«Djevelens dynamo» – Det militær-industrielle komplekset som en stor årsak til vår globale krise

 

Forfatter John Scales Avery

John Scales Avery presenterer sin siste bok om en av de mest ødeleggende institusjonene i moderne samfunn og vår tid:

Jeg vil gjerne kunngjøre utgivelsen av en ny bok med tittelen «The Devil’s Dynamo». Den er en samling artikler og bokkapitler som jeg har skrevet om hvordan militærindustrielle komplekser over hele verden er årsaken til at institusjonen krig fortsatt eksisterer. En betydelig mengde nytt materiale har også blitt lagt til.

Boken kan fritt lastes ned (engelsk) og spres fra Det danske fredsakademi.

Hvorfor kalle en bok om militær-industrielle komplekser Djevelens dynamo?

Et militær-industrielt kompleks innebærer en sirkulær strøm av penger. Pengene flyter som elektrisk strøm i en dynamo, og driver en djevelsk maskin. Penger fra uhyre rike oligarker i store bedrifter kjøper stemmene til politikere og propaganda fra mainstream-media.

Bedøvet av propaganda, tillater borgere politikerne å stemme for forferdelig overdådige militærbudsjetter, som ytterligere beriker oligarkene i de store bedriftene, og dermed fortsetter den sirkulære flyten.

Det militær-industrielle kompleksets historiske røtter

Dagens djevelske dynamo har ført til en moderne versjon av kolonialisme og imperialisme. Det er derfor interessant å se på kolonialismens første globale epoke:

I den 18. og 19. århundre begynte den stadig akselererende utviklingen av vitenskapelig og vitenskapsbasert industri å påvirke hele verden. Etter hvert som Europas fabrikker pøste ut billige masseproduserte varer, skjedde en endring i verdenshandelens mønstre.

Før den industrielle revolusjonen brakte handelsruter fra Asia krydder, tekstiler og luksusvarer til Europa. For eksempel ble bomullstøy og luksustekstiler vevd i India importert til England. Etter oppfinnelsen av spinne- og vevemaskiner gikk handelen den andre veien. Billig bomullstøy produsert i England begynte å bli solgt i India, og den indiske tekstilindustrien visnet hen, akkurat som den manuelle veveindustrien i England selv hadde gjort et århundre før.

Etter hvert som Europa ble industrialisert, gjorde europeiske våpen en kolonial ekspansjon mulig. Til slutt var hele 85% av verdens jordoverflate under industrilandenes koloniale dominans.

Kolonialismen kan betraktes som et tidlig eksempel på militær-industrielle komplekser.

På dette tidlige stadiet av industrialiseringen ser vi allerede kriger for å få fatt i ressurser. Vi kan også allerede se en sirkulær pengestrøm fra våpenprodusentenes fortjeneste til politikere og deres støttespillere i avisene, og tilbake til våpenprodusentene. Vi kan allerede se djevelens dynamo i virksomhet. Kapittel 2 vurderer disse hendelsenes historie.

Industriell og kolonial rivalisering bidro til utbruddet av første verdenskrig, som andre verdenskrig kan betraktes som en oppfølger til.

Andre verdenskrig var forferdelig nok til å få verdensledere til å beslutte seg for å ende krigs-institusjonen en gang for alle, og De forente nasjoner ble etablert for dette formål. Artikkel 2 i FN-pakten krever at «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.»

Kapittel 3 og 4 drøfter hendelsene som leder opp til verdenskrigene og dagens våpenkappløp. Kapittel 9 drøfter veksten i folkerett og forslag til reformer av FN-pakten.

Nürnberg-prinsippene, som ble brukt i rettssaken mot nazistiske ledere etter andre verdenskrig, sier direkte «Forbrytelser mot freden: (i) Planlegging, forberedelse, initiering eller utøvelse av aggressiv krig eller krig i strid med internasjonale traktater, avtaler eller forsikringer; (ii) Deltagelse i en felles plan eller konspirasjon for gjennomføring av noen av handlinger nevnt under (i).»

Stiftelsen av FN og vektleggingen på folkeretten

Med grunnleggelsen av De forente nasjoner på slutten av andre verdenskrig ble det opprettet et system av internasjonal lov som erstattet militær makt. Loven er en mekanisme for likestilling. Under loven er de svake og mektige i prinsippet like.

De forente nasjoners grunnleggende formål er å gjøre krig ulovlig, og hvis krig er ulovlig, er de mektige og svake likestillte, til de mektiges kraftige irritasjon.

Hvordan kan man lage eller opprettholde et imperium hvis krig ikke er tillatt? Det er bare naturlig at mektige nasjoner er imot folkeretten, siden det er en bremsekloss på deres makt. Til tross for motstanden, var FN imidlertid ganske vellykket i å avslutte den opprinnelige epoken med kolonialisme, kanskje på grunn av maktbalansen mellom øst og vest under den kalde krigen.

En etter en gjenvant tidligere kolonier sin uavhengighet. Men dette varte ikke. Den opprinnelige epoken av kolonialisme ble snart erstattet av nykolonialisme og av «Det amerikanske imperiet».

Det amerikanske imperiet og det militær-industrielle komplekset – som Eisenhower advarte oss mot

De to verdenskrigene i det 20. århundre betydde en fullstendig forandring av økonomiene i de krigførende landene. Et farlig moderne fenomen ble opprettet – det militære industrielle komplekset.

I sin avskjedstale (den 17. januar 1961) advarte USAs president Dwight David Eisenhower om farene ved den krigsbaserte økonomien som andre verdenskrig hadde tvunget hans nasjon å bygge: «… vi har blitt tvunget til å skape en våpenindustri av enormt omfang «, sa Eisenhower,

Dette sammenfallet mellom et enormt permanent militærvesen og en stor våpenindustri er ny i den amerikanske opplevelsen. Den totale innflytelsen – økonomisk, politisk, til og med åndelig – føles i hver by, hvert delstats-parlament, hvert embede i den føderale regjeringen. … Vi kan ikke mislykkes i å forstå de alvorlige implikasjonene av dette. Vårt slit, ressurser og levebrød er alle involvert; det er også selve strukturen i vårt samfunn. … Vi må være på vakt mot anskaffelsen av uberettiget innflytelse, uansett om det er med hensikt eller ikke, av det militær-industrielle komplekset. Potensialet for den katastrofale framveksten av makt på feil steder eksisterer og vil fortsette å eksistere. Vi må aldri la vekten av denne kombinasjonen forstyrre våre demokratiske prosesser. Vi bør ikke ta noe for gitt.

Eisenhowers fremsynte tale fortjener å bli studert av alle som er opptatt av fremtiden til menneskelig sivilisasjon og biosfæren.

Som den snart pensjonerte presidenten påpekte, er det militær-industrielle komplekset en trussel mot både fred og demokrati. Det er ikke unikt for USA, men eksisterer i mange land.

Landene i verden, medlemmer av FN, bruker i dag omtrent 1700 milliarder dollar hvert år på våpen.

Det er åpenbart at mange mennesker lever av krig, og derfor er det riktig å snakke om krig som en sosial, politisk og økonomisk institusjon.

Det militær-industrielle komplekset er en av hovedgrunnene til at krig fortsetter, selv om alle innser at krig er årsaken til mye av menneskhetens lidelse.

USA etter 1945 og hvordan det militær-industrielle komplekset trenger fiender

Det militær-industrielle komplekset trenger fiender. Uten dem ville det visne hen. Således, ved slutten av andre verdenskrig opplevde dette store maktkomplekset en krise, men det ble reddet takket være oppdagelsen av en ny fiende: kommunismen.

USA oppsto fra de to globale krigene som verdens dominerende industrielle makt, og overtok posisjonen som Storbritannia hadde holdt i løpet av 1800-tallet. Økonomiene til USAs rivaler var ødelagt av de to krigene, mens ingen kamper skjedde på amerikansk jord.

På grunn av sin unike posisjon som det eneste store landet med en helt intakt økonomi i 1945, fant USA seg plutselig presset, nesten uvillig, inn i sentrum av verdens politiske scene.

Den nye rollen som «leder av den frie verden» ble akseptert av USA med en viss grad av nervøsitet. Amerikas tidligere holdning hadde vært isolasjon, et ønske om å holde seg utenfor «krigene og kranglene i Europa».

Etter andre verdenskrig ble dette imidlertid erstattet av en mye mer aktiv internasjonal rolle. Kanskje gjenspeilte den nye amerikanske interessen i resten av verden landets mektige og raskt voksende industrielle økonomi og behovet for råvarer og markeder (det klassiske motivet for imperier).

Men offentlig var det imidlertid trusselen fra kommunismen som ble presentert for amerikanske velgere som begrunnelsen for intervensjoner i andre lands interne forhold.

I dag, etter slutten av den kalde krigen, har det blitt nødvendig å finne en annen respektabel motivasjon som kan brukes til å rettferdiggjøre intervensjoner i utlandet. «Korstoget mot kommunisme» er nå erstattet av «krigen mot terror».

Intervensjon og systematiske brudd på folkeretten, inkludert FN-pakten

Til tross for at å starte kriger er et brudd på De forente nasjoners pakt og Nürnberg-prinsippene, har USA nå rundt 1000 militærbaser i 150 land, ifølge Iraklis Tsavdaridis, sekretær for Verdensfredsrådet,

«Etablering av amerikanske baser bør ikke betraktes bare i form av direkte militære endemål. De brukes alltid til å fremme den amerikanske kapitalismens økonomiske og politiske mål. For eksempel har amerikanske selskaper og den amerikanske regjeringen lenge vært ivrige etter å bygge en sikker korridor for amerikansk-kontrollerte olje- og naturgassrørledninger fra Det kaspiske hav i Sentralasia gjennom Afghanistan og Pakistan til Arabiahavet. Denne regionen har mer enn 6 prosent av verdens påviste oljereserver og nesten 40 prosent av gassreservene. Krigen i Afghanistan og opprettelsen av amerikanske militærbaser i Sentralasia betraktes som en viktig mulighet for å gjøre slike rørledninger til virkelighet.»

Siden andre verdenskrig har USA intervenert, enten militært eller hemmelig, i interne forhold i mange land. Disse inkluderer Kina 1945-49; Italia 1947-48; Hellas 1947-49; Filippinene 1946-53; Sør-Korea 1945-53; Albania 1949-53; Tyskland 1950-tallet; Iran 1953; Guatemala 1953-1990-årene; Midtøsten 1956-58; Indonesia 1957-58; Britisk Guiana/Guyana 1953-64; Vietnam 1950-73; Kambodsja 1955-73; Kongo/Zaire 1960-65; Brasil 1961-64; Den dominikanske republikk 1963-66; Cuba 1959 til i dag; Indonesia 1965; Chile 1964-73; Hellas 1964-74; Øst-Timor 1975 til i dag; Nicaragua 1978-89; Grenada 1979-84; Libya 1981-89; Panama 1989; Irak 1990 til i dag; Afghanistan 1979-92; El Salvador 1980-92; Haiti 1987-94; Jugoslavia 1999; og Afghanistan 2001 til i dag.

Av intervensjonene nevnt her, var Vietnamkrigen, bombingen av Kambodsja og Laos og invasjonen i Irak og Afghanistan spesielt forferdelige, noe som resulterte i mange millioner døde, forkrøplede eller fordrevne, de fleste av dem sivile.

Da den kalde krigen endte med Sovjetunionens sammenbrudd, hevdet en tankesmie basert i Washington, med navn «Project for a New American Century» (PNAC) at et strategisk øyeblikk var kommet: USA var nå den eneste supermakten og burde bruke militær styrke til å dominere og omforme resten av verden.

Mange PNAC-medlemmer hadde nøkkelstillinger i administrasjonen til George W. Bush. Disse inkluderer Dick Cheney, I. Lewis Libby, Donald Rumsfeld, Paul Wolfowitz, Eliot Abrams, John Bolton og Richard Perle.

I dag fatter den amerikanske regjeringen beslutninger som virker nesten vanvittige, der de risikerer en atomkrig med Russland og samtidig støter Kina fra seg.

I det lange løp kan et slikt overmot ikke lykkes. Overforbruk på krig vil føre til et økonomisk sammenbrudd.

Sivilisasjons-krise

Når vi begynner det 21. århundre og det nye årtusenet, synes det som vår vitenskapelige og teknologiske sivilisasjon er i en kriseperiode.

I dag, for første gang i historien, har vitenskapen gitt menneskeheten muligheten for et liv i komfort, uten sult og kulde og uten den konstante trusselen fra smittsomme sykdommer.

Samtidig har vitenskapen gitt oss makten til å ødelegge sivilisasjonen gjennom termonukleær krig, samt makten til å gjøre planeten ubeboelig gjennom forurensning og overbefolkning.

Spørsmålet om hvilke av disse alternativene vi velger, er et spørsmål om liv eller død for oss selv og våre barn.

Vitenskap og teknologi har vist seg å være tveegget instrument, i stand til å utrette gode ting eller utrette stor skade, avhengig av hvordan vi bruker den enorme makten over naturen som vitenskapen har gitt oss.

Av denne grunn er en etisk tankgang nødvendig nå mer enn noen gang før.

Visdommen i verdens religioner, den menneskelige tradisjonelle visdommen, kan hjelpe oss når vi forsøker å sikre at vår overveldende materielle fremgang vil være for det gode, snarere enn katastrofal.

Sivilisasjons-krisen som vi står overfor i dag har blitt skapt av den hastigheten som vitenskap og teknologi har utviklet seg i. Våre institusjoner og ideer justerer seg for sakte til denne forandringen.

Den store utfordringen som historien har skapt for vår generasjon, er oppgaven med å bygge nye internasjonale politiske strukturer som er i harmoni med moderne teknologi. Samtidig må vi utvikle en ny global etikk, som erstatter våre snevre lojaliteter med lojalitet til menneskeheten som helhet.

På langt sikt, på grunn av de enormt ødeleggende våpnene som er produsert gjennom misbruk av vitenskap, kan sivilisasjonens overlevelse bare sikres dersom vi er i stand til å avskaffe selve institusjonen krig.


Oversatt som Creative Commons fra The Transnational Foundation for Peace & Future Research. John Scales Avery er teoretisk kjemiker ved Københavns Universitet. Han er kjent for sine bøker og forskningspublikasjoner innen kvantekjemi, termodynamikk, evolusjon og vitenskapens historie. Mellom 2004 og 2015 fungerte han også som formann for det danske fredsakademi.