Sivile får skylda i manus: Pentagons program for Hollywood

 

Av Tom Secker/ AHT

Mens Hollywood generelt støtter myndighetene – og spesielt militæret – står Pentagon overfor et problem. For å skille seg ut fra mengden og gjøre filmene litt annerledes enn den vanlige ‘gørra’, liker forfatterne å inkludere undergravende elementer og aspekter, selv i filmer som stort ser er positive til institusjoner som forsvarsdepartementet og CIA. Men fordi Pentagon ønsker å støtte filmer som viser militæret som en positiv kraft i verden, er disse undergravende elementene et problem for dem. En løsning er å la sivile ta ansvaret.

I vår nye bok National Security Cinema: The Shocking New Evidence of Government Control i Hollywood, dokumenterer vi en rekke politisk motiverte endringer som gjøres i manus av Pentagon og CIA, i bytte for hjelp med lagingen av filmen. Vi har samlet denne informasjonen fra en lang rekke kilder, inkludert over 4000 sider med dokumenter vi har fått med rett i offentlighetsloven. Et tema som gjentok seg mange ganger i disse endringene, var at personer, handlinger og dialog som Pentagon ikke likte, ble overført til sivilister.

Filmen ‘Contact’ og sivilister

I filmen Contact (1997), ga Nasjonalgarden tilgang til kjøretøy og uniformerte statister for en håndfull scener. Men i bytte for dette, fikk de stor innflytelse på manuset. En scene utspiller seg i Det hvite hus, der hovedpersonene bestemmer seg for hva de skal gjøre med blåkopiene de har avkodet fra et utenomjordisk signal. Originalmanuskriptet viser militæret dypt bekymret for at dette kan være en ‘trojansk hest’ som umiddelbart ville transportere en fremmed hær til Jorden og ta over. Jodie Fosters karakter Ellie svarte: «Dette er [anti-]kommunistisk paranoia hentet rett fra Klodenes kamp».

Pentagon betraktet scener som dette som en «dum skildring av militæret», så de «forhandlet fram en endring der sivile tok over nesten alle de militære rollene». I den reviderte scenen er det rådgiveren for nasjonal sikkerhet, ikke generalstaben, som uttrykker overdreven frykt for hva denne teknologien kan innebære, og Ellie sitt svar på paranoiaen ble kuttet helt.

I en annen scene i den militære versjonen, holder presidenten en rørende tale i FN om byggingen av denne flotte nye teknologien, der dette kryssklippes med en militær konvoi og Apache-helikoptre som nærmer seg byggeplassen. Manuset beskriver hvordan «rundt anlegget er en stor kirkegård av utrangerte fly – skrot fra det 20. århundres kriger.» Dette er ganske åpenbar symbolikk som skal vise hvordan teknologiske prioriteter forandret seg fra militærindustriens vold i det 20. århundre til et fredelig 21. århundre der man utforsker verdensrommet. I den endelige versjonen vises ikke dette klippet, og det er ingen antydninger om militær medvirkning i byggingen av ormhullsmaskinen. Dette kompromitterte den kreative og filosofiske visjonen som ligger bak Contact – av en fremtid der det ikke lenger finnes krig, til fordel for kunnskap og oppdagelser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sivilister skrives inn i Jurassic Park og Whisky Tango Foxtrot

Filene om samarbeidet mellom sikkerhetsapparatet og filmindustrien viser mange andre eksempler på dette fenomenet. I stedet for å sensurere vanskelige scener, skriver Pentagon seg selv ut av bildet, og reduserer tilstedeværelsen i disse filmene til en velvillig eller godartet tilstedeværelse i bakgrunnen. For Jurassic Park III ønsket produsentene å filme et par A-10-kampfly for en scene hvor de slåss med flygende dinosaurer. De spurte Pentagon.

Pentagons sjef for forbindelser med Hollywood, Phil Strub, sa nei til denne forespørselen fordi «Vi ønsket ikke å gi dem noe som bare ville skape sympati for dinosaurene». Han ba også om at de endrer identiteten til karakteren som oppdager øya full av dinosaurer. De spurte, «kunne du endre denne karakteren, gjøre ham til presidentens vitenskaps-rådgiver eller noe sånt? Bare få ham ut av uniform.» Strub fremmet også ideen om filmen med en «flott militær redning» som avslutning, som reduserte militærets rolle fra hensynsløse pionerer og mordere av søte flygende dinosaurer, til ansvarlige tjenestemenn som leverte nødhjelp/katastrofehjelp.

Denne teknikken fortsetter i de nyeste filmene vi undersøkte. For Whisky Tango Foxtrot fra 2016, en komedie med Tina Fey – tillot militæret filming i flere dager på Kirtland Air Force Base, i bytte for å ‘sivilisere’ en del av manuset de ikke likte. Den versjonen forsvarsdepartementet vurderte, «viste en bremsefeil i et kjøretøy eid av hæren, noe som førte til at bilen kjørte ned en gruppe afghanske shoppere i Kabul, og drepte og skadet dem.» Dette ble endret til et kjøretøy eid av en frivillig organisasjon.

Independence Day: Når forsøket på å skrive inn sivilister mislykkes

Filmen Independence Day var ikke så heldig. Da produsentene henvendte seg Pentagon for å be om støtte til sin film om en utenomjordisk invasjon, var det mange aspekter av manuset som Strub og hans kolleger ikke likte. Pentagon var ikke fornøyd på flere nivå. Det gjaldt ting som at Will Smith sin karakter, en pilot i luftvåpenet, var kjæreste med en stripper; eller det faktum at «all suksess i å stoppe de utenomjordiske var et resultat av sivilisters handlinger,» som var i motsetning til den «blodfattige amerikanske militære responsen».

De protesterte spesielt mot inkluderingen av referanser i dialogen til Area 51 – det felles navnet på anlegget Groom Lake ved Edwards Air Force Base. Selv når produsentene ‘siviliserte’ Area 51, og gjorde det til et ikke-militært anlegg drevet av ikke-militære tjenestemenn, var dette fortsatt ikke tilfredsstillende for Pentagon. Som et resultat, måtte produsentene av Independence Day bruke data-animasjon (fortsatt en relativt ny og svært dyr teknologi på den tiden). De måtte dupliserte det ene jagerflyet de hadde tilgang til for å lage scenene der mange jagerfly kjemper mot utenomjordiske romskip.

Til tross for at produksjonen ble gjort vanskeligere og dyrere, betydde Pentagons avvisning at produsentene hadde mer kreativ frihet. Resultatet var en enormt populær og vellykket storfilm som fortsatt huskes. Hadde scenene i Area 51 blitt fjernet, eller omarbeidet slik at de ikke involverte et så tydelig element av UFO-folklore, ville filmen ha vært fundamentalt forskjellig og mindre minneverdig. Derimot støttet Pentagon oppfølgeren, Independence Day: Resurgence (2016), som så og si alle allerede har glemt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tina Fey i Kabul

Konsekvensene av å skrive inn sivilister

Pentagons strategi for å skrive inn siviliser i filmer er en grunnleggende måte å fjerne ting som kan undergrave militæret, eller endre dem slik at de ikke er undergravende i det hele tatt. Bildet av bil fra den amerikanske hæren som krasjer i sentrum av Kabul og dreper uskyldige mennesker, er et effektivt, provoserende symbol som representerer ondskapsfullheten og dumheten i den pågående krigen i Afghanistan. Å endre dette til et kjøretøy eid av en frivillig organisasjon, fortynner dette undergravende elementet til nesten ingenting. Krasjet det blir mer av en del av plottet enn et usmigrende politisk symbol.

På samme måte, ved å fjerne scenen fra Contact hvor ormhullsmaskinen bygges over skrotet fra det 20. århundrets krigføring, utvannet Pentagon den undergravende filosofien i denne filmen. Mens Contact forblir en intelligent og til tider dyp film, fikk det kritiske søkelyset ikke lov til å skinne på Pentagon. Filmskaperne tillot alt dette bare slik at de kunne bruke et par helikoptre og jeeper fra Nasjonalgarden og en håndfull virkelige tropper som statister.

Dette er kanskje den mer åpenbare konsekvensen av militært innblanding i Hollywood – at filmene er mindre radikale og utfordrende enn de ellers ville være. Det er imidlertid en annen, mer betydningsfull og kanskje utilsiktet konsekvens. I filmer som er underlagt denne prosessen, er beskrivelsene av hensynsløshet, inkompetanse, svik og så videre, sivile egenskaper, ikke militære. Resultatet av dette er et delvis konsekvent verdensbilde i en rekke fantasyfilmer. De forteller oss at verdens problemer er sivile problemer, og ikke finnes som følge av militærets oppførsel.

I virkeligheten, som den største, rikeste, mest voldelige, og slagkraftige organisasjonen i verden, har Pentagon større midler til rådighet for å påføre konsekvensene av menneskelig uvett på mennesker rundt om i verden. Mens Hollywood sjelden er kjent for å være realistisk, forverrer denne «myke sensuren» med bruk av sivilister dette problemet, med betydelige politiske konsekvenser.

Hundrevis av millioner av filmgjengere blir gjentatte ganger fortalt at årsakene til at onde ting skjer, er på grunn av vanlige borgere, ikke institusjonalisert militær makt i enormt omfang. Dette gjør at det virker som krigene i den virkelige verden ikke er krefter for mord og ødeleggelse (som de jo egentlig er), men er snarere bakgrunnsstøyen for ondskapen i menneskets natur.

Som et resultat, bidrar bruk av sivilister i filmmanus til å gjøre krigene mer sannsynlige, mer populære og derfor lettere å opprettholde over lange perioder. Dermed blir de mer langvarige og destruktive. Det som sannsynlig begynte som et middel til å sikre bedre PR for militæret ved bruk av Hollywood, skapte et kraftig politisk fenomen.

 

Advertisements