De overlevende fra Grenfell Tower: «Vi forlanger at de som har gjort dette, skal bli straffet»

Foto: Socialist Equality Party

 

Av reportere fra WSWS

Socialist Equality Party har vært Ladbroke Grove i forkant av det offentlige møtet Grenfellbrannen – sosialt mord: En forbrytelse mot arbeiderklassen.

Munira er en overlevende etter brannen. Hun rømte fra Grenfell Tower sammen med sin mann og barn. Hun bodde der i ni år, mens mannen hennes og deres tre barn alle var født der. Da hun beskrev hvordan hun rømte, var Munira kritisk til beredskapstjenestens råd til beboere, å bli værende i den brennende høyblokken:

«Det var omtrent kl. 00.30 da vi dro,» sa hun. «Vi har mistet mange mennesker. De ble fortalt, ‘Bli værende, vi kommer for å hjelpe’. Jeg ringte min venn nesten klokka kvart på tre [mer enn to timer etter at brannen hadde startet] og fortalte henne at hun burde roe seg. Noen ble fortalt av brannvesenet at de skulle komme tilbake med en maske. Hvis du skal redde folk, hvorfor har du ikke med deg en maske? Ved å fortelle dem å gå ned og komme opp igjen, hvor mange liv gikk tapt?»

Da hun ble spurt hvem hun mente var ansvarlig for brannen og de omkomne, sa hun: «De viktigste menneskene er kommunen, Royal Borough of Kensington og Chelsea (RBKC). Vi var imot alt dette [å sette brannfarlig kledning på høyblokkens utside]. Vi holdt møter og signerte underskriftkampanjer. Vi sa nei, men de hørte ikke etter. De bare fortsatte, og gjorde det. Vi signerer et opprop som krever at hele regjeringen må gå av. De burde bli straffet; De bør ikke få gjøre dette mot noen andre.»

«Vi sa at vi ikke var fornøyd med kledningen. Hva er meningen med den, bare for å se bra ut? De bygde en ny skole [med lignende kledning]; De ønsket å matche den.»

Innbyggerne hadde store problemer med heisene som «pleide å stanse hver dag. Min venn bodde i 23. etasje med to barn. Hun måtte gå opp og ned hver andre eller tredje dag. Hun måtte gjøre det med barnevogna og en baby. Jeg måtte ringe skolen og si at jeg ikke kunne komme fordi heisen var ute av drift. De fortsatte å stanse de siste to årene, da de holdt på med oppussingen.»

Munira mistet mange venner i infernoet: «Jeg vet om 15 familier – ektemenn, koner, besteforeldre, barn, tanter, omtrent 30 personer. En av mine venners pappa døde i heisen, men likskuet sa han hadde kastet seg ut vinduet. Det var i 18. etasje. Det var en familie på fem personer, men de har bare funnet ett lik. Hvor er resten av de omkomne?

«Vi ber at den som har gjort dette, blir straffet. Vi vet at de gjorde det med vilje, for å bli kvitt oss. Jeg sier dette fordi siden jeg giftet meg, har vi ikke ringt kommunen en eneste dag for å be om ytelser eller noe slikt. Min mann jobber dag og natt for å forsørge oss. Det eneste vi får, er for min far, men han har jobbet i dette landet i mange år.»

Når det gjelder at kommunen tillot gassrør å bli bygget i trappeoppgangene, sa Munira, «Vi sa nei. Noen hadde plassert varmtvannsberederen rett foran inngangen [til en leilighet]. Så hvis du hadde møbler … la de inn rør for varmt og kaldt vann, de måtte bygges inn. En fyr kom for å be om tillatelse til å installere rørene. Jeg spurte hvorfor ikke de kunne byttes ut der de var, og de sa at det var ‘for dyrt’. Så igjen handler det om å spare penger.

«Min svigerfar har demens og de ville komme for å få ham til å skrive under. Rydon, entreprenørene, gjorde det. De fikk ham til å skrive under på papirer som sa at han var fornøyd med deres arbeid, selv om han ikke var det».

«Folk jeg kjenner var uavhengige, de jobbet som alle andre. De betaler skatt i dette landet som alle andre, så jeg vet ikke hvorfor de klassifiserte oss slik. De [regjeringen og kommunen] er de virkelige bedragerne.»

Munira har ingen tro på den offentlige granskningen: «Den offentlige granskningen er en del av dem, men vi vil stå sammen. Vi skal kjempe mot dem.»

Hun takket oss for vår kamp for å finne sannheten om brannen og kravet om at de ansvarlige skal bli stilt for retten: «Støtten gjør oss sterkere, og vi er takknemlige for at mennesker har kommet for å støtte oss. De [regjeringen og kommunestyret] forventet ikke at samfunnet, lokalsamfunnet skulle komme for å støtte oss.»

Juliette, en pensjonert cateringmanager, sa: «Jeg er fra Queens Park. Det er omtrent 10 minutters gange herfra, langs Harrow Road. Jeg tror folk ble helt oversett fordi de er fattige. Ingen bryr seg om hva de sier. Så jeg mener dette er sosial rensing. Selv etter at brannen skjedde, kom ingen for å hjelpe – noen for å gi deg mat og vann, noe som helst. Men ingenting skjedde.»

«Etter i dag vil pengene som folk har samlet inn på nettet bli overlevert til Røde Kors. Hvorfor vil du gi Røde Kors penger når du vet at Røde Kors gir penger til sine ledere? De havner ikke hos menneskene de er ment for. Hvorfor blir pengene gitt til dem?

«Hvor er de overlevende, hvor mange mennesker døde? Når skal vi bli vist bildene av folk som overlevde i avisene?

«De visste at kledningen var brannfarlig, men de ønsket å redusere kostnadene med 10 millioner pund. Det henger ikke på greip. De kunne ha bygget en ny bygning i stedet for å pusse opp den de allerede hadde.»

Angående den offentlige granskningen som blir ledet av tidligere dommer sir Martin Moore-Bick, sa hun: «Jeg forstår ikke hvorfor de har utnevnt rike mennesker til å lede panelet som skal håndtere mennesker de ikke egentlig forstår. Deres sosiale status er forskjellig. Kvinnen de utnevnte [som kommuneleder, Elizabeth Campbell] har ingen anelse om hvordan det er å bo i høyblokker, hva det medfører i hverdagen.»

Da hun ble spurt om hva hun tenkte om at politiet hadde tenkt sikte selskapet for uaktsomt drap, sa Juliette: «Dette var overlagt drap. De visste at det var brannfarlig, men de ønsket å bruke det billigste alternativet de hadde. Du kan ikke gamble med folks liv. Du kan ikke gjøre det.»

På spørsmål om hvorfor ingen hadde blitt arrestert av politiet, sa Juliette: «Jeg tror at de involverte også er de samme folkene som driver selskapene som laget disse produktene, så hvordan kan de bli arrestert? Og de selger til de samme selskapene. De er alle forbundet med hverandre. Så hva undersøker de? Hvem skal arrestere dem? De er alle i lomma på hverandre.

«Jeg satt på bussen til Edgeware, og du kan se en boligblokk der de installerer den samme typen kledning. Hvorfor bruker de den fortsatt? Skal de bli kvitt 100 bygninger i London? Det er veldig trist. Våre barn vil vokse opp og vite at med sin sosiale status, betyr de ingenting i vår tid.»

Da hun ble spurt om sosial rensing i området der hun bor, sa Juliette: «Det er et treningsstudio eid av kommunen, som ble solgt. Vi underskrev et opprop for å stoppe det som skjedde. Jeg tror mer enn 100.000 skrev under. Men det spiller ingen rolle hva du sier eller hva du stemmer på, de hører ikke etter.»

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s