Anbefalt: Nytt intervju med Fader Daniel om Syria

Noen husker sikkert et tidligere intervju med denne presten fra januar i år.

Fader Daniel Maes

Eric van de Beek intervjuer Fader Daniel /Greanville Post

Ifølge den flamske presten Daniel Maes, som har bodd i Syria siden 2010, er dekningen av den syriske krigen basert på løgner. Det er ikke president Bashar al-Assad som er problemet, men våre egne politikere, som støtter IS og Al Nusra for å styrte den syriske regjeringen. «De virkelige terroristledere er i Vesten og Saudi-Arabia.»

79 år gamle Fader Daniel Maes er tilbake i sitt hjemland Belgia. Han oppholder seg i Norbertine-klosteret i den flamske landsbyen Postel, der han bodde før han dro til Syria i 2010, da det ennå ikke var krig i landet. I Qara, opplevde han en usikker periode da landsbyen med 25.000 sjeler ble erobret av en opprørshær på ca. 60.000 menn. Han er nå på ferie i Belgia for å komme til krefter etter at han ble syk i Syria (‘Jeg trodde jeg var ferdig’), og ikke tålte den lokale maten lenger. Men han dro også for å fortelle folk i Vesten den ‘virkelige historien’ om Syria, siden de ikke hører det fra mainstream media. I midten av juni skal han vende han tilbake, med kofferter fylt med nødhjelp til den trengende syriske befolkningen.

Jeg møtte Fader Maes forrige uke i Antwerpen. I uka som kommer skal han vende tilbake til klosteret sitt i Syria.

Du bor i et kloster som har aner til det sjette århundre etter Kristus, i et land langt hjemmefra. Hvordan havnet du der?

Jeg havnet i Qara på invitasjon fra abbedisse Agnes-Mariam. Hun er ganske spesiell. I årevis reiste hun rundt i verden som en hippie. Og hun har gaven å være i stand til å modernisere klosterlivet samtidig som det beholder sin ekthet. I Mar Yakub-klosteret fant jeg det jeg hadde lett etter hele mitt liv: karismatisk entusiasme, økumenisk åpenhet, misjonsarbeid og omsorg for de fattige. Klosteret var en ruin da Moder Agnes-Mariam snublet over det, men siden år 2000 har det blitt vakkert restaurert under hennes lederskap. Jeg kom som turist, og jeg ville ha forlatt det som turist, men Agnes-Mariam spurte meg om jeg ønsket å organisere et propedeutisk år, dvs. et innledende år i utdanning av prester, det aller første katolske seminaret i hele Syria. Så ble jeg boende.

Hva var ditt inntrykk av Syria før krigen brøt ut?

Det var et vakkert land. Som jeg forventet, manglet den [noen] politisk friheter. Men fremfor alt ble jeg positivt overrasket. Jeg likte den østlige gjestfriheten svært godt, og jeg opplevde et fredelig og ordentlig samfunn som jeg aldri hadde opplevd før i mitt eget land eller andre steder. Tyveri og ubehøvlet opptreden eksisterte nesten ikke. De mange forskjellige religiøse og etniske gruppene levde i harmoni med hverandre.

Landet hadde ingen statsgjeld og det var ingen hjemløse. Tvert imot, ble over to millioner flyktninger fra nabolandene, som Irak, tatt vare på og behandlet på samme måte som innfødte syrere.

Videre, var dagliglivet veldig billig, for eksempel mat. Skoler, universiteter og sykehus var gratis, selv for oss utlendinger. Jeg snakket med en fransk kirurg som sa at sykehusene i Syria var bedre enn de i Frankrike.

Hvordan begynte konflikten i Syria? Den rådende oppfatningen i Vesten er at de første protestene i Homs startet fredelig, og at ting eskalerte fordi regjeringen reagerte med vold.

Det er fullstendig vås. Jeg har sett med egne øyne hvordan dette såkalte folkeopprøret oppstod i Qara. På en fredags​​kveld i november 2011, på vei til prestegården, hvor jeg var invitert, så jeg en gruppe på omtrent femten unge mennesker i den sentrale moskeen. De ropte at Assad var en diktator og at han måtte gå. Og jeg så andre ungdommer som tok bilder av det. De var så høylydte; Det ga meg kuldegysninger. Jeg rapporterte dette til presten, men han visste allerede. Han sa: ‘En stund nå har menn kommet fra utenfor Syria for å lage bråk, og de inviterer våre unge til å ta bilder og videoer. Hvis de leverer disse til Al Jazeera, mottar de penger.’

Dette var omtrent på den tiden da volden startet i Homs?

Det må ha vært omtrent på den tiden. Den nederlandske Fader Frans van der Lugt, som bodde i Homs og som senere ble drept der, hadde også sett og rapportert i sine brev at det ikke var politiet som begynte å skyte, men terrorister som gjemte seg blant demonstrantene.

Den nederlandske utenriksministeren, Bert Koenders, har erklært at Assad burde bli påtalt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag for krigsforbrytelser.

Koenders er akkurat som de andre såkalte europeiske ledere. Han er en liten gutt som står der som en keiser, mens han ikke er klar over at han ikke har klær på seg. Enhver person med en halv hjerne kan se at han er en marionett for amerikanerne, som forteller ham nøyaktig hva han skal si og ikke si.

Den som tjener interessene til utenlandske krefter og ødelegger livet til folk i andre nasjoner, er en terroristleder og uverdig å kalles en statsmann.

Assad gjorde ikke noe galt?

Se giftgassangrepet i Ghouta, i nærheten av Damaskus, i 2013, som Assad straks ble anklaget for. Er det så vanskelig å forstå at terroristene sto bak dette?

Et år før giftgassangrepet sa Obama: ‘Bruk av kjemiske våpen er en rød linje.’ I det øyeblikk burde hver journalist ha tenkt: ‘Høres ikke dette ut som president Bush, som sa: Innen 48 timer må masseødeleggelsesvåpnene i Irak legges på bordet’?

Men de lot seg selv bli lurt igjen.

En internasjonal undersøkelseskomité ble sendt til Damaskus, ledsaget av media fra hele verden, og like etter at de ankom, skjedde dette store giftgassangrepet, nesten under nesa deres. Bemerkelsesverdig timing, ikke sant? I Ghouta, av alle steder, en ubebodd region, hvor folk hadde flyktet for lenge siden. Og innen to timer, dukket opp det bilder med døde barn. Bilder av Hollywood-kvalitet. Noen viste seg å ha blitt tatt lenge før, andre to timer etter angrepet. Og ingensteds var en sørgende mor å bli sett.

Likevel fantes det sørgende mødre og fedre. Men de bodde ikke i Ghouta. De bodde 200 kilometer unna, i landsbyer rundt byen Latakia. De gjenkjente sine barn i bildene. To uker før giftgassangrepet, hadde deres landsbyer blitt angrepet av terrorister, som kidnappet barn deres. Så, disse barna i bildene var faktisk kidnappete barn fra Latakia som ble drept for å skape et media-stunt. Hvordan er det mulig at det er så mange dumme journalister som ikke gjennomskuet dette? Dette har alle blitt godt dokumentert i rapporten fra Moder Agnes-Maria.

Du tror det ikke har blitt begått noen krigsforbrytelser av de syriske myndighetene i det hele tatt? I februar utga Amnesty International en rapport om massehenrettelser i et fengsel i nærheten av Damaskus.

Hvis du som journalist vil vite hva som virkelig foregår i Syria, må du selv dra til Syria og finne ut, i stedet for å lese Amnesty-rapporter. Og jeg spør deg: Hvordan kan en president som begår så mange krigsforbrytelser mot sitt eget folk, unngå å bli drept i så mange år, i et land som er full av terrorister som ønsker å ta kverken på ham? Og hvorfor ser du så mange mennesker i Syria med Assads bilde på bakruta av bilen?

De kristne, sjiittene, druserne og alawittene kanskje. Men også sunniene?

Absolutt. De aller fleste sunniene støtter Assad. Og hvis du dra til Tartus, hvor mange sunnier lever, vil du ikke bare se bilder av Assad, men også av Putin.

Tusenvis av vitner ble intervjuet for Amnesty-rapporten om Saydnaya-fengselet.

Den stemmer ikke. Den siste fortellingen er at Assad har kremert tusenvis av mennesker i dette fengselet. Dette kan ikke være sant. Fengselet er så lite at de aldri kunne ha gjort dette på så kort tid.

Amnesty har sagt at de ikke kan bekrefte den amerikanske historien om kremeringene.

Men de har ikke avvist det heller. Og i mellomtiden har media gjentatt denne latterlige påstanden så ofte at offentligheten har begynt å tro at det er sannheten.

(intervjuet fortsetter under bildet)

Syria før krigen (bilde: Daniel Demeter)

Hvordan ser du journalistikkens rolle? Hvordan er det mulig at deres syn på Syria er så forskjellig fra ditt?

For å skjønne det, må du lese denne boken fra den tyske journalisten Udo Ulfkotte «Kjøpte Journalister» som han skrev ut fra sin egen erfaring. Hvis du går imot den dominerende fortellingen og ikke følger manuset, vil du uunngåelig kollidere med de som hersker. De vil gjøre slutt på deg.

På en måte kan jeg forstå disse journalistene. De har ofte en familie de trenger å forsørge.

Men jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en organisasjon som Pax Christi støtter drapet på syriske kristne. De jobber på vegne av kirkens lokalsamfunn, og fremmer disse såkalte ‘moderate opprørere’. Ved å gjøre det, har de helt vendt seg mot de kristne i Syria, biskopene og patriarkene der.

Jeg har sett en presentasjon av en såkalt Midtøsten-ekspert hos Pax Christi. På slutten av forelesningen viste hun sine kilder. De var: Al Jazeera, Al Jazeera og Al Jazeera. (Finansiert av Qatar).

Hvorfor tror du så mange land vil bli kvitt Assad?

I 2009 ba Qatar Bashar al-Assad om å tillate en gassrørledning gjennom Syria til Middelhavet. Assad sa: ‘Vi ønsker ikke denne, fordi vi allerede jobber med en slik rørledning med Russland og Iran.’ Da begynte krigen. Ikke i 2011.

Vi må ikke glemme: Homs er et viktig transittpunkt for rørledningen. Det er ingen tilfeldighet at volden startet der, og at Qatars tv-stasjon Al Jazeera var beredt.

Og de andre landene? Hvorfor behandler de Assad med slik fiendtlighet?

For Vesten er det uakseptabelt at Syria fortsatt er et av de få landene med en sentralbank som er virkelig uavhengig, og at landet ikke hadde noen statsgjeld og dermed ikke behøvde å bli ‘reddet’.

Og tyrkerne: De vil bare gjenopplive det osmanske imperiet. Hva de gjorde i Aleppo er skandaløst. Byen Aleppo var Syrias industrielle hjerte. Tyrkerne demonterte alle fabrikkene på bare noen få dager og fraktet dem til Tyrkia.

Israel er også en veldig viktig drivkraft bak konflikten. Sionistene ønsker en ren jødisk stat fra Nilen til Eufrat. De ønsker å dele Syria inn i en mengde små, svake stater som kjemper mot hverandre. På samme måte som det gamle romerske mottoet: Divide et empera. Splitt og hersk.

Israelerne bomber Syria, de behandler skadede terrorister (på Zim-sykehuset) og de leverer våpen.

Jeg tror at sionismen er like dårlig for jødedommen som IS er for islam. Men la oss ikke si det høyt, fordi mange protestanter vil betrakte deg som djevelen.

Israelerne sier at de tok del i konflikten på grunn av tilstedeværelsen av Hizbollahs militser.

Det er sant. Men Hizbollah er en av de største motstandsbevegelsene som finnes. Jeg snakket med unge menn fra Hizbollah, og de sier: ‘Vi startet organisasjonen vår da sionistene kom og jaktet på og drepte våre familier. Og vi hjelper derfor de som undertrykkes på samme måte.’

Israel betrakter Hizbollah som en terrororganisasjon.

Det er delvis takket være Hizbollah at så mange kristne og andre syrere fortsatt er i live. De kom til vår unnsetning i vår mørkeste time. Og det samme gjelder for den syriske hæren og russerne. Hvis Putin ikke hadde kommet i 2015, ville Syria absolutt ikke ha eksistert.

Det sies at russerne kom til Syria for å holde det i deres innflytelsessfære.

Det er sikkert en del egeninteresser i bildet. Men Putin er en sann kristen, som ønsker å forsvare kristendommen. Og han vil også ha en multipolar verdensorden, der ingen land dominerer resten. Det irriterer Putin at amerikanerne ikke følger internasjonale regler. De styrtet den ukrainske regjeringen, for så å ha frekkheten å si at russerne reagerte så aggressivt. Syria er et suverent land. Det er det Putin legger vekt på. Han sier også: «Vi er ikke der for å beskytte Assad, men for å beskytte selve den syriske staten.» Russland ønsker ikke enda en mislykket stat, som Irak og Libya. Og la oss ikke glemme: Det russiske militæret er den eneste utenlandske hæren i Syria som er det med samtykke fra den syriske regjeringen. Hva gjør andre land der? Amerikanerne? Franskmennene? Saudierne? De har ingen rett til å være der. De jobber med ødeleggelsen av Syria.

De vestlige regjeringene hevder de kjemper mot ISIS. Men du tviler på det?

Husker du disse Hollywood-lignende bildene av IS som dro inn i Syria? En endeløs kolonne av splitter nye Toyota landcruisere. De kjørte gjennom ørkenen som levende målskiver. Ville det ikke vært lett som bare det å sprenge dem fra jordens overflate, hvis Vesten virkelig hadde ønsket det? Men det skjedde ikke. Hvorfor ikke? Og hvordan fikk de Toyotaene? Hvem ga bilene til dem?

Det vi hører igjen og igjen, er at ISIS ved uhell får våpen som er ment for de ikke-eksisterende moderate, og at den syriske regjeringens tropper ved en feiltagelse blir bombet. Her og der dreper USA og deres allierte noen IS-krigere, men disse er heller unntaket enn regelen.

Kristne er et minoritet i Syria. Hvordan betrakter de volden fra IS, al-Nusra og andre grupper? Som et problem med islam?

Først og fremst betrakter de disse terroristgruppene som et politisk verktøy for Vesten, for å skape kaos i Syria og gjennomføre et regimeskifte. Og ikke bare de kristne; muslimene i Syria er av samme mening. De skammer seg over IS og al-Nusra. De sier: ‘Dette er ikke islam.’

Hvordan ser du vold i islam?

Islam er tvetydig. Koranen inneholder veldig vakre vers om fred. Men i Koranen er det også sagt at de vantro, ikke-muslimene, må drepes.

Bibelen og Toraen er heller ikke fri for vold.

Det stemmer. Men ufullkommenhetene i Det gamle testamentet har utviklet seg i Det nye testamentet. Og om Koranen, kan du si at det er Det gamle testamentet uten ånden i Det nye testamentet.

Jesus sa: «I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.»

Hvis du dreper eller sårer noen med sverdet, så vil ingen i hele kristendommen si: ‘Denne mannen følger evangeliet’. Men hvis en muslim sprenger seg selv i en stor gruppe mennesker, så finnes det muslimer som ville si ‘Jeg burde faktisk gjøre dette også, men jeg har ikke motet til det’.

Men dine erfaringer med muslimer i Syria er overveiende positive?

Jeg har alltid blitt behandlet med samme gjestfrihet av muslimer som kristne. Syria er en sekulær stat. Syrerne betrakter seg i først og fremst som syrere, og deretter som kristne, sunnier, drusere, alawitter eller sjiaer. Dette er tydelig synlig i den syriske regjeringen. Der ser du geistlige fra ulike religioner. Alle kan være seg selv. Det harmoniske samarbeidet mellom befolkningsgrupper har alltid vært karakteristisk for Syria. De ser seg selv som en familie. Jeg møtte en oberst fra den syriske hæren, en sunnitt, som spurte meg om jeg ville velsigne ham før han dro til Aleppo.

Hvordan tenker kristne i Syria om vestlige regjeringers støtte til jihadist-grupper?

De lider av det faktum at deres medkristne i Vesten forlater dem. De forstår det bare ikke.

Kanskje er det kristne i Syria som gleder seg over at Vesten støtter væpnede grupper?

Jeg kjenner ikke slike folk, men hvis du leter etter dem, vil du kanskje finne dem. Det finnes alltid unntak fra regelen, men den gjennomsnittlige syreren motsetter seg enhver vestlig støtte til enhver væpnet gruppe.

Er du i kontakt med politikere i EU?

Jeg snakket med Herman van Rompuy, i 2012, da han var president for Det europeiske råd. Jeg hadde inntrykk av at han knapt visste hvor Syria var. Alt han visste fra Syria, var basert på rapporter som beskriver landet som den mest forferdelige diktaturet i verden. Det møtet skuffet meg virkelig. Da jeg fortalte ham at Assad ble støttet av et stort flertall av befolkningen, også av sunnimuslimer, så han på meg som om jeg hadde begått en helligbrøde. For meg, virket det som han hovedsakelig var opptatt av spørsmålet: ‘Hvordan ikke trå de tærne til de 28 medlemmene i Det europeiske råd.’

Jeg har lest at i Nederland stemte de kristne partiene for et forslag om å slutte å støtte Den frie syriske armé, men at Geert Wilders Frihetsparti stemte imot det. Kan du forstå det? Er det fordi de er sionister? Hvis du er imot radikal islam, hvorfor stemmer du for å støtte islamske terrorister i Syria?

Mange syrere har flyktet til Libanon og til områder i Syria under kontroll av den syriske staten. Hva skiller disse flyktningene fra de som flykter til Vesten?

Alle som hadde mulighet til å flykte til områder kontrollert av regjeringshæren gjorde det, unntatt de som ikke så noen fremtid i Syria.

Unge menn som forlater Syria og drar til Europa, blir kritisert. Europeere spør seg selv: Hvorfor kjemper de ikke for sitt land, og beskytter sine mødre, søstre og andre familiemedlemmer?

Dette er en organisert forstyrrelse. De unge mennene har blitt lokket til Europa fordi Europa må islamiseres.

Kan enhver ung mann bli med den syriske hæren? Er det en verneplikt?

Ja, den eneste måten å unnslippe hæren på, er å gjemme seg eller å flykte fra landet. På den annen side, har mange eldre menn meldt seg frivillig.

Vesten leder en boikott mot Syria. Hvordan klarer syrerne å holde seg i live?

En stor mengde hjelp er brakt inn i landet gjennom veldedighet. Men til min overraskelse, like før jeg dro til Syria, så jeg medisiner som ble laget i Aleppo. Så til tross for all ødeleggelsen der, klarte de å starte produksjonen på nytt.

I et tidligere intervju uttrykte du håp om at president Donald Trump ville gjøre endringer i amerikansk politikk. Håper du fortsatt?

Trump sa i løpet av sin valgkamp hva enhver tilregnelig person ville ha sagt:  Vi må slutte å levere våpen til væpnede grupper i Syria, fordi vi ikke vet hvem de er. La oss slutte å intervenere i suverene land. Og la oss bekjempe terrorisme sammen med Russland.’

Dette var håpefulle ord. Men i mellomtiden har han kommet under angrep av ‘Den dype staten’, de virkelige herskerne i landet. Han avfyrte disse missilene mot en militær flyplass i Syria, sannsynligvis under press fra Den dype staten. Likevel informerte han syrerne, så lite skade ble gjort. De fleste flyene var allerede flyttet bort og halvparten av missilene nådde ikke engang målet. Neste dag var flyplassen igjen operativ.

Du er på ferie i Belgia. Dra du tilbake til Syria med et avslappet hjerte? Du har vært gjennom vanskelige tider.

I 2013 ble Qara tatt av en stor hær med titusenvis av terrorister. De gikk gjennom gatene og skjøt. Vi gjemte oss da i kjelleren av klosteret. Etter en uke ble området frigjort av den syriske hæren. De var bare 200 menn! De presset terroristene tilbake til Libanon, den ene gruppen etter den andre. Det var fordi terroristene ikke dannet en enhet. De kjempet mot hverandre. Likevel er det ingen menneskelig forklaring på hvorfor terroristene ikke tok klosteret da de ankom.

Var du ikke redd da?

De fleste av oss var ikke redde, selv i det øyeblikket vi trodde: ‘Vi er ferdige’. Vi hadde heller ikke tid til å bekymre oss, fordi det var barn, kvinner og funksjonshemmede vi måtte ta vare på. Det var til og med et barn som ble født mens vi gjemte oss. Alle var veldig bekymret for hverandre. Barna måtte holdes opptatte. Vi spilte spill, vi ba og sang. Etter noen dager, hadde vi ikke mer vann, bare melk, og på slutten av uka begynte det å snø. Det var begynnelsen på slutten av beleiringen.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s