Den europeiske sentralbanken jukser for å forvandle katastrofer til suksesshistorier

Av Norbert Haering

«Takket være forbedrete institusjoner, har de baltiske statene på overbevisende vis klart å bringe inntekten per innbygger opp til nivået i resten av EU». Denne lovprisningen står Den europeiske sentralbanken i sin nyeste økonomiske rapport. Men de som ikke finleser rapporten, vil ikke få med seg at Latvia og Litauen kan bli folktomme før denne likestillingen er fullført. De siste par tusenene som da vil bo der, vil da ha en inntekt per innbygger som er på EU-nivå.

To tall viser bedre enn alle andre hvor katastrofal de siste 12 årene har vært for de baltiske landene Latvia og Litauen. Befolkningen har krympet på grunn av utvandring, særlig av unge folk, med hhv. 12 og 14 prosent siden de ble medlem av EU i 2004. Dette betyr at av unge mennesker, har sannsynligvis langt mer enn én av fem utvandret. De fleste sannsynligvis for alltid.

Så kan man lese i rapporten fra Den europeiske sentralbanken om denne konvergensen sin suksess (litt forkortet):

I løpet av de siste 20 årene har det har lykkes de baltiske landene å oppnå konvergens med den gjennomsnittlige inntekten per innbygger i EU i et imponerende tempo. En av de mulige årsakene til de baltiske landenes temmelig betydelige suksess med konvergens, er den kraftig forbedrete kvaliteten på institusjoner i disse landene

De baltiske statene var veldig sårbare i begynnelsen av den globale krisen i 2008. Selv om krisen rammet Baltikum hardt, ble ubalansen korrigert svært raskt. Etter den plutselige opptørkingen av kapitalstrømmer, ble handelsbalansen i de baltiske landene justert på et tidlig tidpunkt. Justeringsprosessen i den baltiske utenrikshandelen ble støttet av en smertefull, men effektiv intern devaluering. Denne relativt raske justeringen i Baltikum ble gjort mulig blant annet gjennom en sterk innledende oppgang i sysselsettingsveksten takket være en justering av lønnskostnader.

Oversettelse:
«Intern devaluering» = drastiske lønnskutt;
«Justering av lønnskostnader» = drastiske lønnskutt;
«Blant annet gjennom» = egentlig på grunn av noe helt annet, som har å gjøre med lønnskutt. Men dette ønsker vi ikke å bringe i fokus.
«Sterk innledende oppgang i sysselsettingsveksten» = denne veksten tok raskt slutt. Det var bare veksten i sysselsettingen, ikke selve sysselsettingen; og fra høye minustall til litt i pluss.

Du må lese rapporten svært nøye for å sette pris på spissfindigheten som sentralbanken bruker for ikke å si noe uriktig, men som likevel formidler et helt forvrengt og feilaktig inntrykk som helhet. Det bør også nevnes at oppgangen i sysselsettingen er blant de få nevnte faktorene der banken ikke legger ved data eller grafikk. Og med god grunn. Oppgangen var svak. Sysselsettingen er fortsatt (i 2016) i underkant av 15 hhv. 6 prosent lavere enn i 2007 i Latvia og Litauen. Men likevel valgte Den europeiske sentralbanken, ved bruk av forseggjorte formuleringer, å skryte av den (angivelige) veksten i sysselsettingen. Som et apropos, forklarte den så hovedårsaken til «tilpasningen»: Store deler av befolkningen har forlatt landene.

Etter denne korte notisen, glemmes det lille problemet at landene tømmes for befolkning. Det er ingen videre omtale, ikke engang i seksjonen «utfordringer»:

Med blikk fremover, står de baltiske statene ovenfor enkelte økonomiske utfordringer:
1) I de siste tre årene, har lønnskostnader i de baltiske landene økt betydelig, noe som indikerer en gradvis erosjon av konkurranseevnen.
2) Den globale erfaringen viser at det som regel er vanskelig for land som de baltiske landene, som ligger på et middels inntektsnivå, å gjøre ytterligere framskritt mot konvergens og oppnå et høyt inntektsnivå.
3) På mellomlang sikt gjenstår håndteringen av økonomiske konjunkturer som en av de største utfordringene i de baltiske statene.

Håndteringen av økonomiske konjunkturer skal visstnok være det største problemet. Problemet med massiv fraflytting og aldring er imidlertid så ubetydelig at det ikke lenger er behov for å nevne det. Men kanskje det hjelper hvis regjeringene igjen, som foreslått av Den europeiske sentralbanken, husker gamle dyder og senker lønningene. Kanskje slutter unge latviere og litauere da å søke lykken i utlandet, på jakt etter en lønn som de kan brødfø en familie på.

Kanskje årsaken til at banken ikke nevner dette, er at befolkningen ikke regnes som del av økonomien. Jeg kan ikke utelukke det.

Det finnes en bok utgitt for et par år siden, «Økonomen som menneskehater». Den kan jeg anbefale på det varmeste.

Fra et leserbrev: Din beskrivelse at hvordan de baltiske statene tømmes for folk, minner meg om Karl Marx sin beskrivelse av forholdene i Irland i det 19. århundre. Der ble det konkludert at det var mer lønnsomt å avle sau enn å drive jordbruk. For sauehold, var det nødvendig med masse beitemark og færre mennesker. Derfor måtte man bli kvitt de overflødige bøndene. I så måte var den store hungersnøden i Irland svært beleilig for kapitalistene. Innen få år, hadde befolkningen i Irland falt med rundt 2,5 millioner. Som nåtidens Baltikum, led ikke «økonomien» av dette. Folk var «uviktige».

 

Norbert Haering blogger om økonomi og finansielle spørsmål.

/http://norberthaering.de/de/27-german/news/870-ezb-lettland-litauen

Advertisements

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s