John Heartfeld – «Den som leser borgerlige aviser blir blind og døv»

TcS, Med unnskyldninger til John Heartfield

Tortilla con Sal (Nicaragua)

John Heartfields sterke fotomontasje av sosialdemokratiske medier som en avis/kålhode/fascist i Nazi-Tyskland forblir like overbevisende og relevant nå som den var da. Han kalte montasjen «Den som leser borgerlige aviser, blir blind og døv.» Ingenting kunne være mer sant i dag. Nyhets- og underholdningsmediene i NATO-landene tjener overveldende som deres regjeringers propagandaavdeling. De har alltid jobbet for å skape falske overbevisninger og for å rettferdiggjøre vestlig aggresjon mot de delene av verden der majoriteten av verdens innbyggere bor. I den rollen har de blitt stadig mer desperat siden den økonomiske krisen i 2008.

Det grunnleggende bedraget i vestlige desinformasjons-medier er å skildre seg selv som fryktløse forsvarere av borgerrettigheter i sine egne land, samtidig som de støtter og skjuler vestlig-støttete folkemord og massedrap rundt om i verden. De har for eksempel gjort lettere flere tiår med israelsk etnisk rensing i Palestina; nazi-militser sitt pågående folkemord i Ukraina; masseterror av pseudo-islamistiske NATO-stedfortredere i Libya og Syria; et flere tiår gammelt folkemord motivert av mulitnasjonale selskapers interesser i Kongo; i Latin-Amerika er det dysfunksjonelle regimer som myrder sine egne folk i stor stil i Colombia og Mexico. Disse bedragene blir pålagt som udiskutable sannheter, digitalt gjengitt og forsterket av ustanselige antydninger, falske bekreftelser og systematisk utelatelse i alle slags medier.

Denne prosessen brukes ikke bare om fakta i en gitt hendelse, men også om praktisk talt automatiske kulturelle og ideologiske uendelige tilbakekoblinger som involverer folks identitet og verdier. Hovedsakelig er det nettopp de liberale og sosialdemokratiske vestlige mediene som som roper høyest om friheter hjemme som er de samme som sprer unnskyldninger for sikkerhets-regimene som for tiden blir pålagt Nord-Amerika og Europa mer intenst enn noensinne. For noen år siden var tilfellet WikiLeaks et glimrende eksempel på denne virkeligheten. Ledende liberale og sosialdemokratiske medier, fra New York Times til Storbritannias Guardian, brukte Julian Assange. Da de følte at de hadde oppnådd tilstrekkelig skadekontroll over WikiLeaks sine avsløringer, angrep de ham og tilrettela for de falske påstandene om voldtekt og det svenske aktoratets grove prosedyremisbruk.

Tilsvarende hadde Edward Snowden-saken praktisk talt ingen effekt på misbruket og institusjonaliseringen av styresmaktenes overvåkning. Langt fra å bli redusert, har USA og deres allierte sine regjeringer i stedet systematisk innlemmet global datainnsamling av overvåkings-giganter som Facebook og Google og deres datterselskaper som Whatsapp.

Nå jobber mediene i NATO-land for å fremme en sjokkert overraskelse over at et profittdrevet monster som Facebook markedsførte brukernes private informasjon til tredjeparter. Men dette var deres forretningsplan helt fra begynnelsen, akkurat som hos Google.

I årevis har vestlige liberale medier fremmet disse bedrifts-parasittene som fantastiske innovatører. Men banal masseovervåking og kontroll er selve kjernen av disse bedriftene, og det samme er det uløselige forholdet mellom disse korporative gigantene og sikkerhetsapparatet til landets styresmakter.

Vestlige store mediebedrifter, særlig liberale og sosialdemokratiske korporative medier, har således praktisk talt null legitimitet som forsvarere av menneskerettigheter, enten det gjelder deres utenriksdekning eller dekning av innenriks friheter. I Nord-Amerika og Europa har de vært i stand til å framstille seg som menneskerettighetsforkjempere fordi vestlig korporativ kapitalisme har tvunget fram en drastisk løsrivelse av personlig identitet, særlig kjønn og etnisk identitet sammen med den bredere kulturelle og ideologiske tankegangen, fra den økonomiske og politiske virkeligheten. For eksempel betrakter de fleste i Vesten fortsatt sitt samfunn som demokratier, til tross for den største plyndringen av offentlig sektor noensinne, utført av vestlige korporative oligarkier etter 2008-krisen for å bevare sitt korrupte, utnyttende økonomiske system.

(Kronikken fortsetter under bildet)

Orginalen fra 1930. «Jeg er et kålhode, dere kjenner meg på mine blad/ Jeg skjønner ikke bæret av problemer/men jeg holder meg i ro og håper på en redningsmann/jeg ønsker å forbli et kålhode! / Jeg vil ikke se og høre / statsstyret vil jeg ikke blande meg inn i / og selv hvis man skulle ta fra meg alt/ ville ikke et rødt blad havne i mitt hus!»

I Latin-Amerika og Karibia har regionens eliter etterapet sine nordamerikanske og europeiske herrer, samtidig som de forsøker å møte Kinas voksende globale økonomiske dominans. I denne nye multipolare verdensorden forsøker de å ta vare på sine egne interesser: for det første sin egen fæle grådighet, og på en fjern andreplass, ta vare på sine lands nasjonale interesser gjennom en nyliberal politikk. Imidlertid fortsetter deres nykoloniale undertrykkelse på vegne av fascismen i USAs sikkerhetsstat og mulitnasjonale selskaper.

Et perfekt eksempel på dette har vært hvordan viktige bevis holdes tilbake. De var innhentet av FBI i forbindelse med dødsfallet, nesten sikkert et selvmord, av spesialanklager Alberto Nisman i Argentina i januar 2015. En granskning fra den autoritative gravende journalisten Raúl Kollmann har konkludert med at FBI innhentet Nismans e-post og Whatsapp-poster, for deretter å nekte å gjøre dem tilgjengelige for argentinske myndigheter, unntatt selektivt. Dette gjorde det mulig for Argentinas rettsvesen, som tjener president Macris høyreorienterte regjering, å manipulere og misbruke den juridiske prosessen for å angripe tidligere president Cristina Fernandez de Kirchner.

Vestlige store mediebedifter utelater slike detaljer, akkurat slik de bevisst utelot at mens over 80% av kubanerne stemte i Cubas nylige valg, gjorde færre enn 50% av velgerne det i de colombianske valgene. Vestlige korporative medier fremmer propagandaens falskhet, at et flertall av mennesker i Latin-Amerika nå støtter høyreorienterte politiske bevegelser og regjeringer, med den falske betegnelsen «konservativ tilbakekomst».

I virkeligheten har korrupsjon, vold og illegitimitet tatt over i Argentina, Brasil, Colombia og Mexico. På samme måte er Ecuador, Peru og Chile i dyp krise, med regjeringer som fremmer en politikk som undergraver eller direkte angriper flertallets økonomiske velvære. Men praktisk talt ingenting av denne virkeligheten på kontinentet får proporsjonal dekning i vestlige mediers dekning av Latin-Amerika.

Nordamerikanske og europeiske medier og vestlige menneskerettighets/frivillige organisasjoner pleier å fokusere sin rapportering om Latin-Amerika på andre ting. De overdriver og beskriver feil krisen i Venezuela; de fremhever og legitimerer juridiske angrep på de tidligere presidentene Lula da Silva og Cristina Fernandez; og demoniserer de utvilsomt populære og vellykkede regjeringene til Evo Morales i Boliva og Daniel Ortega i Nicaragua.

2018 er allerede i ferd med å bli enda mer konfliktfylt for Latin-Amerika enn fjoråret, som var traumatisk nok. I nær framtid vil den viktigste regionale hendelsen være president- og parlamentsvalget i Venezuela. Vestlige korporative medier og frivillige/menneskerettighets-organisasjoner vil gjøre alt de kan for å fremme den nykoloniale intervensjonistiske agendaen til USAs styresmakter og deres like korrupte regionale allierte. For dem, som tjener og skjuler hva imperialistene egentlig gjør, faller statlig korporativ fascisme naturlig.

 

Tortilla con Sal er et nicaraguansk skrivekollektiv. Tillatelse til viderformidling gitt på nettsiden.

http://tortillaconsal.com/tortilla/node/2394