Hvordan media konstruerer falske fortellinger

av Nauman Sadiq

Det som irriterer meg er ikke at vi ikke greier å finne løsningen på våre problemer. Det som irriterer meg mer, er at de med nyliberal tankegang er så fullstendig uvitende om de virkelige strukturelle problemene at deres forsøk på å ordne opp i de mindre problemene bare ytterligere forverrer de virkelige problemene. Religiøs ekstremisme, militante grupper og terrorisme er ikke årsaken, men virkningen, av fattigdom, tilbakeståenhet og maktesløshet.

Vi kan ta bort alle de forverrende faktorene: som fattigdom, tilbakeståenhet, analfabetisme, sosial urettferdighet, manglende makt over egen skjebne, konflikter, ustabilitet; hvordan regionale og globale aktører bevisst trener og bevæpner visse militante grupper; og enda viktigere, misnøye mot en uærlig vestlig utenrikspolitikk. Hvis vi tar bort dette, tror jeg ikke at Den islamske staten, al-Qaida og slike grupper ville ha den rikelige tilgangen på fotsoldater som de nå har fra de urolige områdene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia.

Videre innrømmer jeg at ropet om «hellig krig» kan være en årsak til at jihadistene lett kan rekruttere fotsoldater, men på et følelsesmessig nivå skaper de egoistiske og vestlige intervensjonene i det energirike Midtøsten langt mer sinne. Når muslimer i de islamske landene ser sine trosfeller dø i Palestina, Syria, Irak, Libya, Jemen og Afghanistan, føler de seg opprørte og søker hevn og rettferdighet.

Denne sinnet er etter min mening en langt sterkere faktor enn det sterile rasjonelle argumentet om Guds angivelige befaling om å kjempe hellige kriger mot de vantro. Hvis vi tar vekk alle de andre bidragende faktorene, som jeg nevnte ovenfor, tror jeg ikke at muslimer er «eksepsjonelle» varianter av menneskeheten, besatt av å drepe kjetterne over hele verden.

Det er det veldig enkelt å skille mellom ofrene for strukturelle urettferdigheter og de som tjener på av den eksisterende nykoloniale økonomiske ordningen. Men i stedet for å bruke ord, som kan tolkes subjektivt, skal jeg vise det med tall. Pakistans totale nasjonalprodukt er bare 270 milliarder dollar, og med en befolkning på 200 millioner betyr det en gjennomsnittlig inntekt per innbygger på bare 1400 dollar. USAs nasjonalprodukt er 18.000 milliarder og inntekten per innbygger er over 50.000 dollar. På samme måte er inntektene per innbygger i de fleste land i Vest-Europa også rundt 40.000 dollar. Det er en forskjell på 40 til 50 GANGER mellom inntektene til folk i tredje verden og de som nyter godt av nykolonialisme, det vil si de vestlige landene.

Bare Pentagons forsvarsbudsjett er 600 milliarder dollar, som er tre ganger større enn Pakistans totale nasjonalprodukt. Et multinasjonalt selskap på Wall Street og andre finanssentre i den vestlige verden eier verdier på over 200 milliarder dollar, noe som er mer enn det totale nasjonalproduktet i mange fattige økonomier. Eksempler på slike konglomerater er investeringsbanker som JP Morgan, Goldman Sachs, Barclays, HSBC, BNP Paribas; Store oljeselskap – Exxon Mobil, Chevron, BP, RDS, Total, Vitol; Dataselskaper – Apple, Microsoft og Google.

I tillegg strømmer semi-legale verdier fra hele verden inn i vestlige banker: i fjor kom det ut en rapport som hevdet at de russiske oligarkene har deponert 800 milliarder dollar i vestlige banker, mens kinesiske entreprenørene har deponert 1500 milliarder dollar i de vestlige finansinstitusjonene.

I april i år truet den saudiske finansministeren med å selge opp til 750 milliarder dollar i statsobligasjoner og andre verdier dersom USAs Kongress vedtok en lovforslag som ville holde den saudiske regjeringen ansvarlig for selv den minste rolle i terrorangrepet den 11. september 2001. Og 750 milliarder dollar er bare de saudiske investeringene i USA. Hvis vi legger til saudiske investeringer i Vest-Europa, og investeringene til De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar i de vestlige økonomiene, er det snakk om tusenvis av milliarder dollar investert i USA og Vest-Europa.

Den vestlige landenes første og viktigste prioritet er å redde sitt Imperium av multinasjonale selskaper, og spesielt sine finansinstitusjoner, fra kollaps; Alt annet, som å eliminere terrorisme, fremme demokrati og «ansvar for å beskytte» er bare distraksjoner for å rettferdiggjøre denne type utenrikspolitikk, særlig i det energirike Midtøsten.

I tillegg er ironien at de nyliberale villige hjelperne i mainstream media berettiger og gjør gyldig de de nykoloniale maktenes urettferdige handlinger. De gir istedet ofrene for strukturelle urettferdigheter skylda for deres egen ulykke. Hvis en arbeidstaker i den tredje verden må leve på mindre enn 5 dollar per dag og en en sjef på Wall Street leder forretningsimperier verdt utallige milliarder, har de med nyliberal mentalitet få problemer med denne urettferdige situasjonen.

Vi må imidlertid forstå hvordan en nyliberal tankegang er strukturert. Som vi vet, skaper masseutdanning og massemedier masseideologier. Vi liker å tro at vi er frie til å tenke, men det er vi ikke. Våre fortellinger er egentlig ikke «våre» fortellinger. Disse fortellingene om urettferdighet og ulikhet er vinklet for opinionen av de store mediebedriftene, som ikke er noe annet en talerør for vestlige politiske institusjoner og næringslivsinteresser.

Medier er våre øyne og ører, som vi få alle opplysninger fra, og de er også vår hjerne der vi tolker rådata. Hvis media tier om enkelte viktige strukturelle urettferdigheter og setter alt fokus på enkelte isolerte hendelser av urettferdighet og vold, vil vi sannsynligvis glemme alt om strukturer og fokusere all vår energi på de relativt små problemene som mediene skildrer som de «virkelige».

Monopolkapitalisme og den globale nykoloniale økonomiske ordningen er de reelle problemene, mens islamsk radikalisme og terrorisme er sekundære problemer og selv en negativ reaksjon på det førstnevnte. På denne måten konstruerer mainstream media kunstige fortellinger og lurer folk til å tro absurde ting: under den kalde krigen skapte de «den røde fare» og fortalte oss at kommunismen er en eksistensiell trussel mot den frie verden og den vestlige levemåten. Vi trodde denne fortellingen.

Så finansierte, bevæpnet og trente vestlige land og deres saudiske og pakistanske samarbeidspartnere de afghanske såkalte «frihetskjempene» og brukte dem som stedfortredere mot sovjeterne. Etter Sovjetunionens sammenbrudd erklærte de at de tidligere «frihetskjemperne» var terrorister og en ny eksistensiell trussel mot «den frie verden» og den vestlige levemåten. Igjen trodde vi denne fortellingen.

Og til slutt, i løpet av de libyske og syriske stedfortreder-krigene, ble de tidligere terroristene atter en gang til frihetskjempere – om enn på en mer nyansert måte, denne gangen selger mainstream media dem som «moderate opprørere». Og den lobotomerte nyliberale offentligheten som leser mainstream media er igjen villig til å tro denne fortellingen. Hvor ironisk er vel dette?


Med velvillig tillatelse fra Greanville Post. Nauman Sadiq er en pakistansk advokat og blogger som bor i Peshawar.

 

Reklame

Én kommentar

  1. «Pakistans totale nasjonalprodukt er bare 270 milliarder dollar, og med en befolkning på 200 millioner betyr det en gjennomsnittlig inntekt per innbygger på bare 1400 dollar. USAs nasjonalprodukt er 18.000 milliarder og inntekten per innbygger er over 50.000 dollar».

    Det er riktig at gjennomsnitts inntekten i USA er nær 50000$, men for USAs arbeiderklasse er den ca 15000$. Siden arbeiderklassen utgjør de fleste, sier det litt om hva overklassen i USA tjener.

    Svaret på verdens problemer er fordeling av velstand, noe som de 62 personene som eier mer enn halvparten av verdens befolkning staver kommunisme, og bekjemper med sin kontroll over kapitalmakten, krigsvåpenmakten og presse og media.
    En prosenten, den globale økonomiske elite, er så rik at de kunne gitt alle land en infrastruktur med drikkevann, sanitære installasjoner, strøm, transport, et grunnleggende gratis helsestell og gratis utdanning for hele befolkningen, og enda ville de ha hatt milliarder på bankkontoen.

    Da ville vi med stor sannsynlighet ikke ha hatt de motsetninger, kriger lokalt og regionalt verden over, og fredelig sameksistens mellom folk og land vært vanlig og ikke unntaket som nå. Det skal ikke en prosenten, den globale storkapitalen ha noe av, de vil eie alle naturressurser i alle land, og innføre en sosialdarwinistisk markedsøkonomi verden over, deres mål er New World Order, en verden med en herskerklasse og en slaveklasse, noe som vi ser konturene av allerede.

    Liker

Kommentarer er stengt.