Carla del Ponte trekker seg: «Den syriske opposisjonen består bare av terrorister» – likevel er hun ikke upartisk

Carla del Ponte (bilde: NATO)

Russia Today intervjuer Michel Raimbaud

For den tidligere franske ambassadøren Michel Raimbaud er avtroppende aktor Carla Del Ponte selve innbegrepet av manglene, fordommene og konstruksjonsfeilene i det internasjonale rettssystemet.

RT: «Den syriske opposisjonen består bare av terrorister», sa lederen for FNs granskningskommisjon for Syria da hun kunngjorde at hun hadde til hensikt å gå av. Hva betyr denne gesten fra Carla Del Ponte? Deler du hennes syn på den syriske opposisjonen?

Michel Raimbaud: Carla del Ponte er tidligere aktor i de internasjonale krigforbrytertribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Etter å ha blitt med i FNs granskningskommisjon for Syria i september 2012, har Carla Del Ponte en fremtredende plass i det såkalte internasjonal rettssystemet. På grunn av at hun angivelig «snakker rett fra levra,» hennes «overbevisninger,» som blir ansett å være uortodokse, og at hun ofte protesterer, har hun forført vestlige hovedstrøms-media. For dem, representerer hun en liketil rettferdighet, som ikke er belemret med diplomatisk, politisk eller juridisk forsiktighet.

Men dette betyr ikke at man kan gjøre Del Ponte til et ikon for rettferdighetens sak. Det betyr ikke at hun er streng og rettferdig i sine uavhengige standpunkt, i sitt arbeid og i sine tilnærminger. Hun er på langt nær akseptabel for alle nasjoner.

For meg, virker denne avtroppende dommeren å være selve innbegrepet av utilstrekkeligheten, fordommene og «konstruksjonsfeilene» i det internasjonale rettssystemet. Systemet er først og fremst laget for å være en av mange sekulære håndhevere for Det transatlantiske imperiet [dvs NATO-landene], som later som om de utgjør selve det «internasjonale samfunnet».

Carla Del Ponte har en stil som mange liker, fordi den virker fritttalende. Men faktisk godtar hun alle de grunnleggende forutsetningene, det som er til felles i den dominerende vestlige ideologien, uten å stille spørsmål. Hvis hun ønsker at granskningskommisjonen skal henvise saken til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), er det ikke hovedsaklig for å dømme opprørerne og opposisjonelle (tidligere plassert «på den gode siden,» nå «ekstremister og terrorister»). De ønsker å dømme presidenten og syriske tjenestemenn, som kommisjonen fra begynnelsen tilskrev alt ondt som skjedde. Assad hadde, sa hun, «begått forferdelige forbrytelser mot menneskeheten og brukt kjemiske våpen» … Dette er en velkjent melodi.

Del Ponte er tolerant overfor den den syriske «opposisjonen», der hun glemmer at den hadde oppfordret til mord, væpnet kamp og utenlandsk intervensjon fra starten av krigen. Men hun inntar langt fra en rettferdig holdning til Bashar al-Assad og hans regjering. Hun gjentar klisjeene og løgnene fra de «revolusjonære» og deres vestlige eller islamistiske sponsorer. Det er overraskende at denne oppegående kvinnen kan være så avstumpet etter seks og et halvt år med krig, der tragediens sanne ansikt, motiver og målsetninger tydelig vises av aggressorene mot Syria med stor kynisme.

Jeg er imponert over det faktum at Del Ponte, et medlem av en FN-kommisjon som skal være upartisk, tilsynelatende fullstendig uten reservasjoner deler meningene til vestlige ledere og intellektuelle. Hun kommer med hatske utfall mot Assad, lederen for en stat som ble angrepet, som forsvarer sitt hjemlands suverenitet, integritet og uavhengighet; Hun hverken hører eller ser stemmene som kommer fra Syria.

På den annen side er ingen antydning om det er noe hastverk med å bringe for retten alle de innflytelsesrike kretsene eller skurkene i «Den dype staten» i de respektive landene i Vesten og [Midt]østen, som har planlagt, finansiert, støttet og gitt våpen til en destabiliserende operasjon, som har skapt død og ødeleggelse i Syria og mange andre land.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Tidligere ambassadør Michel Raimbaud

Tror du at hennes avgang kan presse det internasjonale samfunnet til å endre sin mening om opposisjonen i Syria?

Nei, det tror jeg ikke, fordi det vil fortsetter å kalle det «internasjonale samfunnet,» de få vestlige landene som representerer 10% av befolkningen i verden, har tatt over verden og drømmer om å fortsette sin razzia mot planeten.

Hvis, som man kan frykte, FNs granskningskommisjon deler alle fordommene og alle tilnærmingene som Del Ponte har, vil den garantert være ute av stand til å nå upartiske konklusjoner om konflikten i Syria. Det grunnleggende prinsippet forblir uendret: Det internasjonale rettssystemet ble forvandlet i (den unipolare perioden), fra 1991, da USA var eneherskende. Det ble omgjort til å arbeide for til interessene og de imperiale ønskene til Det transatlantiske imperiet.

Sikkerhetsrådet er et instrument for å tvinge gjennom dette imperiets vilje: Den internasjonale straffedomstolen kan ikke gripe inn mot stater som ikke har skrevet under på Romatraktaten og ikke anerkjenner domstolens jurisdiksjon, men en resolusjon i Sikkerhetsrådet kan be straffedomstolen ta opp saken.

Jeg vil legge til at tre av de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet ikke har skrevet under Romatraktaten (USA, Kina og Russland). På grunn av et sannsynlig veto fra Moskva og Beijing (som i 2014), vil Sikkerhetsrådet ikke stemme for en slik henvisning [av situasjonen i Syria] til straffedomstolen.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s