Theresa May går til krig mot internett

 

av Dan Glazebrook/ RT

I går kveld var Theresa May i Frankrike, for en felles pressekonferanse med Frankrikes nye president Emmanuel Macron. Så vidt jeg kunne se, var det bare Al Jazeera sendte direkte fra denne konferansen her i Storbritannia.

Den eneste gangen dette ble nevnt i BBC viktigste nyhetsprogram på radio, var i den fem minutters religiøse programdelen, Dagens tanke. Pressekonferansen var ikke dekket i nyhetsdelen i det hele tatt.

Men dette burde være store, store nyheter. Dette var Theresa Mays første store politiske beslutning siden valget i forrige uke. Og den handlet ikke om Brexit, som var grunnen til at hun kunngjorde valget. Den handlet ikke om nøysomhet, som hun tilsynelatende fortalte sine egne parlamentsmedlemmer var over, i et privat møte for to dager siden. Nei, hennes første store offentlige politiske beslutning var – slutten av frihet på intetnett.

For å være nøyaktig, det som ble kunngjort, var at begge landene skulle introdusere store bøter for intetnettbedrifter som ikke klarte å fjerne hva de, veldig uklart, definerte som «ekstremistisk innhold».

De syntes tilsynelatende å henvise til til rekrutteringsvideoer for IS eller treningsvideoer for selvmordsbombing, eller hva det nå var. Men en direkte oppfordring til vold er allerede ulovlig. Så, hva er det som blir foreslått? Hvem nøyaktig er i trådkorset?

Det var tidligere statminister David Cameron som opprinnelig foreslo ideen om at «ikke-voldelig ekstremisme» skulle kriminaliseres sammen med voldelig ekstremisme. Interessant, som et eksempel på hva han mente, inkluderte han ideen om at «Vesten er slem» [«The West is bad», som kan bety dårlig/slem/ond]. Andre steder hevdet han at fremming av «ville konspirasjonsteorier» også ville kvalifisere.

Vel, samspillet mellom for eksempel britisk etterretning og al-Qaida kan høres ut som en vill konspirasjonsteori. Men i sammenheng med Storbritannia og al-Qaida sine felles fiender, som Gaddafi og Assad, fant dette samspillet faktisk sted. MI5 gjorde transitten av krigere lettere mellom Storbritannia, Syria og Libya; spesialstyrkene SAS trente dem; og etterretningstjenesten MI6 utstyrte dem. Faktisk er dette samspillet ikke engang hemmelig: så sent som i 2016, lovet den britiske regjeringen offentlig å sende flere britiske tropper til Syria for å trene opprørsgrupper som selv BBC innrømmet sannsynligvis var alliert med al-Qaida.

Vil publiseringen av denne informasjonen nå bli sperret som ekstremistisk? Vil YouTube, Facebook, Google og Twitter fjerne disse avsløringene i frykt for å bli bøtelagt for å fremme «ville konspirasjonsteorier,» som ifølge Cameron kvalifiserer som ekstremisme?

Det er åpenbart hvorfor den britiske staten ønsker å slå ned på internett når denne typen informasjon begynner å bli viral. Men valget som nettopp er over, har økt innsatsen ytterligere, og viser at hvis regjeringen ikke hevder sin autoritet over internett, kan den godt mistet kontrollen med den politiske fortellingen for alltid. La oss se på hva som nettopp skjedde:

For en måned siden spådde nesten alle et totalt nederlag for Labour, en gjentagelse av det katastrofale valget i 1983, da Margaret Thatcher virkelig vant det valgskredet Theresa May ønsket seg. Tidene har sannelig endret seg.

I 1983 fikk hele befolkningen stort sett alle sine politiske opplysninger fra enten avisene eller BBC. Med andre ord, de store pressebaronene – cirka 4 eller 5 av dem – og den britiske staten hadde til sammen et totalt monopol og fullstendig kontroll over politisk informasjon.

Dette betydde at da de framstilte lederen av Labour, Michael Foot, som en klumsete tulling, ble dette sittende igjen som det vedvarende bildet av ham. En liten håndfull konservative millionærer hadde i realiteten full kontroll over det offentlige imaget av enhver politiker i landet.

Denne gangen var det anderledes. Avisene og TV kastet alt de hadde mot Corbyn – «han er en terror-støttende tulling med vill pengebruk som vil omgjøre Brexit» – men folk trodde dette ikke. Og hvorfor trodde de det ikke? Fordi de ikke leser avisene og ikke ser på gammeldags TV. Denne gangen fikk folk, spesielt unge, i økende grad politisk informasjon fra sosiale medier – og på sosiale medier kontrollerte de konservative ikke fortellingen.

For eksempel, et da jeg ble intervjuet på RT om britisk samarbeid med terrorisme, kort før valget, fikk over halvannen million visninger på Facebook – høyere enn Daily Mail sine daglige lesertall. Jonathan Pie sin fantastiske video som rev i filler de konservatives nonsens om styrke og stabilitet, fikk 11 millioner visninger. Det er to og en halv million mer enn den kombinerte omsetningen av Daily Mail, Daily Express, Guardian, Sun, Daily Star, Times, Telegraph, Evening Standard og Mirror and Metro – landets ti ledende aviser. [..]

Så, du kan se hvorfor de konservative er rasende på internett. De, og den britiske staten generelt, har helt mistet kontrollen over fortellingen. Og det gjorde at de tapte dette valget.

Så dette er hva dette nye angrepet på internett egentlig handler om; Det handler om å få kontroll over fortellingen. Det handler om å forvandle direktørene for YouTube, Facebook, Twitter og Google til det 21. århundres Rupert Murdoch-er. De ønsker at disse skal være talerør for og politiske allierte av den britiske staten og kapitalistklassen. De gjør dette ved å skape et nytt forhold som eksplisitt straffer dem hvis de nekter å spille på lag.

Selv regjeringens egen «gransker av terrorlover«, Max Hill, har protestert mot forsøket, og sa at «min oppfatning er at … vi har de nødvendige lovene på plass, og i hovedsak har politiet, sikkerhetstjenestene og de hvis arbeid det er å holde oss trygge, de fullmaktene som trengs til rådighet.»

Han påpekte at politiets enhet som er ansvarlig for å identifisere ekstremistisk materiale på nettet allerede mottar fullstendig samarbeid fra teknologi-selskapene.

På samme måte har The Open Rights Group advart om at «å fortsette med disse ekstreme forslagene for internett, synes å være en distraksjon fra den nåværende politiske situasjonen og fra effektive tiltak mot terror.»

«Regjeringen har allerede omfattende fullmakter til overvåking. Konservative forslag til automatisert sensur på internett kan se beslutninger om hva britiske statsborgere vil få lov til se på nettet bli overlatt til data-algoritmer, der beslutningen i siste instans vil bli avgjort av private selskaper i stedet for domstoler. Innenriksdepartementets planer om å tvinge bedrifter til å svekke sikkerheten i deres kommunikasjonsprodukter, kan øke vår alles fare for å bli utsatt for kriminalitet.»

De som er bekymret for ekstremisme, bør forlange en slutt på de britiske etterretningstjenestenes samarbeid og tilrettelegging av terrorisme. De bør også forlange en utlevering av de som har utført eller hjulpet til med angrep i utlandet, samt en internasjonal etterforskning og rettsforfølgelse av alle involverte.

Theresa Mays nye forslag gjør ikke noe for å stoppe hennes egen regjerings straffrihet i tilrettelegge av terrorisme. Snarere tjener de til å utvide denne straffriheten. De må forhindres i dette.


Dan Glazebrook er en frilans politisk forfatter som har skrevet for blant annet RT, Counterpunch, Z magazine, Morning Star, Guardian, New Statesman, Independent og Middle East Eye. Hans første bok «Divide and Ruin: Vestens imperiale strategi i en alder av krise» ble utgitt av Liberation Media i oktober 2013. Den presenterte en samling artikler skrevet fra 2009-2103, og undersøker sammenhengen mellom økonomisk sammenbrudd, framvesten av BRICS, krigen mot Libya og Syria, og ‘nøysomhet’. Han skriver for øyeblikket en bok om amerikansk-britisk bruk av sekteriske dødsskvadroner mot uavhengige stater og bevegelser, fra Nord-Irland og Mellom-Amerika på 1970 og 80-tallet, til Midtøsten og Afrika i dag. Artikkelen er litt forkortet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s