Amerikanske spesialstyrker vil krige i Afrika «i minst en generasjon»

Forbindelser til lokale offiserer er en prioritet. Hvilken rolle spiller så Norge i dette? Norge bidrar bl.a. med spesialstyrker og lufttransport; Norge har en betydelig innsats i den sivile og para-militære delen av disse planene – støtte til ikke-statlige organisasjoner, politisk samordning osv; den skjulte støtten – hvordan norske organisasjoner er dekke for militær etterretning, kan man bare spekulerere i. Tenk bare på hvordan Sør-Sudan ble uavhengig.

Av Thomas Gaist og Eddie Haywood/ WSWS

Antallet amerikanske spesialstyrker som kriger i Afrika vokste med 600 prosent mellom 2006 og 2010, og med ytterligere 1000 prosent mellom 2010 og 2016, ifølge dokumenter skrevet av general Donald Bolduc, leder av Pentagons spesialstyrker i Africa (SOCAFRICA).

USAs spesialstyrker utfører over 100 oppdrag i Afrika til enhver tid, i følge de lekkede dokumentene. AFRICOMs hovedkvarter i Stuttgart-Mohringen i Tyskland styrer et voksende imperium av baser og infrastruktur for spesialstyrker, viser dokumentene. Dette inkluderer kommandosoldater som er fokusert på Afrikas Horn, Uganda, Vest-Afrika, Sahara-området, samt en spesialenhet i marinen og et felles flyavdeling for spesialstyrker i Afrika.

Ifølge en artikkel publisert i Small Wars Journal samtidig med lekkasjen, ønsket general Bolduc «minst en generasjon» av irregulær krigføring på kontinentet. Han advarte at trusler mot USA fra Afrika snart kan «overgå dem fra konfliktene i Afghanistan, Irak og Syria.» Bolduc beskrev i klare ordelag de virkelige geopolitiske overveielsene som ligger bak Washingtons intervensjoner. Han beskrev SOCAFRICAs oppdrag som «konkurranse med motstandere nesten på nivå med væpnet konflikt, men med en militær dimensjon.»

«Konkurranse for strategisk innflytelse og forbindelser kompliseres av Kinas, Russlands, Nordkoreas og Irans politiske, økonomiske-, militære- og informasjons-interesser. Alt vi gjør for våre partnere i Afrika i dag, må forberede dem på morgendagens trusler og støtte sterke politiske og militære forbindelser,» skrev han.

[..]

Bolduc oppfordret de «afrikanske partnerne» til SOCAFRICAs nettverk av spesialstyrker til å gjennomføre «integrerte kampanjer og koordinering av sine militære operasjoner til støtte for en bredere politisk strategi.» De forseggjorte strategiske konseptene nevnt av sjefen for SOCAFRICA – «omfattende befolknings-sentrisk tilnærming som blander både kinetisk og ikke-kinetisk taktikk mens de arbeider blant befolkningen,» [kinetisk ≈ bruk av våpen] «engasjement med nøkkelledere på alle nivåer,» «regional omfattende tilnærming»– er bare en nytt type sjargong for de samme målene som har blitt utøvd av amerikansk imperialisme og de europeiske tidligere kolonimaktene de siste 150 årene.

Pentagon planlegger en ytterligere opptrapping av USAs maktprojeksjon og krigerske aktiviter gjennom hele det afrikanske samfunnet. Den nøyaktige omfanget av amerikanske aktiviteter på kontinentet er fortsatt skjult fra offentlighetens øyne. AFRICOM driver «ekspansiv og udokumentert virksomhet i minst 49 land i Afrika», ifølge Brown Political Review. I et brev til Kongressen publisert den 6. juni, innrømmet Trump-administrasjonen utplasseringen av minst 1000 soldater i landene i Tsjadsjø-bassenget: Niger, Nigeria, Kamerun og Tsjad; sammen med ytterligere 400 soldater fordelt mellom Kongo, Uganda, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

Den 2. juni avsluttet amerikanske militære styrker felles krigsøvelser med soldater fra 20 nasjoner på Kofi Annans treningssenter for fredsbevarende styrker i Ghana. Deltakere i øvelsene, med kodenavn United Accord 2017, inkluderte afrikanske enheter fra Benin, Burkina Faso, Kapp Verde, Tsjad, Gabon, Guinea, Guinea-Bissau, Liberia, Mali, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo, samt Østerrike , Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Storbritannia. Øvelsene fungerte som «en mulighet for regionale afrikanske partnere å utvikle forbindelser, forbedre interoperabilitet og skjerpe lederegenskapene som kreves for å utføre fredsbevarende operasjoner i regionen», ifølge Pentagon. I fjor ble den 101. luftbårne divisjon stasjonert i Somalia, til støtte for operasjoner for å bygge den nye somaliske nasjonale hæren (SNA), hvis grunnleggelse ble avtalt på London-konferansen om Somalia i forrige måned.

Hver dag flyr dusinvis av krigsfly og ubemannede droner fra den amerikanske basen Camp Lemonnier i Djibouti, ifølge vitner sitert i afrikanske medier. I hele Afrika er det minst sju kjente amerikanske dronebaser, i like mange land. Mange av disse anleggene administreres av private entreprenører. Noen opererer fra diskrete hangarer på afrikanske militære eller sivile flyplasser. På Arba Minch-flyplassen i Etiopia brukte USAs flyvåpen flere millioner dollar på å bygge et anlegg som støtter MQ-9 Reaper-droner som utfører operasjoner over Somalia. Fra et anlegg på Entebbe International Airport i Uganda, sender det amerikanske militæret hemmelige overvåkingsfly over Sentral-Afrika og andre steder.

Washington og deres regionale partnere mobiliserer for krig og masse-undertrykkelse mot en afrikansk befolkning som opplever den verste sosiale katastrofen siden andre verdenskrig.

I mai, rapporterte Oxfam International at 4,9 millioner mennesker står i fare for en hungersnød i Sør-Sudan, 7 millioner i Jemen, 3,2 millioner mennesker i Somalia og 4,7 millioner i Nigeria. Så kun i disse fire landene er det rundt 20 millioner mennesker som er truet av sultedøden i 2017. Millioner flere er klassifisert som under forhold av krise og hungersnød i Niger, Tsjad og Mali. I Somalia har tusenvis blitt rammet av sykdommer som kan behandles, som kolera og meslinger, i de første månedene av året.

 

 

Advertisements