drepe al-Turkestani i 2003, ble Turani leder av ETIM og flyttet karavanen til Washington.

I sin egen studie av Xinjiang, noterte CIAs Graham E. Fuller at saudiarabiske grupper hadde formidlet ekstremistisk wahhabistisk religiøs litteratur og muligens lette våpen ved hjelp av sympatisører i Xinjiang. Unge turkmenske muslimer ble rekruttert til å studere ved islamske skoler i Pakistan, Afghanistan og Saudi-Arabia. Han la til at uighurene fra Xinjiang også kjempet sammen med Osama bin Ladens Al Qaida i Afghanistan i 1980-årene.

Fuller bemerket: «uighurer er faktisk i kontakt med muslimske grupper utenfor Xinjiang. Noen av dem har blitt radikalisert inn i en bredere jihadistisk tankegang underveis. En håndfull var tidligere involvert i gerilja- eller terrorist-opplæring i Afghanistan, og noen er i kontakt med internasjonale muslimske hellige krigere som kjemper for muslimske uavhengighets-saker over hele verden.»

Pentagons nye nasjonale strategi, publisert i januar 2018, nevnte direkte Kina og Russland som de store strategiske «truslene» mot fortsatt amerikansk overherredømme. Der står det at «strategisk konkurranse mellom stater, ikke terrorisme, er nå den viktigste anliggendet for amerikansk nasjonal sikkerhet.» Det nevnes direkte i strategien – og dette er nytt – ikke en militær trussel, men en økonomisk. Dokumentet sier: «Kina og Russland undergraver nå den internasjonale orden innenfra ved å utnytte dens fordeler samtidig som de undergraver dens prinsipper og ‘kjøreregler‘.» Derfor ser vi den økende handelskrigen mot Kina, trusler om sanksjoner over påstander om interneringsleirer for uighurer i Xinjiang og trusler om sanksjoner hvis Kina kjøper russisk forsvarsutstyr. Disse tiltakene er beregnet på å forstyrre den eneste framvoksende trusselen mot en global verdensorden ledet av Washington. [..] Hvordan Kinas myndigheter vil håndtere dette frontalangrepet er et annet problem. Sammenhengen til hva som skjer i Xinjiang må imidlertid forklares tydelig. Vesten, og spesielt USA, har startet en omfattende irregulær krig mot Kinas stabilitet.


Med velvillig tillatelse fra F. William Engdahl, en amerikansk forfatter og analytiker bosatt i Tyskland.

 

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.