Hvordan operasjoner under falskt flagg utføres i dag

av Philip Giraldi

Falskt flagg er et konsept som går århundrer tilbake. Grekerne og romerne anså det som en legitim krigslist, hvor en militær styrke ville late som om den var vennlig for å komme nær en fiende, før den i siste øyeblikk før angrepet startet hevet sine egne faner og avslørte sin egentlige tilknytning. I sjøkamp i det attende århundre mellom Spania, Frankrike og Storbritannia, heiste man et fiendtlig flagg i stedet for sitt eget for å forvirre motstanderen. Det ble ansett å være en legitim krigslist, men var bare «ærefullt» dersom man heiste tilbake sitt eget flagg  før man begynte striden.

Dagens operasjoner under falskt flagg utføres vanligvis av etterretningstjenester og ikke-statlige aktører, inkludert terroristgrupper, men de anses bare som vellykket dersom de greier å skjule hvem som egentlig sto bak handlingen. Det er ingenting ærefullt ved dem, da hensikten er å gi en uskyldig part skylden for noe som de ikke gjorde.

Det har vært mye slik aktivitet i det siste, og det var interessant å få vite, takket være en lekkasje, at Central Intelligence Agency (CIA) har utviklet evnen til å etterligne internett-fingeravtrykkene til andre utenlandske etterretningstjenester. Det betyr at når mediene utbasunerer nyheter om at russerne eller kineserne hacket seg inn på den amerikanske statlige nettsteder eller nettstedene til store selskaper, kunne det faktisk ha vært CIA som utførte innbruddet men fikk det til å se ut som det stammer fra Moskva eller Beijing. Gitt denne muligheten, har det vært betydelig spekulasjon i alternative medier om at det faktisk var CIA som blandet seg inn i det nasjonale valget i USA i 2016.

Falske flagg kan også være inne i bildet i annen slags aktivitet. Det to store påståtte kjemiske angrepene mot syriske sivile det siste året, som resulterte i at president Donald Trump & co avfyrte 160 krysserraketter, er ganske klart operasjoner under falskt flagg, utført av opprørerne og terroristgruppene som da styrte de berørte områdene. Det siste rapporterte angrepet den 7. april skjedde kanskje ikke i det hele tatt, ifølge leger og andre vitner som faktisk var i Douma. Fordi opprørerne lyktes i å overbevise mye av verden om at den syriske regjeringen stod bak angrepene, kan man trygt si at deres forsøk på å falskt gi andre skylda vært ekstremt vellykket.

Løsningen for å unngå å falle for operasjoner under falskt flagg, som den siste i Syria, er selvfølgelig å unngå å bite på agnet og i stedet vente til en grundig og objektiv inspeksjon av bevismaterialet har funnet sted. USA, Storbritannia og Frankrike gjorde det ikke, og foretrakk i stedet å svare på hysteriske beretninger i pressen med å «gjøre noe.» Hvis FNs etterforskning av det påståtte angrepet ikke finner noe, som absolutt er en mulighet, er det lite sannsynlig at de vil be om unnskyldning for å ha begått en krigsforbrytelse.

Det andre store falske flagget som nylig ble heist, er forgiftningen av Sergej Skripal og hans datter Yulia i Salisbury den 4. mars. Russland hadde ikke noe troverdig motiv for å utføre angrepet og hadde faktisk gode grunner til ikke å gjøre det. Påstandene fra Storbritannias statsminister Theresa May om at den påståtte nervegiften veldig sannsynlig» var av russisk opprinnelse har blitt avkreftet, delvis takket være undersøkelser fra Storbritannias eget laboratorium for kjemiske våpen. May var under angrep selv fra sitt eget parti og trengte en god sak og en mektig fiende for å styrke grepet om makten, så et falsk flagg der Russland fikk skylda syntes å være akkurat hva man trengte, siden Moskva knapt er i stand til å benekte «fakta» diktet opp i London. Dessverre tok May feil, og debatten om hennes handlinger, som inkluderte utvisning av tjuefire russiske diplomater, har skadet henne alvorlig. Få tror nå at Russland faktisk stod bak forgiftningen, og det er en voksende antall stemmer som mener at det faktisk var et angrep under falskt flagg utført av den britiske regjeringen eller til og med av CIA.

Det man kan lære fra Syria og Skripal er at hvis «en hendelse» ser ut som den ikke har noe tydelig motiv, er det stor sannsynlighet for at det er et falsk flagg. Litt tilbakeholdenhet i å utpeke den skyldige er den riktige framgangsmåten, gitt at alternativet er en forhastet og sannsynligvis uforholdsmessig respons som lett kan eskalere til i en større krig.


Philip Giraldi (født 1946) er en tidligere antiterrorspesialist og etterretningsoffiser i CIA, der han jobbet i 18 år. Første gang publisert i Strategic Culture Foundation.

 

Én kommentar

Kommentarer er stengt.