Bernie Sanders erklærer sin lojalitet til amerikansk imperialisme

Mange – også utenfor USA – som gjennomskuet Clintons hykleri og ønsket en fredeligere politikk, heiet på Bernie Sanders.   (CC Wikimedia)

Av Tom Hall/ WSWS

Forrige torsdag holdt senator Bernie Sanders en viktig utenrikspolitisk tale ved Westminster College i Fulton, i delstaten Missouri. Hans tilhengere i venstre-liberale medier (nær Det demokratiske parti), framstilte talen som en utgreiing av hans «progressive» og «radikale» utenrikspolitiske visjon. Men talen var i realiteten en åpen erklæring om hans støtte til amerikansk imperialisme.

Stedet han valgte for talen er meget symbolsk. Sanders holdt talen på det samme universitet hvor Winston Churchill holdt sin berømte «Jernteppe»-tale i 1946, som kunngjorde lanseringen av den kalde krigen. Det var flere beundrende henvisninger til Churchill i talen, der Sanders framstilte Churchills tale som et progressivt og demokratisk manifest.

«I den talen», sa Sanders,» definerte han sitt strategiske konsept som ikke noe mindre enn sikkerhet og velferd, frihet og fremgang, av alle hjem og familier, for alle menn og kvinner i alle land’. For å gi sikkerhet til disse utallige hjemmene, sa han, ‘må de bli skjermet fra de to gigantiske svøpene, krig og tyranni.'»

I virkeligheten spilte talen til Churchill, en innbitt reaksjonær og forsvarer av det britiske imperiet, en stor rolle i utviklingen av den anti-kommunistiske ideologien under den kalde krigen. Under dekke av å motsette seg det sovjetiske «tyranniet», utførte USA utallige forbrytelser, fra krigene – nesten folkemordene – i Korea og Vietnam, til flere regimeendringer (Guatemala, Iran, Kongo, Chile), der CIA erstattet valgte regjeringer med brutale militærdiktaturer.

Skult innblanding og vold i utlandet ble ledsaget av politisk undertrykkelse og trusler hjemme, i form av McCarthy-tidens forfølgelse av sosialistiske og venstreorienterte i den amerikanske arbeiderklassen, og forfølgelsen av sosialistiske intellektuelle.

Ved å velge denne arenaen og omfavne Churchill, forsøkte Sanders å fastslå sin anti-kommunistiske legitimitet for den herskende klassen. Dette ble understreket av hans helhjertede omfavnelse av den McCarthy-lignende anti-russiske kampanjen som hans kolleger i Det demokratiske parti spyr ut i dag. Som på 1940-, 50- og 60-tallet, forsøker det «liberale» establishmentet i Det demokratiske parti og deres allierte i media, som New York Times, å piske opp et anti-russisk hysteri. De har to målsettinger: å forberede seg på en atomkrig mot Russland og å innføre en politisk sensur i USA, spesielt av internett, angivelig for å bekjempe russisk-inspirerte ‘falske nyheter’.

I Sanders sin oversikt over verdenspolitikken, er den russiske regjeringen den viktigste kilden til «økningen i autoritære tendenser og høyreekstremisme – både innenlands og utenlands». Sanders pekte ikke på Washington, men på Moskva, og uttalte at «kleptokrater, som Putin i Russland, bruker splittelse og forulempelser som et verktøy for å berike seg selv og de som er lojale mot dem.»

Sanders omfavnet Det demokratiske parti sin fortelling, som mangler ethvert grunnlag og er utelukkende basert på påstander fra amerikanske spiontjenester om russisk innblanding i det amerikanske valget. «Vi så denne anti-demokratiske innsatsen i valget her i USA i 2016,» forklarte han, «der vi nå vet at den russiske regjeringen var aktiv i en stor innsats for å undergrave en av våre største styrker: integriteten av valgene våre og vår tro på vårt eget demokrati.»

I denne hyllesten til «integriteten til valgene våre», la Sanders sin kampanjeretorikk på hylla. I valgkampen hadde han gått kraftig ut mot enkelte av Høyesteretts avgjørelser, som i  realiteten fjernet alle restriksjoner på at bedrifter kan kjøpe valg og politikere. Han glemte også å nevne e-postene fra Det demokratiske parti som avslørte partiledelsens forsøk på å sabotere nettopp Sanders sin kampanje.

Den eneste direkte referansen Sanders kom med om Trumps fascistiske FN-tale tirsdag, var en kritikk av Trumps manglende direkte angrep på Russland for å ha undergravd «integriteten i valgene vårt og troen på vårt eget demokrati.» Han sa ingenting om Trumps trusler om folkemord, å «totalt ødelegge» Nord-Korea.

«Vårt mål er ikke bare å styrke det amerikanske demokratiet,» sa Sanders, «men å jobbe i solidaritet med demokratiske støttespillere over hele verden, inkludert i Russland. I demokratiets kamp mot autoritært styre har vi tenkt å vinne.» [min uthevelse]. Gitt at USA i årevis har finansiert ‘fargerevolusjoner’ mot Moskva-vennlige regimer i det tidligere Sovjetunionen, kan denne uttalelsen bare forstås som en skjult trussel om å fortsette arbeidet med å styrte Putins regjering.

Sanders fremmet den amerikansk-skapte borgerkrigen i Syria, og fordømte «russisk og iransk støtte til Bashar al-Assads nedslakting i Syria», mens han kritiserte FN for å være «for sakte eller uvillig til å handle». Samtidig beklaget han USAs støtte til den saudiarabiske krigen i Jemen, der han sa den «gir styrke til autoritære ledere som insisterer på at vår støtte til de rettighetene og verdiene [som USA angivelig støtter i Syria] ikke er alvorlig ment.» Helt rett!

Sanders forsvarte Obama-administrasjonens atomavtale med Iran, som ble oppnådd ved å innføre knusende sanksjoner for å kvele landets økonomi. Han oppfordret til lignende straffetiltak mot Nord-Korea. Dette viser at Sanders, til tross for kritikk av Trumps hensynsløshet, ikke er uenig i administrasjonens strategiske mål om å kue eller styrte det ustabile regimet i Pyongyang. (Sanders viste dette allerede i et intervju i april, da han sa Trump var «på rett spor» i Nord-Korea). Forskjellen er bare at Sanders foreslår å gjøre dette gjennom en økonomisk blokade, som i seg selv utgjør en krigshandling.

Senatoren fra delstaten Vermont forsøkte å skjule hvor krigslysten talen var med en stor dose retorikk om «demokrati» og «menneskerettigheter». Han kom med en viss kritikk av de CIA-orkestrerte kuppene i Iran og Chile og krigene i Vietnam og Irak. Imidlertid behandlet han ikke disse hendelsene som imperialistiske forbrytelser utført av den amerikanske styrende eliten, men som utenrikspolitiske «feil» som negativt påvirket Washingtons globale interesser på lang sikt.

I hans tankegang, var Vietnamkrigen basert på den «diskrediterte dominoteorien» om spredningen av kommunismen i hele Sørøst-Asia. Krigen i Irak var «basert på en tilsvarende feilaktig analyse».

Sanders tale avslører igjen bedrageriet i hans valgkamp, der han hevdet å være «sosialist». Ordet «sosialisme» var uansett praktisk talt fraværende i hans nyeste tale. Begrepet «demokrati», hovedsakelig brukt i forbindelse med fremme av «demokrati» mot nasjoner og regimer som er mål for ødeleggelse, ble brukt 21 ganger.

Sanders har lenge vært tilhenger av amerikansk imperialisme, et faktum han har forsøkt å skjule ved å så mye som mulig unngå diskusjoner om utenrikspolitikk. Han var tilhenger NATO-krigen på Balkan på 1990-tallet. Han stemte for loven i 2001 som ble brukt som grunnlag for invasjonen av Afghanistan, og som siden har blitt brukt som hjemmel for militære angrep, dronemord, tortur og andre forbrytelser i utlandet; samt bruk av militære domstoler, varetekt på ubestemt tid uten rettssak, et enorm overvåkingsapparat og andre politistatmetoder i USA.

I 2015, på spørsmål om anti-terrorisme under en Sanders-administrasjon ville inkludere spesialstyrker og droneangrep, svarte Sanders: «Vel, alt dette, og mer.»

Sanders tale har fått voldsom ros fra «venstreorienterte» medier med forbindelser til Det demokratiske parti. En artikkel i The Nation hadde overskriften «Bernie Sanders holdt akkurat en av de beste talene i sin karriere.» Magasinet kalte Sanders tale «genuint internasjonalistisk» og en «nødvendig og verdifull motsetning til Trump.»

 

Én kommentar

Kommentarer er stengt.