George Soros og farge-skjelettene i skapet

Denne typen ‘frivillige organisasjoner’ (eng: Non-Governmental Organisation), som vanligvis oversettes på denne bloggen som ‘ikke-statlige organisasjoner’, burdre egentlig kalles ‘pseudo-statlige organisasjoner’ eller rett og slett ‘statens forlengede arm’.

Slik er reklamen for denne typer organisajoner: unge engasjerte folk kjemper for en god sak. (bilde Open Society Foundation)

Av Mario Sommosa / Sputnik

Ikke-statlige organisasjoner (NGOer) er, i teorien, frie assosiasjoner av vanlige borgere som har lyst til å engasjere seg i samfunnet, for å hjelpe personer eller kampsaker som står overfor spesielle vanskeligheter.

Deres formål kan variere, fra rent «humanitært» til «kulturelt» og til og med «idrett», men det de har til felles er at de ikke virker for profitt og handler uavhengig av enhver stat.

Alt dette, sa vi, er i teorien, fordi det blir stadig tydeligere og mer hevet over enhver tvil at mange av dem virker helt i strid med disse prinsippene. Det er også mange her, faktisk, som er dannet av skruppelløse folk som bruker et «humanitært» dekke for å få indirekte økonomiske fordeler eller, i beste fall, for å nyte imaget som «altruist» (eller være i nærheten av altruister).

Selv deres uavhengighet fra myndighetene, som ligger i selve betegnelsen, er ofte ikke tilstede. De fungerer ofte som et kamuflasje for handlinger som faktisk er direkte styrt av myndighetene, men som de ikke ønsker å ta ansvar for. Det er særlig på grunn av dette at alle ikke-statlige organisasjoner, og spesielt de av utenlandsk opprinnelse, holdes under spesiell oppsikt eller er forbudt i enkelte stater.

De som jobber i disse organisasjonene er, i vanlig språkbruk, «frivillige», og dette begrepet skaper ideen om folk som vier hele eller deler av sin tid til den ikke-statlige organisasjonens tjeneste, uten å få noen lønn. Dette gjelder i noen sjeldne tilfeller, men dette er ikke en utbredt realitet. Det er ingenting galt med det, men det er greit å vite at selv om dette faktisk er frivillig arbeid, er det vanligvis betalt. Lønna er ofte latterlig lav for de yngre (eller for de sist innleide frivillige), det er sant. Men ledelsen har svært ofte lønninger som er sammenlignbare med vanlige bedriftsledere.

Et tilfelle av forvirring mellom altrusitiske formål og langt mer «verdslige» baktanker, er frivillige organisasjoner grunnlagt og finansiert av den amerikanske spekulanten George Soros, av ungarsk opprinnelse. Han er en person som ble beryktet i september 1992, da han var hovedpersonen i den såkalte «Svarte onsdagen» som tvang Den britiske sentralbanken til å devaluere pundet. I denne operasjonen klarte han å tjene en netto gevinst på nesten en milliard dollar.

Etter å ha studert ved London School of Economics, ble han i 1954 ansatt i den London-baserte banken Singer & Friedlander. Han startet så sin egen virksomhet og begynte en finansiell spekulasjon mot nasjonale valutaer. I 1992, rammet hans økonomiske fantasi også Italia. Han tvang oss til å forlate det europeiske monetære systemet og forårsaket landet et tap på 48 milliarder dollar fordi han shortet valutaen. På kort tid tjente han en enorm mengde lire. Uten tvil: hans «humanitære» følelser i disse transaksjonene var ikke så veldig opplagte, fordi hans rikdom vokste enormt på bekostning av alle borgerne som var ofre for spekulasjonene hans. Siden har han fortsatt å spekulere med sine perfide ferdigheter. Han spiller kortene sine dyktig, og fra tid til annen skaper han vanskeligheter i mange stater, noe som han personlig tjener stort på. I Indonesia er det avsagt en livstidsdom mot han. I Frankrike ble han bøtelagt 2,1 milliarder dollar.

For å «forskjønne» sitt image og gjøre ting uklart, begynte han snart å finansiere andre velkjent frivillige organisasjoner, som Amnesty International, Human Rights Watch, Center for Constitutional Rights, American Civil Liberties Union (ACLU), og så videre. Han har også opprettet sine egne frivillige organisasjoner, som tilsynelatende kjemper for migranter og menneskerettigheter. At politikken er en av hans foretrukne handlingsfelt, er meget tydelig. Han ga notorisk hundrevis av millioner dollar til det amerikanske Demokratiske partiet, for valgkampanjer.

Hans stiftelse Open Societies ble hacket for en stund siden. I de finansielle filene oppdaget de bidrag til valgkamper og organisasjoner med offisielt formål å beskytte menneskerettighetene i ulike land. Mange av bidragene fra ham ble oppdaget å ha som formål å politisk destabilisere regjeringene i landene hvor disse organisasjonene virker. Noen ganger tok de sikte på å skape økonomiske og finansielle forhold som deretter ville gjøre det mulig for hans finansvirksomhet å høste ytterligere fortjeneste forårsaket av katastrofene de hadde forårsaket.

For å finne ut hvem den virkelige George Soros er, passer ingenting bedre enn å lytte til hans egne ord. Man forstår også hva de ikke-statlige organisasjonene driver med, de som han opprettet eller finansierte. Da han ble intervjuet av CNN Live, innrømmet George Soros, faktisk, at han finansierte «revolusjonen» på Maidan-plassen i Ukraina for å «stimulere til etablering av en regjering vennlig mot USA». I det samme intervjuet hevdet han også å ha utført lignende operasjoner i Georgia, Kirgisia, Myanmar og Iran.

De som tviler på hans angivelige totale «mangel på egeninteresse» eller hans følelser av «kjærlighet» for menneskeheten, trenger bare å vite, hvis man ser litt, at hans Soros-stiftelse er en av de viktigste fremmerne av liberalisering av narkotika i verden.

 

Advertisements