Amazon og CIA: et partnerskap laget i helvete. Del 2

Denne artikkelen viser hvordan supermilliardærene, de store selskapene og statsmaskineriet er så sammenflettet at de utgjør en enhet – den korporative staten.

Jeff Bezos (helt til venstre) i møte med andre teknologiledere og Donald Trump

Av Evan Blake/ WSWS

Klikk her for del 1 av artikklen.

Del to: Amazon, krigspropaganda og undertrykkelse av ytringsfrihet

Før og under kontraktsforhandlingene med etterretningstjenestene for sky-nettverket, demonstrerte Amazon sin vilje til å samarbeide for å kvele den voksende motstanden mot både spionene og den amerikanske imperialismen. I november 2010, krasjet Amazon med vilje WikiLeaks sitt nettsted etter at organisasjonen begynte å publisere de diplomatiske kablene.

Etter at WikiLeaks publiserte avsløringene fra Irak og Afghanistan, fordømte mange politikere organisasjonen. Noen sa de ønsket Assange henrettet. Senator Joe Lieberman fra Demokratenes høyrefløy, som var medvirkende i å etablere Sikkerhetsdepartementet og som var leder av Senatets komité for Homeland Security fra 2007 til 2013, oppfordret offentlig Amazon og andre selskaper til å kutte forbindelsene med WikiLeaks. Han sa: «Intet ansvarlig selskap, enten det er amerikansk eller utenlandsk, burde bistå WikiLeaks i deres forsøk på å formidle dette stjålne materialet.» Amazon adlød med en gang, og slettet offentlighetens tilgang til WikiLeaks sin nettside.

Amazons sabotasje av WikiLeaks tvang organisasjonen til å finne en ny serverleverandør. Samtidig viste dette staten hvor villig Amazon var til å slå ned på de som er imot myndighetenes kriminalitet. Denne skumle bruken av sin makt til å kontrollere internett-kommunikasjon, fenget uten tvil CIAs interesse. To år senere inkluderte de Amazon som budgiver for kontrakten for sin private sky.

Sommeren 2013, to måneder etter Snowdens første avsløringer om amerikanske myndigheters massive spionering, kjøpte Amazons sjef, Jeff Bezos, den svært innflytelsesrike avisen Washington Post for 250 millioner dollar.

Pinlig dårlige falske nyheter i Washington Post. (Apropos : når norske medier villig gjengir etterretningstjenestenes bekymring for angrep på strømnett, glemmer de av en eller annen grunn å nevne denne helt oppdiktede saken.)

Etter å ha vunnet Pulitzer-prisen i i 2014 for å ha dekket Snowdens avsløringer, ble den i 2016 den første avisen som ønsket en straffeforfølgelse av sin egen kilde. I en artikkel med overskriften «Ingen amnesti for Edward Snowden» fordømte redaksjonen de som krevde en amnesti, og krevde istedet at han skulle stilles for retten for spionasje.

Under valgkampen i 2016 støttet avisen Hillary Clinton, militær- og etterretnings-samfunnets foretrukne kandidat. Siden valget av Trump har avisen vært en av de ledende mediene i en hysterisk anti-russisk propagandakampanje. Kampanjen har til hensikt å tvinge Trump-administrasjonen til å skifte sin utenrikspolitiske orientering, til å fortsette forberedelsene til krig mot Russland begynt under Obama. Avisen har vært en direkte talerør for CIA og andre etterretningstjenester, som gjentatte ganger lekker sensasjonelle avsløringer via anonyme etterretningstjenestemenn, i et forsøk på å tvinge fram oppslutning fra opinionen for den høyreorienterte kampanjen mot Trump.

Amazons sabotasje av WikiLeaks, kombinert med Bezos sitt kjøp av Washington Post og Amazons økende dominans som et multinasjonalt selskap, påvirket utvilsomt CIAs beslutning om å tildele sky-kontrakten til selskapet. Selskapet ble anerkjent som en villig og kompetent alliert i kampen for å undertrykke ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Båndene mellom Amazon og militæret forsterkes

I september 2013, mens rettsvesenet vurderte om CIA måtte gjenåpne budgivningen mellom Amazon og IBM, sendte Amazon ut over 100 stillingsannonser. De ønsket ingeniører som hadde den høyeste sikkerhetsgraderingen, «Top Secret/Sensitive Compartmented Information.»

Arbeidsstedet var et Amazon-senter i Herndon i Virginia, 20-minutter fra CIAs hovedkvarter. I forrige måned kunngjorde Amazon at de skal lokalisere sitt nye universitet i Dulles Tower i Herndon, og forventer å ansette opptil 1500 tekniske arbeidere der. Selskapet plasserer de fleste av datasentrene i det nordlige Virginia, et områder der omtrent 70 prosent av den globale internettrafikken går gjennom.

Enda tettere forbindelser til staten skjedde da Amazon samarbeidet med forsvarsdepartementet for å lage et felles opplæringsprogram. Der bruker militært personell tid til å jobbe hos Amazon. Selskapet har for tiden minst tre soldater som arbeider hos dem.

I uttalelsen som kunngjorde programmet, skrev Amazon at de hadde til hensikt å «bygge en unik kadre av offiserer som ikke bare forstår våpen, men også typen av strategiske problemer som forsvarsdepartementet står ovenfor og de organisatoriske og operative mulighetene som er gjort mulige av revolusjonerende endringer i informasjon og annen teknologi. Disse offiserene vil være i forkanten av forvandlingen av forsvarsstrategi, militære styrker og den støttende infrastrukturen.»

I mars 2016 besøkte tidligere forsvarsminister Ashton Carter Amazons hovedkvarter i Seattle, «som en del av [et besøk på Vestkysten] for å styrke båndene mellom forsvarsdepartementet og det teknologiske samfunnet,» ifølge et av Amazons blogg-innlegg om Carters besøk.

Carter traff først ansatte i Amazons samarbeidsprogram. Deretter holdt han et møte med Jeff Bezos og andre nøkkelpersoner i Amazons ledelse, «for å diskutere emner om innovasjons og måter å styrke militære utvekslingsprogrammer og partnerskap med teknologibransjen», sa rapporten. Rapporter antyder også på at det pågikk diskusjoner om å utvide Pentagons bruk av Amazons sky-teknologi.

Under sitt besøk, kunngjorde Carter også dannelsen av et ekspertråd som skulle rådgi forsvaret om innovasjon. Det skulle ledes av Carter og Eric Schmidt, administrerende direktør for Alphabet, morselskapet til Google. I juli 2016, ble Bezos invitert med i styret. Hensikten er å ytterligere integrere ledende personer fra teknologisektoren med militæret. Det er en del av en bredere strategi, som forsøker å opprettholde det amerikanske militærets globale overlegenhet over potensielle rivaler, spesielt Russland og Kina.

Da han kunngjorde programmet, erklærte Carter at styret er «forpliktet til å holde forsvarsdepartementet gjennomsyret av en kultur av innovasjon i mennesker, organisasjoner, operasjoner og teknologi … og også for å sikre at vi alltid gjør alt vi kan for å holde oss foran potensielle motstandere.»

I løpet av det siste året har rådet møtt ledende militærsjefer, blant annet i hovedkvarteret for Midtøsten og hovedkvarteret for spesialoperasjoner i Tampa i Florida. I begynnelsen av januar besluttet rådet å godkjenne 11 anbefalinger for å styrke militæret på områder som spenner fra å styrke cybersikkerheten i avanserte våpen til å øke finansieringen for forskning på AI.

I løpet av valgkampen i 2016 kom Bezos med mild kritikk mot Trump, som anklaget Washington Post for å være et medium for «falske nyheter». Siden Trumps innsettelse har de imidlertid forsonet seg. Trump utnevnte Bezos til Det amerikanske teknologirådet, som han dannet i mai. Bezos og de 18 andre lederne for teknologiselskaper i rådet hadde deretter et hjertelig møte med Trump i juni (bildet ovenfor).

Kampen mot Amazon krever en kamp mot imperialismen

Integrasjonen av Amazon med staten og dens spiontjenester er typisk for en bredere trend i moderne kapitalisme, der alle de store selskapene samarbeider tett med sine respektive regjeringer og gjør imperialistiske kriger i utlandet mulige. Dette er en imperialismens definerende kjennetegn.

Under den svært brede begrunnelsen å beskytte «nasjonal sikkerhet», en omskrivning av å opprettholde de globale interessene til den amerikanske kapitalistklassen, har militær/etterretnings-apparater utført ustanselige overgrep i utlandet og bygget infrastrukturen for en politistat i USA. Siden kontrakten for skyen i 2013, har Amazon direkte tilrettelagt for dette.

Som Lenin bemerket i forordet til sin bok fra 1917, Stat og revolusjon, skrevet under første verdenskrig og midt i den russiske revolusjonen, har «den imperialistiske krigen i stor grad akselerert og intensivert omformingen av monopolkapitalismen til statsmonopolkapitalisme. Statens monstrøse undertrykkelse av de arbeidende massene – som forbinder seg tettere og tettere med de allmektige kapitalistiske kombinatene – blir stadig mer monstrøs. De fremste landene blir forvandlet – vi snakker her om «bak fronten» – til militære arbeidsanstalter for arbeiderne.»

Amazon er et typisk eksempel hva Lenin beskrev. Mens selskapet samarbeider med spiontjenesten for å drive krig i utlandet, tvinger Amazon sin arbeidsstyrke i USA og rundt om i verden til å jobbe under brutale arbeidsforhold.

Som den internasjonale fagforeningen Amazon Workers Voice (IAWV) har rapportert, presser selskapet sine arbeidstakere til deres ytterste grense, forårsaker utbredte arbeidsskader og til og med dødsfall. Det sporer arbeidernes bevegelser, håndhever stadig økende produktivitetskrav og skaper forhold i Amazons lager som i større og større grad ligner «arbeidsanstaltene» som Lenin beskriver.

Kampen for å få slutt på klasseutnyttelse og krig er uadskillelig forbundet. Det kan ikke være en kamp mot krig uten en kamp mot selve grunnårsaken, kapitalismen og dens splittelse av verden i rivaliserende nasjonalstater. Midlene kastet bort på imperialistiske kriger og spiontjenester, og den enorme rikdomme som akkumuleres av personer som Bezos, må bli tatt over av arbeiderklassen og brukes til å sørge for sosiale behov, ikke privat fortjeneste eller ødeleggelse av fremmede land.

 

Klikk her for del 1 av artikkelen

 

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.