Legitimitet og falske vitnesbyrd i en multipolar verden

 

Non Governmental Organizations (NGOer) oversettes på denne bloggen høflig som ‘ikke-statlige organisasjoner’. Vanligvis gjemmer de bak betegnelsen ‘frivillige organisasjoner’, men enkelte av disse er så solid på lag med våre vestlige stater at de egentlig  burde kalles ‘statens forlengede arm’.

Av Tortilla con Sal /TeleSUR

USAs regjering pålegger for tiden sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland, Nord-Korea, Syria, Venezuela og Zimbabwe. I forrige uke, den 27. juli, bestemte den amerikanske kongressen å også inkludere Nicaragua på denne listen. Bortsett fra disse sanksjonene, håndhever USA også en rekke sanksjoner mot Hviterussland, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Libanon, Libya, Somalia, Sudan, Sør-Sudan, tidligere Ukraina og Yemen. Noen av disse sanksjonene støttes av FN, men i alle fall samarbeider USAs allierte i håndhevelsen av sanksjoner på en selektiv måte som passer meget godt med deres egne interesser.

Vestlig strategisk tenkning generelt, og særlig USAs politiske beslutningsprosess, er ekstremt intellektuelt og moralsk korrupt, selvopptatt og irrasjonell. Den er korrupt, fordi det er med hensikt intellektuelt inngrodd og kun tjener sine egne interesser. Den er selvopptatt fordi den ikke er i stand til å omgås andres legitime interesser. Den er irrasjonell fordi den arbeider med den paranoide grunntanken at du er enten «med oss eller mot oss». Den nyeste rapporten fra USAs forsvarsdepartement, «På vår egen risiko«, er det klareste uttrykket for denne virkeligheten.

USAs planleggere tror virkelig at USA og deres allierte etter andre verdenskrig utformet og kontrollerte en ‘snill’ verdensorden, der USA og deres allierte følger og forsvarer folkeretten. De hevder også at de framlegger en legitim, sannferdig redegjørelse av hvordan verden er konstruert. Gitt denne vanvittige falske basisen som ligger til grunn for vestlig strategisk planlegging, er de nåværende og potensielle målene for vestlig aggresjon nødt til å utarbeide aktive tiltak og allianser basert på realistisk selvforsvar.

I overskuelig fremtid vil den demente vestlige utenrikspolitikken befinne seg i et stadium av stadig større desperasjon, mens USAs politikere tilpasser seg hva forsvarsdepartementets rapport skriver «bare kan beskrives som den tidlige epoken etter USAs overherredømme … ..Denne nye virkeligheten har vidtgående følger for amerikansk forsvarspolitikk, strategi, planlegging og risikoberegning.» Blant de faktorene som bidrar til det nye risikomiljøet, fremhever rapporten, er «våpnene informasjon, desinformasjon og misnøye». USAs militære ledere mener de allerede nå er i ferd med å miste den globale ideologiske dominansen de lenge har tatt for gitt.

Den nye Sao Paulo-forumet i Nicaragua brakte sammen progressive og revolusjonære bevegelser fra hele Latin-Amerika og Karibia. Forumet påpekte også den grunnleggende betydningen av Vestens globale psykologiske krigskampanje mot majoritetsverdenen. Forumets slutterklæring sa:

«Vi bør skape en anti-hegemonisk kultur- og kommunikasjons-front som bruker initiativene til progressive regjeringer, så vel som innsatsen fra progressive politiske krefter og sosiale bevegelser. En sann revolusjon er umulig dersom den ikke ledsaget av en dyp kultur- og kommunikasjons-revolusjon.»

I denne sammenhengen har virkeligheten definitivt innhentet og overgått ønsketenkningen og retorikken til de vestlige næringslivs-elitene, deres omhyggelig preparerte regjeringer, deres udugelige, dysfunksjonelle økonomiske system og – kanskje tydeligst av alt – deres uærlige, forfalskede medier. Strategisk analyse, økonomisk politikk, rapportering av nyheter og økonomiske forhold – i Vesten lider alle disse områdene ubarmhjertig av Greshams lov: «Dårlig mynt driver den gode mynt ut av sirkulasjon». På samme måte driver dårlig praksis ut den gode, og gradvis avslører falskheten og korrupsjonen i det vestlige samfunnet under korporativ kapitalisme. Denne falskheten er mest åpenbar i vestlig informasjonskultur. Dette inkluderer ikke bare hovedstrøms- og alternative medier, men også rapporter fra styresmakter og ikke-statlige organisasjoner.

Den oppsmuldrede legitimiteten til USAs myndigheter og deres allierte i EU gjenspeiles i de reinhekla falske vitnesbyrdene som stammer fra vestlige nyhetsmedier og de ikke-statlige organisasjonene, som nå i stor grad har fordrevet legitim rapportering om utenriksnytt. Få mennesker trekker i tvil at vestlige kapitalistiske monopolinteresser kontroller og former styresmaktenes politikk, samt hovedstøms- og alternative nyhetsmedier. Mindre selvfølgelig er måten elitene og deres stråmenn i regjeringer fremmer ideen om «å gjøre informasjon, desinformasjon og misnøye om til våpen» via ikke-statlige humanitære organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner.

Noen få skribenter har avslørt rollen som ikke-statlige organisasjoner spiller i å hjelpe den psykologiske krigføringen USA og deres allierte regjeringer utfører. Cory Morningstar, for eksempel, har avslørt den NATO-vennlige globale politiske dagsordenen som organisasjoner som Avaaz og Presence fremmer. Hun skriver:

«Det viktigste formålet med ‘Det ikke-statlige industrielle komplekset’ (NPIC) har ikke vært å ødelegge det meget miljøskadelige økonomiske systemet som gjør oss til slaver mens vi fortsetter uendelige kriger og garanterer at nye kriger vil komme. Snarere er NPICs hovedformål, og har alltid vært det, å beskytte dette systemet, som det angivelig er imot, fra å bli avskaffet. Derfor pumper establishmentet trillioner [sic] av dollar inn i NPIC.»

Kampanjene ledet av NATOs styrker i 2011 mot Elfenbenskysten, Libya og Syria deler de samme elementene av psykologisk krigføring som brukes mot alle landene som er målet for USAs sanksjoner. Akkurat nå er Venezuela målet som er på det mest sårbare stadiet. Der kan et skifte skje svært plutselig fra dagens lavintensitets-krigføring, som utføres av NATO-landene i det skjulte, gjennom diplomatiske og økonomiske metoder, samt ved hjelp av media. I stedet kan man se en åpen militær aggresjon, enten direkte eller ved hjelp av stråmenn. Hele tiden siden kuppet i 2002 har opposisjonelle ikke-statlige organisasjoner vært sentrale aktører i destabiliseringen av Venezuela. Det utnytter temaene menneskerettigheter og korrupsjon. De har gjort dette med konsekvent støtte fra vestlige ikke-statlige organisasjoner som Human Rights Watch, International Crisis Group, Transparency International og mange andre.

I Nicaraguas tilfelle ble beslutningen om å introdusere den såkalte NICA-loven, som innfører økonomiske sanksjoner mot landet, innledet en måned tidligere av publiseringen av en rapport fra organisasjonen Global Witness. Den kom med falske påstander om at Nicaragua er det farligste landet i verden for miljøaktivister. I 2016 hadde Global Witness et budsjett på over 13 millioner dollar; den fikk 3,4 millioner dollar fra George Soros sin Open Society Foundation, 1,5 millioner fra [Ebay-milliardæren] Pierre Omidyar sitt Omidyar Network, 840,000 fra Ford-stiftelsen og over 3 millioner fra europeiske NATO-regjeringer samt Sverige. Styret, det rådgivende styret og direktøren for Global Witness er alle viktige personer fra eliten av den vestlige ikke-statlige sektoren.

Til tross for disse enorme materielle og menneskelige ressursene, er rapporten fra Global Witness om Nicaragua feilaktig, dårlig undersøkt og rett og slett unøyaktig, som for eksempel John Perry (som av og til skriver for The Guardian) har forklart. I 2016 publiserte Global Witness en lignende falsk framstilling av problemer i Nicaraguas nordlige karibiske kystområder. Men tradisjonelle journalistiske metoder, som kryssjekking av kilder eller sammenligning av hva forskjellige vitner sier om hendelser, er irrelevante for NATO-nyhetsmedier gjort om til våpen og desinformasjons-NGOene de i økende grad lener seg på for utenriksnyheter. Nå har det blitt fattet en beslutning i USAs eliter om å angripe Nicaragua. Kampanjen vil sannsynligvis starte med sanksjoner som stadig vil bli forsterket, som skader det samme nicaraguanske folket disse falske vestlige talsmennene for menneskerettigheter hevder de ønsker å beskytte.

Det er dette som har skjedd med Cuba i godt over 50 år. Mer nylig har de samme vestlige elitene og deres talsmenn støttet de korrupte oligarkene og nazistiske stormtroppene som ødela Ukraina. De støttet, bevæpnet, forsynte og trente de organiserte kriminelle gjengene og pseudo-islamistiske terroristene som ødela Libya og Syria. De gir støtte som tilslører forbrytelser utført av fascistiske venezuelanske paramilitære som tenner fyr på folk og angriper sykehus og barnehager, akkurat som de tilslørte massakren i fagforenings-bygningen i Odessa i mai 2014. Moralsk, intellektuelt og etisk de vestlige elitene de verdige etterfølgerne av sine kolonialistiske forfedre som utførte folkemord mens de brukte de samme falske påstandene om moralsk og kulturell overlegenhet for å rettferdiggjøre sine forbrytelser. Det falske vitnesbyrdet fra deres media og deres ikke-statlige organsiasjoner er et klart signal om at de vet de ikke har noe legitimitet.


Tortilla con Sal er et anti-imperialistisk kollektiv basert i Nicaragua. Det skriver informasjon i ulike medier om nasjonale, regionale og internasjonale saker.

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.