Iran, USA og de (usynlige) krigene i periferien

av Silvina M. Romano

Da USA trakk seg fra atomavtalen med Iran, økte internasjonale spenninger. Det vi har sett kan også forstås som en omdefinering av hva krig er, eller hva man i dag forstår med krig og virkningen dette begrepet har i opinionen.

Siden andre verdenskrig har det ikke vært noen globale kriger. I stedet var det en kald krig mellom stormakter. Den ble utkjempet og rammet periferien, i begrensede kriger med lav intensitet. I det 21. århundre bruker man begrep som intervensjoner, væpnede konflikter og konflikter med høy intensitet.

Meningen av ordet krig utvides, til «krig mot narkotika» eller «krig mot terror». Ordet brukes i propaganda-øyemed, for å skape en effekt, men ingen forventer at vi skal betrakte dem som «seriøse» kriger.

Det virker som om begrepet «krig» har mistet styrke eller «virkelighetsfølelse» de siste par tiårene, så lenge disse konfliktene beskrives som «begrensede kriger» i periferien. I disse regionene, som i Midtøsten, pågår det permanente konflikter. Folket lever i en permanent krig. Men den internasjonale pressen, ekspertuttalelser og selskaper som driver virksomhet i disse landene oppfatter/beskriver dette som en «naturtilstand» i disse samfunnene: folk der «lever slik». Men når konflikten berører vestlige lands interesser, får den straks større synlighet. Den blir et problem, der Vesten, og spesielt USA, har en plikt til å intervenere, spesielt hvis Kina eller Russland er involvert.

De usynlige, permanente krigene som sporadisk blir synlige (på grunn av interesser som står på spill, politisk timing eller geopolitisk og geo-økonomisk konflikt med et eller flere land) kan skje i land som Iran eller Syria, men også Colombia og Mexico.

Noen fakta:

I Syria de siste 7 årene har mer enn 510 000 dødd, 2 millioner er såret og 12 millioner er fordrevne og flyktninger.

I Colombia har den «interne» konflikten skapt 8 millioner ofre (inkludert fordrevne, torturerte, ‘forsvunne’ osv.). De fleste av ofrene er fra etter år 2000, etter gjennomføringen av [USAs militærstrategi] Plan Colombia. De høyeste tallene var i 2002: 750.000. I tillegg skaptes 6,5 millioner fordrevne personer mellom 2000 og 2018.

I Mexico førte «krigen mot narkotika» siden Calderons seksårige presidentperiode til 200.000 ofre. 2017 hadde de høyeste drapstallene: 24 000. Mellom 2007 og 2016 ble det funnet 1075 massegraver med 2024 døde.

De ovennevnte scenariene er vanligvis ikke noe den internasjonale pressen bekymrer seg permanent om. Men når de blir synlige, unngår de å sette dem inn i en reell historisk sammenheng, og bruker en rekke enkle ord og begrep som gjentas om og om igjen, slik at opinionen forbinder dem med noen svært overfladiske assosiasjoner.

I tilfellet Iran gjentas begrep som: kjernefysisk trussel, olje, autoritært regime, terrorisme. Effekten er at disse begrepene knyttes til hverandre, og et (negativt) bilde skapes av Iran. I denne stadige repetisjonen utelates diskusjoner om krigene som startes av vestlige land for å hindre endringsprosesser i Midtøsten (Disse endringsprosessene setter i fare ulike geopolitiske og geo-økonomiske interesser i regionen eller i bestemte land). For eksempel unngås ofte «minnet» om det skammelige regimeskiftet mot Mossadegh i 1953, mot en regjering som forsøkte å nasjonalisere oljen. Denne beslutningen rammet hovedsakelig engelske oljeselskaper, som så lette etter støtte i USA. Dette var CIAs første skjulte regimeendring.

Likeledes unngår de å snakke om den permanente ukonvensjonelle krigen som utkjempes mot Iran, for eksempel ved bruk av sanksjoner:

  • Hva innebærer de? Økonomiske og finansielle begrensninger på de internasjonale markedene har en tendens til å hindre den innenlandske økonomien fra å funksjonere. De skaper ulike slags kriser og ustabilitet.
  • Hvem rammer de? I teorien forsøker de å ramme høytstående tjenestemenn eller selskaper som er direkte knyttet til dagens regjering. I praksis påvirker de hele økonomien, folket generelt, spesielt når sanksjonene nærmer seg en embargo.
  • Hvor lenge har slike sanksjoner eksistert? De første sanksjonene av den typen som brukes nå for tiden, ble iverksatt mot økonomien i Sovjetunionen i begynnelsen av den kalde krigen. De ble deretter brukt for å presse/økonomisk kvele Guatemala [før CIAs kupp i 1954]. Et høydepunkt er utvilsomt sanksjonene mot Cuba etter den cubanske revolusjonen … samt tiltakene som ble iverksatt mot Allende-regjeringen i Chile.
  • Hva er målet? Isolere landet, skape/forsterke den interne krisen og følelsen av kaos. Dette scenariet bidrar igjen til et regimeskifte.

Ønsker man et «regimeskifte» i Iran? Sannsynligvis. De store mediene fremhever demonstrasjonenes suksess mot dagens regjering … og skaper klimaet man «trenger» for en «demokratisk» endring.

Når det gjelder den «kjernefysiske trusselen» og terrorisme, er de reelle problemer, men de har en tendens til å bli brukt, utnyttet, overdrevet osv, for å manipulere opinionen. Det er sant at i dag (mer enn noen gang) er det mange land som har atomvåpen, men er dette den største faren for menneskeheten? Det eksisterer utvilsomt terroristceller, væpnede ekstremistiske grupper osv. som har utført angrep, men er dette den viktigste årsaken til usikkerhet over hele verden?

Fra et annet perspektiv kan vi observere at våpnene som brukes til utryddelse til hverdags, er andre:

  • Konvensjonelle våpen, teknologisk avanserte eller enkle våpen, som ikke er atomvåpen. Hvem lager disse våpnene? Til hvem selger de dem? USA, Tyskland, Frankrike og Russland skiller seg ut. De viktigste kjøperne er landene i Midtøsten. I tilfellet USA og Latin-Amerika, er Mexico en av de viktigste kjøperne.
  • Transnasjonale selskapers beslutninger og handlinger på nasjonalt og lokalt nivå, knyttet til «kappløpet» for ressurser som olje, vann, biologisk mangfold og tilgang til markeder:
  • Dette har direkte følger for produksjonen/prisen på mat, legemidler (som igjen påvirker sult, matmangel, dårlige avlinger, mangel på medisiner, underernæring – og også tilgang på produkter som negativt påvirker helsen, som for eksempel Coca-Cola, etc.)
  • Konsekvenser for miljøet, tilgang til vann og grunnleggende tjenester.
  • Kontroll over data og informasjon påvirker formingen av opinionen.
  • De har i større eller mindre grad innflytelse på utformingen av politikken.

Og det finnes press fra internasjonale organisasjoner og institusjoner. For eksempel: gjeldsslaveri. Slik skapes mangel på autonomi og alternativer, både nå og i framtiden (Det påvirker utdanning, helse, pensjoner, arbeidsvilkår, etc.).

Til slutt er det verdt å fremheve to problemer. Den første er, som nevnt, at krig blir utkjempet permanent i ulike områder i periferien, men bare blir synlige, «viktige» eller «noe å bekymre seg over» hvis de direkte påvirker interessene til sentrale land og deres selskaper. Dette er et eksempel på konsolideringen av et asymmetrisk internasjonalt system, hvor ofre og konflikter er mindre verdt i periferien.

Den andre er at permanent krigføring, selv om den kan virke usynlig, er resultatet av nye former for krig (som påvirker befolkningen like mye). Den involverer kombinasjonen av konvensjonelle og ukonvensjonelle taktikker (åpne og skjulte intervensjoner, psykologisk krigføring, etc.), statlige og ikke-statlige aktører, ny teknologi, cyberkrig, økonomisk krigføring osv. Alt dette konvergerer i det som kalles «hybride kriger», definert som: «kombinasjon av ulike typer krigføring som brukes samtidig for å fleksibelt oppnå politiske mål under bestemte omstendigheter». Ja, de består av mange metoder. Men de er fortsatt kriger, med all lidelsen og elendigheten som det innebærer, selv om de ikke utkjempes i de sentrale landene.


Copyleft/ Alainet.org. Silvina M. Romano er analytiker ved tankesmia CELAG.

Én kommentar

  1. Disse artiklene dine om sanksjonene og virkningen av dem er så utrolig viktige og skulle vært spredd mer slik at folk får en anelse om hva de innebærer. Den norske regjeringen støtter også/er med på sanksjoner mot mange land, bla Venezuela og Syria, og folk trekker bare på skuldrene når jeg spør dem om hva det innebærer. Når det gjelder Venezuela, spesielt, har de nye nettmediene desverre arvet/fått et hykekor av besserwissere som har absorbert NTB nyheter gjennom mange år og ikke klarer å se nyansene. Hjernvask virker absolutt!

    Liker

Kommentarer er stengt.