Frigjøringsteologen Fader Miguel d’Escoto (1933-2017)

Fader Miguel d’Escoto Brockmann

Av Tortilla con Sal/ Internationalist 360

Fader Miguel d’Escoto Brockmann døde i går, i en alder av 84 år, etter et tilbakefall etter en vellykket behandling for slag tidligere i år. Hans død frarøver oss ledelsen og veiledningen av en av verdens store moralske ledere, en utrettelig fortaler for ikke-vold og fred. For alle som kjente ham personlig, var han et bestemt, kjærlig menneskelig nærvær. Han var selve innbegrepet av solidaritet og moralsk nestekjærlighet. Miguel hadde enorm ydmykhet og villighet til å tjene andre. Han var en stor lærer. Han lærte de rundt ham til ikke å være redd for å konfrontere og ta fatt i sine egne motsetninger, som han gjorde med sine egne, med strenghet, ærlighet, oppriktighet og humor.

Fader Miguel var en latinamerikansk fredsprofet inspirert av frihetsheltene Sandino og Bolívar, men også av Dorothy Day, Gandhi og Martin Luther King. Han var en kompromissløs anti-imperialist, og forsvarte lidenskapelig og uten å være redd for det uttrykk for uavhengighet så forskjellige som den cubanske revolusjonen, den libyske Jamahiriya og den islamske revolusjonen i Iran. Blant mange andre bemerkelsesverdige aspekter av livet hans, som hans sterke bidrag til moralsk filosofi og frigjøringsteologi, var Miguel utdannet sivilingeniør. Han var langt fra å være bare en drømmer, som hans imperialistiske motstandere så ofte stemplet ham.

Miguel var en handlingens mann, som oppfylte sitt religiøse kall gjennom et livsverk som prest i Maryknoll-bevegelsen. Etter sin ordinasjon i 1962, jobbet han med fattige familier i barrioene (slummene) i Santiago de Chile før han kom tilbake til Nicaragua ti år senere. Der etablerte han ingeniørstudier, for å bygge mer enn 600 hus i et innovativt gjenoppbyggingsarbeid i universitetsbyen León. De skulle skaffe nytt husly til familier som var blitt hjemløse i det ødeleggende jordskjelvet i Managua i 1972. I løpet av de samme årene, ble han en ledende forkjemper for frigjøringsteologi. Han gjorde sin tro om til handling, og fremmet aktiv ikke-voldelig motstand mot Somoza-diktaturet i Nicaragua.

Som han beskrev det i bønn, skrev han i 1984:

Å elske livet er å risikere det,
Å leve det fullt ut
Betyr å være alltid klar til
Å miste det,
Mens man vier det til solidaritet …

Da Sandinistenes revolusjon endelig beseiret Anastasio Somoza den 19. juli 1979, var Miguel d’Escotos moralske status og autoritet anerkjent internasjonalt. Han var et opplagt valg til Nicaraguas utenriksminister, en stilling han beholdt til 1990, gjennom alle årene med terrorkrig finansiert av USA.

Fader Miguel kom veldig tidlig under ubarmhjertig press fra Vatikanet. De ønsket han skulle gi opp hans regjeringsstilling. Da han nektet, i 1985, forbød de pavelige myndighetene ham å feire messe. For Miguel var dette forbudet et voldsomt angrep, som såret ham følelsesmessig i tretti år, til forbudet ble opphevet av pave Francis i 2014. Da han ble spurt hvorfor han nektet å gi etter for Vatikanet, svarte Miguel: «Det ville vært å forråde mitt folk, forråde deres legitime rettigheter og ambisjoner … det ville ha vært å forråde folks sandinistiske revolusjon, forråde alle våre helter og martyrer, Daniel [Ortega] og alle våre kamerater som er engasjert i kampen”.

Vanligvis uttrykte Fader Miguel denne identifikasjonen både gjennom fysisk handling og gjennom avgjørende og godt gjennomtenkte moralske og intellektuelle handlinger. Fysisk, fra 7. juli til 6. august 1985, på 40-årsjubileet for atombombingen i Hiroshima, holdt han en måned lang faste for å skape publisistet rundt Nicaraguas krav om fred og en slutt på terrorkrigen utført av USAs myndigheter. I februar 1986, organiserte han en fredsmarsj på over 300 km på 15 dager, der han fulgte 100 kristne aktivister mellom Jalapa på grensen mellom Nicaragua og Honduras, og Managua. Langs ruten, husker folk fremdeles den dag i dag hvordan de mottok de utmattede vandrerne, med Miguel blant dem. De hjalp ham, og pleide hans blodige føtter fulle av vannblemmer. De husker også hvordan Miguel og de andre deltagerne framsa inspirerende bønner og refleksjoner hver dag, og hvordan kirkehierarkiet stengte kirkene sine for marsjdeltagerne.

Miguel kombinerte sine åndelige handlinger på grasrota med strategien til hans utenrikspolitiske team, som med suksess avslørte USAs terroristaggresjon med en dom i Den internasjonale domstolen, en tidligere uhørt hendelse. Samtidig fremmet han den regionale fredsprosessen i Esquipulas. Kontrasten kunne ikke være større mellom denne ydmykheten, samt hans intellektuelle og moralske kraft i disse årene, og den innbilske dobbeltmoralen hos hans motstandere i USA og hans landsmenn som var alliert med USA. Hvis du spør hvor Miguel og hans team hentet de moralske ressursene for å forme den regionale fredsprosessen, har hans kollega og samtidige, historikeren Aldo Diaz Lacayo, forklart: «I Latin-Amerika ble fredskulturen født samtidig som uavhengigheten. Dette er ikke nytt i det hele tatt. Simon Bolivars største bekymring var fred.»

Aldo Lacayos bemerkninger gir en anelse om den grunnleggende rollen som fredsprosessen spilte for å danne kulturen som nå vises i Fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater. Nøkkelkomponentene var: Ingen tilstedeværelse av USA i prosessen, en formell institusjonell struktur og også en forpliktelse til både fred og forsøk på tettere integrasjon. Miguel d’Escoto og hans team var bevisste arvtagere etter ikke bare den nasjonale frigjøringshelten Sandino, men også hele Latin-Amerikas Simon Bolívar. Deres realistiske visjon så for seg et praktisk mål for ideene som ble senere ble gjort til virkelighet av Fidel og Hugo Chávez. Nicaraguas revolusjon var et viktig skritt for å hjelpe denne visjonen bli virkelighet.

Men for at Nicaragua kunne delta i frigjørelsen ledet av comandante Chavez, måtte Sandinist-partiet overleve 17 år med politisk opposisjon og interne splittelser. I løpet av den tiden var Miguel D’Escoto en av flere nøkkelpersoner som støttet Daniel Ortegas lederskap gjennom det ene brutale angrepet og tilbakeslaget etter det andre. Hans åndelige autoritet og intellektuelle styrke forsterket Daniel Ortegas forsvar av de sandinistiske kjerneprinsippene, mens han avslørte overfladiskheten og opportunismen hos Ortegas motstandere. Gjennom denne perioden stoppet Fader Miguel aldri med å jobbe med diplomati. Han bygget broer rundt om i verden, basert på ideene om fred, samarbeid og uavhengighet.

Så valget av ham som president for FNs 63. generalforsamling var helt naturlig, og han gjorde seg umiddelbart bemerket i sammenheng under den økonomiske krisen i 2008 og sammenbruddet av den bindende Kyoto-avtalen. Fader Miguel brakte sammen spesialister innen økonomi og andre fagområder for å formulere forslag om å reformere det internasjonale finansielle systemet. USA og stater alliert med dem, la ned veto mot dette initiativet. Tilsvarende, i 2009 så man Barack Obamas endelige svik av sin regjerings forpliktelse til et nytt forhold med Latin-Amerika og Karibia. Etter at oligarkiet i nabolandet Honduras hadde utført et kupp mot president Manuel Zelaya i juni 2009, fulgte Fader Miguel president Zelaya tilbake. Dette var et dristig, men veldig farlig, og til slutt mislykket, forsøk på å lande på flyplassen i Honduras sin hovedstad.

Bare to år senere forsøkte Miguel forgjeves å støtte Libyas Jamahiriya mot NATOs aggresjon. Gjennom denne perioden jobbet Fader Miguel med andre internasjonale statsmenn, som blant annet Bolivias Evo Morales, om en reform av FN og forsvaret av Moder Jord. Miguel d’Escoto ga aldri opp kampen for fred og rettferdighet. Han forblir nå og for alltid en profetisk skikkelse, verdig sine forgjengere som [Broder] Fray Montesinos. Miguel påkalte Montesinos med disse ordene til regjeringen og folket i USA: «Måtte Gud opplyse tankene deres, så forvirret av hat og grådighet, og la dere forbedre deres kriminelle utenrikspolitikk før det er for sent for verden, for Moder Jord og menneskeheten … «

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s