Legemiddelindustrien og den største økningen av overdoser i USAs historie

 

3 fasetter av det samme problemet : valmuene i Afghanistan, de store legemiddelselskapenes opiatpiller og heroinhandelen.

Av Genevieve Leigh / WSWS

I 2016, steg antallet dødsfall fra overdoser av narkotiske stoffer med den største prosenten som er registrert i USAs historie, ifølge foreløpige data utarbeidet av New York Times. De nøyaktige tallene vil ikke være tilgjengelige før i desember, på grunn av at det kreves flere måneder for å bekrefte et overdosedødsfall. Men NYT anslår at i 2016, døde mer enn 59.000 mennesker av overdoser, en økning på 19 prosent fra 2015.

Omfanget av denne folkehelsekrisen er enorm. Dødsfall fra overdoser overstiger langt de årlige dødsfallene fra hiv/aids på toppen av den amerikanske epidemien på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet. De overgår også antallet drept av skytevåpen i 1993, landets verste år for dette. Overdoser er nå den ledende dødsårsaken blant amerikanere under 50 år.

De viktigste stoffene som er ansvarlige for dødsfallene de siste årene – mer enn halvparten – er opiater. Flere amerikanere har dødd fra opiat-overdoser de siste to årene enn i hele Vietnam-krigen. Opiater inkluderer ulovlige stoffer som heroin og stoffer som ofte er på lovlig resept, smertestillende midler, som hydrokodon og oksykodon (kjent under henholdsvis varemerkene Vicodin og OxyContin).

Fentanyl, et syntetisk smertestillende middel, er det dødeligste opioidet. Det er stoffet som mange gir skylden for de stigende dødstallene. Siden 2014, har bruken av fentanyl og et beslektet stoff, carfentanil, spredt seg dramatisk. Disse stoffene er ekstremt dødelige. Mindre enn en halv teskje ren fentanyl er nok til å drepe 10 personer. Carfentanil, som brukes som et bedøvningsmiddel for elefanter, er 5000 ganger sterkere enn heroin. For et menneske, kan carfentanil på størrelse med noen få saltkorn være en dødelig dose.

Opioider, som mange andre svært vanedannende stoffer, feier ofte gjennom hele byer og regioner. I Ohio, er antallet dødelige overdoser mer enn firedoblet i det siste tiåret, ifølge dataene analysert av Times. I byen Dayton i Ohio, er antallet rapporterte overdosedødsfall de første 33 dagene i år allerede over halvparten av samtlige årlige overdoser de siste to årene. Rettsmedisinerne, overveldet med lik, ble tvunget til å bruke frysebiler for å lagre likene i opptil en uke ved tre forskjellige anledninger.

Kenneth M. Betz, direktør for det rettsmedisinske instituttet i Montgomery i Ohio, fortalte Times: «Våre ansatte er, for å si det direkte, slitne. Legene er slitne. Etterforskerne er slitne. Vi har aldri hatt et volum som dette.» Disse arbeiderne, sammen med avvenningsklinikker, ungdomsrådgivere og førstehjelparbeidere, oppdager epidemiens grusomheter daglig.

Ambulansepersonell på frontlinjen ser ofte dusinvis av overdoser hver eneste dag når en «dårlig» ladning av ett eller annet stoff ankommer en by. Sosialtjenestepersonell i stater som West Virginia og Florida har blitt oversvømmet med tilfeller av barn som trenger nye hjem på grunn av omstendighetene rundt foreldrenes avhengighet. Det generelle psykologiske slitet på grunn av disse opplevelsene på arbeidere er ødeleggende.

Stoffmisbruk er et problem som alle typer mennesker står ovenfor, uansett hudfarge, kjønn, nasjonalitet eller inntekt. Imidlertid føles de mest ødeleggende konsekvensene av avhengighet i arbeiderklassen og hos fattige.

Økonomisk deprimerte områder med høy fattigdom og arbeidsledighet, inkludert regioner ødelagt av de-industrialisering, er svært mottagelige for narkotikamisbruk. Arbeidstakere som lider av arbeidsskader og andre fysiske plager, og som har dårlig helseforsikring og dårlige levekår, blir ofte avhengige av reseptbelagte legemidler først, før de vender seg til de billigere stoffene på gata.

De som ikke får tilstrekkelig dose på resept, eller som har blitt droppet av sin helseforsikring, er tvunget til å kjøpe medisiner på gata, i samfunn som ofte er ødelagt av kriminalitet og vold.

Hvordan denne stoffepidemien handler om klasse, vises tydeligst i behandlingsmulighetene. De få avvenningsklinikkene som godtar statlig forsikring er overfylte og har alltid lange ventelister. Mange har nulltoleranse-regler, der en narkoman ikke kan komme tilbake hvis han/hun ikke fullfører programmet, til tross for at eksperter anslår tilbakefallet for opioid-brukere er så høyt som 80 prosent.

Arbeidet med å bekjempe stoffepidemien har i stor grad vært begrenset til maktesløse lokale og statlige tiltak. Mange stater, inkludert Maryland, Arizona og Florida, har erklært en nødsituasjon på grunn av krisen.

Farmasøytiske selskaper har spilt en avgjørende rolle i å skape opioid-epidemien. Resepter for opioider som Percocet, OxyContin og Vicodin har steget seg fra 76 millioner i 1991 til nesten 259 millioner i 2012. Dette er nok til å forsyne hver voksne amerikaner med «en flaske piller og så litt til», som USA helsedirektør Vivek Murthy beskrev det i fjor. En rapport laget i 2013 viste at hydrokodon, et synonympreparat av Vicodin, hadde blitt gitt på resept til flere pensjonister (som har rett til offentlige helsetjenester) enn noe annet legemiddel.

Den farmasøytiske industrien bruker mye krefter på å oppfordre leger til å skrive resepter på farlige vanedannende smertestillende midler til pasienter. Bedrifter som Purdue Pharma har gått så langt som å lage reklamevideoer for å annonsere sine stoffer i venterom, og leger får belønninger for å nå et bestemt antall resepter.

Ohio anla sak mot fem legemiddelfirmaer i forrige uke, anklagen var at de hadde forsterket opioid-epidemien. Imidlertid har ingen store legemiddelfirmaer opplevd noen alvorlige konsekvenser for sine handlinger.

Det viktigste forsøket på å saksøke et farmasøytisk selskap var mot Purdue Pharma. I 2007 ble tre av selskapets ledere anklaget for å ha feilmerket stoffet OxyContin og i stor grad ha redusert sannsynligheten for avhengighet. Alle tre sa seg skyldige, i en tiltalepruting med påtalemyndigheten, på grunn av den store mengden bevis mot dem. Selskapet inngikk et forlik med amerikanske myndigheter for 635 millioner dollar, en brøkdel av det som ble tjent på stoffet, som ga dem over 30 milliarder dollar i omsetning i løpet av de to tiårene det var på markedet.

Anklagen gjorde ikke noe for å dempe de profittsultne farmasøytiske selskapene eller hjelpe de millioner av mennesker som har blitt ødelagt av stoffene. En tidligere salgsrepresentant for legemiddelfirmaet Insys Therapeutics sto fram som varsler mot nesten identiske metoder. Varsleren Patty Nixon sa at selskapet utviklet en ordning for å forsyne de svært vanedannende stoffet Subsys til pasienter som aldri burde ha fått det. Subsys, som koster alt fra 3000 til 30.000 dollar for en 30-dagers forsyning, inneholder fentanyl.

Nixon fortalte NBC-nyhetene at jobben hennes var å sørge for at Subsys havnet i hendene på «så mange pasienter som mulig.» Legemidlet ble opprinnelig laget for å bli brukt på kreftpasienter, men som med mange andre opioider, har det ofte blitt solgt som et smertestillende middel. Ett offer for dette komplottet, Sarah Fuller, ble gitt stoffet på resept for kroniske nakke- og ryggsmerter fra to bilulykker. Sarahs far fortalte NBC at da en lege foreskrev Subsys, satt en salgsrepresentant fra Insys i rommet sammen med dem.

Etter at Sarahs resept ble tredoblet i løpet av en måned, ble hun funnet død hjemme. Offentlige anklagere involvert i denne saken sier at selskapet betalte hundretusenvis av dollar til leger som belønning for å skrive Subsys på resept, og at dette er vanlig praksis. Grunnleggeren av Insys, doktor John Kapoor, er milliardær og blant landets rikeste personer.

Profittbegjæret hos de gigantiske legemiddelfirmaene gjenspeiler det samme begjæret hos alle andre store bedrifter, fra de gigantiske energibedriftene til landbruks- og teknologibedrifter, som alle underordner menneskelig behov, og noen ganger menneskelig liv, til privat profitt.

Bortsett fra legemiddelindustriens rolle, er opioid-epidemien skapt av en salig blanding av hva som er feil med kapitalismen. Det er et uttrykk for en dyp sosial sykdom – konsekvensen av ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet og den generelle følelsen av håpløshet som berører store deler av befolkningen, kombinert med et økonomisk og politisk system som etterlater de som er mest alvorlig påvirket av den sosiale krisen til å greie seg som best de kan.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s