Winnie Mandela (1936-2018) – et forbudt portrett

Av Olivier Ndenkop

Den 2. april 2018, i en alder av 81 år, døde Sør-Afrikas mor. Hun skjulte aldri sin skuffelse over å se landet gradvis synke ned i en ny apartheid preget av framveksten av rasisme og kriminalitet, forverring av ulikheter, osv. Hennes kritikk av de suksessive presidentene i Sør-Afrika, som begynner med hennes tidligere ektemann Nelson Mandela, antyder skuffelsen opplevd av denne eksepsjonelle militante aktivisten.

Winnie, et ukjent navn

Uten tvil er navnet Mandela grunnen til deler av hennes popularitet. Men det kan ikke sies at Winnie Mandela døde anonymt, bare kjent for å ha vært gift med en historisk leder.
Og faktisk er Winnie fornavnet valgt av en sjarmerende jente: Nomzamo Winifred Zanyiwe Madikizela.

Hun var sosialarbeider av utdannelse og yrke, og giftet seg med et medlem av African National Congress (ANC), det sørafrikanske nasjonalistiske partiet, på slutten av 1950-tallet. Mannens navn? Nelson Mandela. I 1961, med to barn på armen, blir bruden forlatt av mannen. Han har nettopp dratt for å hente våpen, for å gå under jorden. Han ønsker å kjempe mot apartheidregimet som kvelte de svarte.

Da mannen hennes ble arrestert i 1962 og senere dømt til fengsel på livstid, hadde den unge Winnie Mandela fortsatt valget mellom å forlate en mann som ikke lenger var ved hennes side, eller kjempe for løslatelsen. Hun valgte den andre muligheten.

Slik ble den unge sosialarbeideren en militant aktivist, i håp om å befri Nelson Mandela og rive ned segregeringsregimet i landet. Det hele var en fjern drøm i Sør-Afrika på 60-tallet. Men Winnie mistet ikke motet. Hun ble utvilsomt hjulpet i denne titaniske oppgaven av kjærligheten hun følte for sin mann, som forlot henne for tidlig, innesperret, mens han forsvarte en edel sak.

Fra 1970 blir Winnie Mandela en stor person i ANC. Men engasjementet hadde en pris. Og Winnie betale for det med å bli arrestert mange ganger og andre overgrep, noe som paradoksalt nok økte hennes berømmelse. Som et resultat, var Winnie ikke lenger anonym da Nelson Mandele forlot fengselet i 1990. Hun var da en kjent og anerkjent motstandskjemper. Hun var «Nasjonens mor» og skandalene der hennes navn er nevnt, endrer ikke denne berømmelsen.

Uenighet mellom Winnie og Nelson Mandela

Bildene av Winnie og Nelson Mandela med hevete knyttnever gikk verden rundt da den mest berømte fangen i verden ble løslatt i 1990. Men dette ekstraordinære parets popularitet skjulte noe fundamentalt: de to ektefellene er bedre kjent enn de kjenner hverandre. Faktisk, bare ett år etter deres første møte, giftet de to forelskede seg. Mindre enn to år etter bryllupet, gikk Nelson Mandela under jorden. Han ble arrestert i 1962. Han ble dømt og tilbrakte 27 år i fengsel. Under fangenskapet møter han sjelden sin kone. Visittene varer maksimalt 40 minutter. Det betyr at Nelson og Winnie Mandela ikke bodde mer enn to eller tre år sammen. Verre, i 30 år utviklet seg i to forskjellige (eller til og med motsatte) retninger. Den konkrete kampen for kvinnen, fengselsoppholdet for mannen. Opplevelsene former rammeverket, de to personlighetene er gjenforent, men er ikke lenger enige om hvor kampen skal gå eller midlene som bør brukes.

I motsetning til Nelson, som sa seg enig i å la sør-afrikanske landområder og gruver forbli i hendene på den hvite minoriteten, sto Winnie, som kraftig hevdet at apartheid ikke var over mens landets rikdom forble konsentrert i hendene på en minoritet. ‘Jerndama’ ønsker en nasjonalisering uten kompensasjon av land som var erobret av de hvite bøndene. Dette var ikke blant Madiba sine prioriteringer. Den politiske uenigheten var dyp. Og skilsmissen noen år senere (1996) var bare en sentimental skilsmisse av to ektefeller som allerede var adskilt på det politiske området.

I et intervju gitt til den franske journalisten François Soudan i september 2017, sa Winnie Mandela:

«Mandela og jeg var uenige om mye. Fra begynnelsen har han og hans nærmeste gjort feil i forhandlingene med den hvite makten. Vi betaler prisen for dette i dag. For eksempel, problemet med land. Med hvilken rett skulle vi betale for å innløse det som ble revet fra oss med våpen? Og med hvilke penger? Kapitalen forblir i hendene på den hvite minoriteten. Ingenting har endret seg.

Ti år tidligere uttrykte hun den samme skuffelsen til Stephen Smith og Sabine Cessou, medforfatterne av boka Winnie Mandela, Sør-Afrikas svarte sjel.

Winnie Mandelas vrede er berettiget. I over et kvart århundre etter avskaffelsen av apartheid forblir Sør-Afrika «eiendommen» til den hvite minoriteten som styrer mer enn 73% av landet og nesten alle gruver. 30% av befolkningen er arbeidsledige, for det meste svarte. Rasisme og alvorlig kriminalitet vender tilbake i galoppfart. Men siden 1994 regjeres landet av medlemmer av ANC. Tydeligvis ser de sistnevnte ikke lenger et behov for å kjempe, fordi de nå er millionærer eller milliardærer.

Winnie, trofast mot kampen

For Winnie var dette uakseptabelt. Selv med fare for å lide under hennes partikameraters vrede, ble hun talsmann for de millionene av sør-afrikanere som fra landets slumområder anklager ANC-lederne for å ha alliert seg med det hvite oligarkiet for bedre å utnytte dem.

Mama Winnie, som mange av hennes tilhengere kaller henne, bestemte seg for å bo i Soweto, mens hennes kamerater fra i går levde gode dager i Johannesburg og andre eksklusive nabolag. Fordi hun levde permanent blant de fattige, var Winnie derfor den mest autoritative stemmen for å dømme ledernes handlinger i et fattig miljø. Derfor hennes popularitet blant taperne.
Dette er ikke tilfelle med presidentene som har etterfulgt hverandre som landets leder, nemlig Nelson Mandela, Thabo Mbeki, Jacob Zuma og Cyril Ramaphosa.

Winnie og «de urørbare»

Winnie var ikke en værhane som dreide seg når vinden snudde. Hun hadde sterke ideologiske og politiske overbevisninger og skjulte ikke sin tilhørighet til de som forsvarte samme sak. I hennes hjemland var hun nær Julius Malema, den tidligere lederen av ANC sin ungdomsliga, som ble ekskludert fra partiet i 2012 fordi han krevde nasjonalisering av land og gruver konsentrert i hendene på noen få oligarker. Manlema, som ble fortrolig med Winnie Mandela kort tid før hennes død, ga henne denne hyllesten: «Fordi Mama [Winnie] bodde blant sitt folk og fordi hun aldri forrådte det, ga de henne hederstittelen Nasjonens mor. Det er hva vi kom hit for å feire; livet til noen som aldri så ned på kampen til de svarte og de fattige massene».

I 2017 spurte François Soudan Winnie Mandela følgende spørsmål: «Det er for eksempel rett ved siden av en statsleder som tviholder på makta: 93-årige Robert Mugabe. Hva synes du om hans utvikling? Winnies svar er utvetydig: «Hør her, i apartheid-epoken, da vi kjempet mot et rasistisk, ondskapsfullt, morderisk undertrykkende apparat, var Robert Mugabe og Zanu-PF blant de få som tilbød oss hjelp og beskyttelse, mens de vestlige landene som fordømmer dem i dag samarbeidet med det hvite regimet. Robert Mugabe er en gammel venn, og du vil ikke høre meg si noe ille om han. Jeg forbyr det. Dette gjelder også Muammar Gaddafi og om alle de som hjalp oss.»

Winnie på tiltalebenken

Som alle kjente personer som våger å motsette seg interessene til verdens herrer, har Winnie Mandela blitt demonisert. Hennes image ble dratt gjennom søla av de som framstilte henne som en «kontroversiell» kvinne. Men å snakke om kontroverser er å glemme det harde livet hun opplevde i apartheid-tidens Sør-Afrika, etter fengslingen av mannen hennes. Samtidig må jeg si at African National Congress (ANC) var litt ansvarlig for situasjonen den befant seg i. På et tidspunkt i kampen mot apartheid, på slutten av 1970-tallet, ønsket ANC-lederne å gi kampen et personfokus. Under demonstrasjonene, på bannerne, var det et gammelt bilde av Nelson Mandela og et foto av ham og henne. Når jeg ser disse bannene, sier jeg alltid at vi la Nelsons store frakk på Winnies skuldre. Slik ble legenden om ‘nasjonens mor’ født.»

Han fortsetter: «Det var en rolle som var for stor for henne. Hun var fortsatt en ung mor, uten ekte politiske overbevisninger. Ganske visst hevdet hun allerede å være langt til venstre, og hun var for den væpnede kampen til slutten, men hun ville ha slitt med å bygge en sammenhengende politisk program. Man sammenlignet henne hele tiden med Nelson Mandela, som var en ruvende skikkelse, som allerede hadde tenkt på Sør-Afrikas fremtid og som hovedsakelig hadde en strukturert politisk tankegang. Alt dette virket imot den unge Winnie Mandela.

Den som sier dette vet hva han snakker om. Jean Guiloineau er en ekspert på Sør-Afrika. Han har skrevet en biografi av Nelson Mandela og oversatt flere av hans bøker.

Winnie Mandela var ikke en ulastelig person. Som alle mennesker snublet hun ofte. Men hun kjempet stort sett den gode kampen, som fortjener anerkjennelse og respekt. Videre, er vedvarende urettferdigheter i Sør-Afrika bevis på at kampen må fortsette.


Med velvillig tillatelse fra Investig’action