Den israelske atomprogrammet skyves under teppet

av Stephen Lendman

Iran og Israel er svært forskjellige i atomspørsmålet – noe som sjeldent blir medgitt i vestlige hovedsteder eller offentlig diskutert.

Den islamske republikken forkaster atomvåpen, har ikke noe program for å utvikle dem, og ønsker å eliminere dem helt for å forhindre at de blir brukt – som vil føre til verdens undergang hvis nok av dem detoneres.

Dagens termonukleære sprenghoder er kraftige nok til å forvandle storbyområder som New York til radioaktive ruinhauger.

Atomkriger kan ikke vinnes. Man risikerer atomvinter om atombomber brukes. «Atomteknologi truer livet på planeten vår med utryddelse,» forklarer Helen Caldicott og tilføyer:

«Hvis dagens trender fortsetter, vil luften vi puster, maten vi spiser og vannet vi drikker snart være forurenset med nok radioaktive forurensning til å utgjøre en potensiell helsefare som er langt større enn noen annen landeplage menneskeheten har opplevd.»

En «eneste mislykket avskrekking med atomvåpen kan starte en atomkrig.»

Konsekvensene kan potensielt drepe «titalls millioner mennesker og forårsake langsiktige, katastrofale forstyrrelser av det globale klimaet og massiv ødeleggelse av jordens beskyttende ozonlag.»

«Resultatet vil være en global atom-hungersnød som kan drepe opptil en milliard mennesker.» Nok atomsprengninger kan potensielt gjøre det av med livet på jorden.

Atomvinter er det absolutte mareritt. Ingen motgift eksisterer, det er ingen måte å snu hvis ting går så langt. Hva som burde skremme alle, blir aldri diskutert offentlig, og i stor grad ignorert av vestlige medier.

Mennesket har et valg – fjern disse våpnene helt eller de kan gjøre slutt på oss.

USA, deres vestlige partnere og Israel kritiserer Iran uberettiget i saken om atomvåpnene iranerne hverken har eller ønsker å anskaffe seg.

Styrt av ekstremt farlige sionistiske fanatikere, har den jødiske staten vært bevæpnet med atomvåpen og farlig siden utviklingen av dem begynte kort tid etter landets grunnleggelse.

David Ben-Gurion (Israels første statsminister) og Shimon Peres var drivkraften bak den israelske utviklingen av kjemiske-, biologiske- og atom-våpen.

Eisenhower-administrasjonen støttet israelsk utvikling av atombomber, og ga landet dets første lille atomreaktor i 1955.

I 1964 bygget Frankrike Dimona-atomreaktoren i Negev. Israels produksjon av atombomber begynte på 1960-tallet. Sør-Afrika samarbeidet med israelsk atomvåpenutvikling til tidlig på 1990-tallet.

Israels raketter, krigsfly og ubåter kan levere atombomber som kan ramme mål langt unna landets grenser. Israel har hundrevis av stridshoder i sitt arsenal.

På midten av 1980-tallet avslørte den kjernefysiske teknikeren Mordechai Vanunu sannheten om Israels atomvåpenprogram i Dimona.

I dag kan landets termonukleære bomber ødelegge store byer. I 2009 publiserte atommotstandere John Steinbach et dokument om Israels atomvåpenprogram og sa:

«Med flere hundre våpen og et robust leveringssystem har Israel i det stille overtatt Storbritannia som verdens femte største atommakt, og er nå like stor Frankrike og Kina angående størrelsen på atomarsenalet» – samtidig som det hverken bekrefter eller avkrefter atomprogrammet.

Israel har ingen atomkraftverk for produksjon av elektrisitet. Atomprogrammet er fokusert på utvikling og produksjon av våpen.

Denne sofistikerte kapasiteten øker den regionale og globale risikoen. Israels åpne hemmelighet er velkjent.

En Pentagon-rapport med tittelen «Kritisk teknologisk vurdering i Israel og NATO-nasjoner», var Washingtons første offisielle anerkjennelse av Israels atomvåpenprogram.

Programmet har mange store anlegg – som «tilsvarer (Amerikas) Los Alamos, Lawrence Livermore og Oak Ridge National Laboratories,» sa rapporten og la til:

De er «en nesten nøyaktig parallell til kapasiteten som nå finnes i våre nasjonale laboratorier.»

Programmet inkluderer omfattende FOU-fasiliteter, fabrikker, private selskaper og statlige forskningssentre som jobber med å utvikle, oppgradere, produsere og vedlikeholde Israels kjernefysiske arsenal.

I dag er israelsk atomvåpen langt mer avanserte enn for 30 år siden. Regimene ble gitt eller stjal amerikansk teknologi i mange tiår.

Kunnskap om dette ble systematisk oversett eller fortiet. Det politiske, økonomiske, militære og teknologiske partnerskapet mellom begge land er langvarig.

Washington har aktivt hjulpet Israel til å utvikle sofistikerte atomvåpen som kan tilintetgjøre byer langt borte fra landets grenser – et brudd på amerikansk lov.

1961 US Foreign Assistance Act forbyr å hjelpe nasjoner til å utvikle atomvåpen. Israel ble i hemmelighet unntatt.

Begge nasjonene styres av nykonservative ekstremister og kjemper uendelige kriger; Israel mot palestinerne og Syria, USA mot menneskeheten i inn-og utland.

Iranerne har ikke angrepet en annen nasjon på flere århundrer, og truer ingen nå. De er bevæpnet utelukkende med konvensjonelle våpen – bare for forsvar, ikke angrep.

Likevel betrakter Washington og Israel det som en eksistensiell trussel – en frekk løgn, et påskudd for å erstatte Irans uavhengighet med et vennlig quislingregime.

Iran truer ingen. Washington og Israel truer verdensfreden og menneskehetens overlevelse.

Hvis den først begynner, kan krigen mot Iran bli ødeleggende langt utenfor landets grenser. En katastrofale global krig kan følge, der verdens to dominerende atommakter muligens kan begynne å kjempe mot hverandre.

Det som er utenkelig kan skje, på grunn av ekstremister med ansvar for krig i Washington og Israel.

Menneskearten kan bli den første til å ødelegge seg selv – og nesten alt annet sammen med den.


Med velvillig tillatelse fra Stephen Lendman (f. 1934). Han er en uavengig blogger som bor i Chicago.

 

Én kommentar

Kommentarer er stengt.