Intervju med Khalid Muhammad, direktør for tankesmia CommandEleven

Det kan være greit å vite hva innflytelsesrike folk i den berørte regionen tenker om kriger USA/NATO er med i. Her er et intervju med den pakistanske eksperten Khalid Muhammad om den geopolitiske dynamikken i Afghanistan. (PS. General Dostum, nevnt i siste paragraf, en  krigsherre med en meget tvilsom fortid)

Kart over området; Pakistan er bekymret for en indisk knipetangsmanøver

USA ønsker, sammen med Afghanistan og India, å sette Pakistan under press. Men Pakistan prøver å komme seg ut av dette knipetaket gjennom en allianse med Russland og Kina, og et pragmatisk forhold til Taliban.

Ali Özkök intervjuer analytikeren Khalid Muhammad for Russia Today

Khalid Muhammad er direktør for den militærvitenskaplige tankesmia CommandEleven, basert i Islamabad. Tankesmia inkluderer mange tidligere høytstående pakistanske militærfolk. Den fokuserer på spørsmål om nasjonal sikkerhet, opprørsbekjempelse og ekstremisme på det indiske subkontinentet. CommandEleven samarbeider med det pakistanske militæret.

Tror du Taliban har fått tilbake sin tidligere styrke siden den amerikanske invasjonen i 2001 og har blitt de facto herskere, i hvert fall på landsbygda i Afghanistan?

Det stemmer. Taliban gjenfant sin styrke i fravær av en fungerende regjering i Afghanistan. De prøver igjen å få kontroll over landet. De er sterkere og mer populær enn noensinne. Fra et militært synspunkt, trekker de afghanske styrkene som har fått opplæring av Vesten det korte strået mot Taliban, som er mer velkommen i befolkningen.

USA under president Donald Trump besluttet å sende flere soldater til Afghanistan. Vil dette bare forsinke mislykketheten av den FN-finansierte regjeringen i Kabul?

USAs troppeutplasseringer var meningsløse fra begynnelsen av. Problemet med de amerikanske styrkene som sendes til Afghanistan, er at de fortsatt ikke har utviklet noe perspektiv for landets fremtid og for sin egen utplassering etter alle disse årene.

Foreløpig er rundt 8400 amerikanske soldater stasjonert i landet. Offisielt trener de den afghanske hæren. Men den er svak, og den kjemper mot «Den islamske staten» og Taliban, som blir sterkere.

Hva er årsaken til den svake regjeringen i Kabul?

Ganske enkelt, er det den evige svakheten til president Ashraf Ghani sin regjering. Den har absolutt ingen autoritet, ikke engang mange steder selv i hovedstaden Kabul. Den FN-finansierte regjeringens innflytelse er begrenset til området som er direkte styrt av ISAF.

Fra pakistansk perspektiv, er det vi ser i Kabul en gjentagelse av hendelsene på 1970-tallet. Den amerikanske innflytelsen er for stor i landet. I tillegg øker antallet aggresjoner Kabul utfører mot Pakistan på anmodning fra Washington. Kabul lider av den feilaktige troen at Washington vil stå bak dem til evig tid.

Denne tankegangen skaper mer problemer enn gode ting for Kabul. USA prøver å bruke en svak og inkompetent regjering i Kabul mot Pakistan.

Hjelper det amerikanske militære nærværet det afghanske folket, eller er det en del av problemet; at landet ikke få ro?

Den amerikanske tilstedeværelsen var det største problemet for Afghanistan fra første dag av invasjonen. USA tvinger regjeringen til å ikke forhandle med Taliban eller andre grupper. Vi ser hva resultatet er. Vi har en mislykket regjering. Skyld på USA, ikke regjeringen i Kabul.

I vest blir det alltid anklagende påstått at Pakistan støtter Taliban. Er det riktig?

Pakistan støttet Taliban. Men vårt forhold ble kjøligere i kjølvannet av «krigen mot terror». Vi opprettholder fortsatt vennskapelige forbindelser. Vi trenger også å bringe dem til forhandlingsbordet eller få til en våpenhvile. Vi må sørge for at vår grense er sikker. Da er et pragmatisk forhold nødvendig. USA har bevist at de ikke kan beseire Taliban. Det handler også om at vi trenger å holde den USA-støttede regjeringen i Kabul på avstand.

Den pakistanske regjeringen arbeider med Taliban for å bekjempe den langt mer farlige terroristgruppen «Den islamske staten» i Tora Bora-området. Derfor har Pakistan også gitt en utbrytergruppe fra Taliban aktiv støtte for å bekjempe IS.

Hvilke andre aktører bidrar til situasjonen i Afghanistan?

I de senere årene har India fått innflytelse. I tillegg til USA, har Afghanistan fått India som en mektig forkjemper, som har store problemer med Pakistan og Kina.

Delhi begynte med investeringer og militær opplæring av den afghanske hæren. I dag finnes det ikke bare mange pro-amerikanske, men også mange pro-indiske regjeringsrådgivere som går inn og ut av dørene i Kabul.

For eksempel, blir den mektige sikkerhetssjefen i Afghanistan, Amrullah Salih, betraktet som en bro til India. Han var leder av etterretningstjenesten Det nasjonale direktoratet for sikkerhet under Karzai-regjeringen og er ansvarlig for politireformer i Ghani-regjeringen. Disse menneskene er del av en voksende amerikanske allianse med India, som er spesielt rettet mot den tradisjonelle pakistanske innflytelsen i grenseregionen.

Betyr det at USA bygger opp presset på Islamabad fra Afghanistan og med India fra øst?

Det er ganske enkelt. USA angriper oss ved å kalle oss en terrorstat. India beskylder oss for å utføre grenseoverskridende virksomhet. De har en klar dagsorden. Pakistan bør holdes i kort bånd.

Hva slags regionale bekymringer har USA når det gjelder til Pakistan?

De ønsker ikke at Pakistan skal omstille seg geopolitisk og bli en del av en selvstendig blokk i Sør-Asia. Washington er redd for den regionale troikaen Russland, Kina og Pakistan i Sør-Asia. USA har spesielt stor redsel for at Russland, Kina og Pakistan skal begynne å samarbeide i Afghanistan, på bekostning av USA og India. Dette ville stille spørsmålstegn ved USAs dominerende posisjon i Afghanistan på lang sikt.

Et praktisk eksempel er at det er for øyeblikket pågår en innsats i Afghanistan for å bygge en politisk bevegelse som representerer reelle afghanske interesser, og ikke er dominert av USA. Visepresident Abdul Rashid Dostum bygger denne alliansen med sikte på å utfordre Ghani-regjeringen politisk.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s