Den fjerde spionen som senket Rainbow Warrior er funnet 32 år senere

 

Vraket av Rainbow Warrior i Auckland 1985.

Av Joseph Fitsanakis/ True Publica

En fransk spion som infiltrerte miljøvernorganisasjonen Greenpeace og bidro til å bombe organisasjonens flaggskip, Rainbow Warrior i 1985, har for først gang snakket med media. Den britisk-baserte aktivistorganisasjonen hadde kjøpt tråleren fra britiske styresmakter i 1977, og brukte den til å utføre maritim forskning og andre operasjoner. I juli 1985 ankom Rainbow Warrior havna i Auckland på New Zealand. Kapteinen var den amerikanske miljøaktivisten Peter Wilcox. Det forberedte seg på å lede en flotilje med fartøyer til atollen Mururoa i Fransk Polynesia, for å prøve å stoppe en planlagt atomprøvesprengning utført av det franske militæret.

Men på kvelden 10. juli 1985 delte to store eksplosjoner nesten skipet i to, noe som førte til at det sank på mindre enn fem minutter. En av passasjerene på Rainbow Warrior, den portugisiske fotografen Fernando Pereira, druknet etter at han gikk ombord på det synkende skipet for å hente sine kameraer og linser.

Greenpeace ga den franske regjeringen skylden for angrepet på skipet, men Paris blånektet på å ha vært involvert. Det viste seg imidlertid senere at eksplosjonene var forårsaket av to eksplosive anordninger pakket inn i plast. De hadde blitt plassert på utsiden av Rainbow Warriors motorrom og på propellbladene. De eksplosive anordningen hadde blitt plassert der av to dykkere som jobbet for Direction Generale de la Securite Exterieure (DGSE), Frankrikes etterretningstjeneste i utlandet.

Kort tid etter hendelsen ble to DGSE-offiserer, Alain Mafart og Dominique Prieur, arrestert av politiet på New Zealand. Spionene hadde forfalskete sveitsiske pass i sin besittelse og lot som de var sveitsiske borgere. De ble siktet for – blandt andre ting – terrorisme og drap, og dømt til fengsel etter å ha sagt seg skyldig i anklagene. Rettssaken mot dem fikk store overskrifter rundt om i verden og førte til at Frankrikes forsvarsminister Charles Hernu trakk seg. Jean-Luc Kister, et annet medlem av DGSE-teamet som deltok i bombingen av Rainbow Warrior, men som unnslapp arrestasjon, ga til slutt en offentlig unnskyldning til New Zealand.

Men den fjerde medsammensvorne, Christine Cabon, som den gang var 33, unngikk arrestasjon etter å tilsynelatende ha forsvunnet i løse luften. Cabon hadde latt som hun var Frederique Bonlieu, en fransk geomorfologist, og hadde sluttet seg til Greenpeace sitt team i New Zealand etter å ha vist dem et introduksjonsbrev fra Greenpeace sin avdeling i London. Cabons oppdrag var å få tilgang til reiseruta for Rainbow Warrior og legge til rette for at skipet kunne senkes av DGSE. Det var Cabon som ga det franske etterretningstjenesten detaljene om skipets oppholdssted, slik at kollegene hennes kunne bombe det.

Da det ble bombet, den 10. juli 1985, var Cabon i Israel, etter å ha forlatt New Zealand den 24. mai. Etter bombingen av skipet, oppdaget politiet på New Zealand hennes oppholdssted, og sendte en gruppe politifolk til Israel for å arrestere henne. Men de kom for sent, siden Cabon allerede var på et Air France-fly til Paris.

Etter dette, forsvant Cabon praktisk talt. Inntil i går, da den newzealandske nyhetsbyrået Fairfax avslørte at journalister hadde sporet henne til den franske fjellbyen Lasseubetat, nær den spanske grensen. I en artikkel publisert i anledning 32-årsjubileet for bombingen av Rainbow Warrior, sa nyhetsbyrået Cabon ble gitt en kontorjobb av DGSE etter at hennes dekkidentitet i hovedsak ble avslørt på New Zealand. Hun forlot etter hvert spiontjenesten og begynte å arbeide for den franske hæren før hun pensjonerte seg.

Etter at hun ble kontaktet av journalister fra Fairfax, sa Cabon seg enig i å snakke med dem. I et intervju fra hennes hjem i de franske Pyreneene, sa Cabon seg enig i at bombingen av Rainbow Warrior må ha sjokkert opinionen på New Zealand. «De ble angrepet av et vennlig land», sa hun. Den tidligere spionen understreket imidlertid at hennes «jobb var hva den var», og bemerket at «alle militære personer som tjener sitt land befinner seg ofte i situasjoner de ikke har ønsket«. Da hun ble spurt om detaljene i DGSE-operasjonen som førte til senkingen av Greenpeace-flaggskipet, sa Cabon hun ønsket å «respektere kontraktsforpliktelsen» til de franske sikkerhetstjenestene, som hindrer henne i å snakke offentlig om sine etterretningsaktiviteter i 50 år etter at hun forlot tjenesten.

Da hun ble spurt om hun hadde til hensikt å gi en unnskyldning for bombingen i 1985, fortalte hun Fairfax-reporterne at hun hadde ting å si til enkelte mennesker hun hadde møtt og blitt kjent med under oppholdet på New Zealand, «men ikke for offentligheten». Cabon er i dag 66 år gammel.

Advertisements